Denne gangen har jeg snakket med journalist Christine Guldbrandsen. Hun ville vite litt om barn og skilsmisser, og hun stilte en del spørsmål jeg over hodet ikke klarte å svare på: Rett og slett fordi jeg er usikker på om det finnes gode svar. Helt spesifikt lurte hun på om det er et tidspunkt i barnets alder hvor det takler en skilsmisse på best mulig måte. Er det lurt å vente til barna blir eldre, skille seg så fort som mulig mens barna er små eller er det andre faktorer man bør tenke på dersom man vet at man går mot separasjon. Dessverre har jeg ingen veldig gode råd i denne sammenheng, men vi fikk likevel til en prat rundt tematikken. Ved skilsmisser er det mange hensyn å ta, og kanskje klarte vi å belyse noen av dem. Denne episoden inkluderer jeg i serien av episoder om familiepsykologi. Tema er familier i oppløsning: Hvordan håndtere en skilsmisse på best mulig måte? Hva skal man si til barna og finnes det egentlig et godt tidspunkt for en skilsmisse?
Christine Gulbrandsen lager en sak som skal publiseres i flere av de store avisene. Hun konsulterer flere fagfolk i prosessen, blant annet Frode Thuen som er en dyktig og kjent psykolog med stor kompetanse på parforhold. Jeg synes artikkelen ble god, og her kan du lese det hun skrev etter at hun hadde studert “den gode skilsmissen”:
“Lykkelig skilt”
– For barn vil det aldri være noe helt riktig tidspunkt at foreldrene skiller seg, så det er ikke noen fasit på når det er best eller verst at foreldrene går fra hverandre, sier skilsmisse-coach Lise Strandvik, og forfatter av boken Lykkelig Skilt.
Omtrent halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse, ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå. I fjor var det 20 949 par som giftet seg, mens 10 630 tok ut separasjon og 9545 skilte seg.
– En typisk tabbe mange gjør er å si til seg selv at de bare skal vente til ferien er slutt, til året er omme, til barnet er så og så gammelt eller til noen andre ytre faktorer faller på plass, fortsetter hun. Men Strandvik har ikke noen tro på slik utsettelsesstrategi. Har man først bestemt seg for å gå fra hverandre, er bedre å bare sette i gang med prosessene og komme seg gjennom det.
– Jeg er også skeptisk til å utsette en forestående skilsmisse, bare for barnas skyld.
Hun tror nemlig barna vil merke det – og føle at de må ta rollen som limet i foreldrenes forhold.
– Men det er ikke deres jobb. Det kan fort bli en byrde, og det er ikke sunt for barna.
Bra og dårlig måter å takle skilsmissen på
Psykolog Sondre Risholm Liverød, som står bak webpsykologen.no, er i utgangspunktet skeptisk til å holde ut i samlivet til barna er ute av redet. Likevel tror han det kan fungere for noen familier, men da under visse forutsetninger.
– Det kommer an på hvor god man er til å ventilere for følelser underveis. Klarer man å uttrykke irritasjon uten å «forgifte» familiesystemet, være rause med hverandre og samarbeide som gode kollegaer, kan det gå fint. Men det er nok de færreste som klarer det, for det er sjelden at to som vurderer skilsmisse er så nære hverandre og gode til å samarbeide, at det blir en gunstig løsning over tid, sier Liverød, som også jobber som terapeut for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus.
Dersom man stadig hakker på hverandre, krangler eller opplever at det er en trykket, dårlig stemning i hjemmet, tror han det vil være bedre for barna at de voksne splitter opp.
– Bedre med to trygge baser enn et utrygt hjem, sier han.
Det samme hevder psykolog Frode Thuen, professor ved Høgskolen på Vestlandet. Han viser til forskning som har funnet at barn har en tendens til å lide under foreldres dårlige samlivskvalitet, men at et brudd kan øke den psykiske helsen deres, og derfor være bra.
– Men samtidig, forskning viser også at dersom fasade-forholdet er relativt stabilt, hvor mor og far samarbeider godt, og barna ikke ser tydelige tegn på at foreldrene har det vanskelig, så kan en skilsmisse ha motsatt effekt og skape problemer for barna.
Når er barna store nok til å forstå
I likhet med Strandvik tror heller ikke Liverød at det finnes noen svar på når det er best eller verst for barn og ungdom at foreldrene skiller seg. Han forklarer at hvordan barna forstår og takler skilsmissen, er avhengig av deres mentale kapasitet, noe som til en viss grad handler om alder. Det er lett for barn å føle seg «skyldige» i familieproblemer, og da er det viktig å snakke med dem. Før barn er 7 år gamle har de i liten grad et utviklet konsept om egne følelser og tanker. Mellom 7 og 13 utvikles evnen til å forstå bevegelser i sitt eget «mentale liv», og da er de mer tilgjengelige for samtaler som kan plassere tanker og følelser knyttet til familiens utfordringer.
– Skiller man seg når barna er veldig små, kan man tenke seg at det kan gjøre ting litt lettere, i og med at de da ikke har noen minner om å ha levd sammen med begge foreldrene. Men det finnes ikke noe forskning som bekrefter eller avkrefter at disse barna klarer seg bedre etter skilsmissen enn eldre barn, sier Liverød.
Når et barn er syv år eller eldre, er barnet i stand til å tenke egne tanker, overvåke sin egen sinnsstemning og uttrykke hva han eller hun føler. Det kan være en fordel i en skilsmisse-situasjon.
– Ja, for mange barn i denne aldersgruppen vil helt automatisk føle skyld når foreldrene går fra hverandre. Men dersom foreldre er flinke til å snakke med dem og fortelle dem at det ikke er deres skyld, vil de kunne avverge at en skyldfølelse får satt seg i dem og prege dem.
Selv om barna trenger innsyn i det som skjer via en åpen dialog med foreldrene, må de voksne samtidig passe på at en slik åpenhet ikke overfører en følelsesmessig byrde på barna. Liverød presiserer at de voksne ikke bør bruke barna som samtalepartnere, i håp om å få støtte eller få bearbeidet sine egne emosjonelle problemer gjennom dem.
-Noen skryter av et veldig åpent forhold til sine barn, men forholdet til barna skal ikke være en likestilt relasjon. Voksne mennesker må ha andre voksne mennesker som kanal for regulering av følelser og bekymringer.
Klarer du å se barnas behov?
Når et barn når puberteten, skjer det store forandringer både på utsiden og innsiden av barnet. For noen går dette helt greit, for andre kan det være vanskelig. En skilsmisse på toppen av dette, kan være ekstra utfordrende.
– For en ungdom som sliter med å prosesserer alle hormoner og endringer som skjer i kropp og sinn, vil det kanskje være ekstra belastende å oppleve at hjemmet går i oppløsning samtidig. En slik person kan være ekstra sårbar for foreldrenes skilsmisse, og noen vil nok oppleve det som fritt fall, beskriver Liverød.
Det avgjørende da, og i alle skilsmisser der barn er involvert, blir hvorvidt foreldrene klarer å se barna sine, og makter å sette deres behov foran sine egne, mener Thuen.
– Det kan være vanskelig siden det ofte er mye såre følelser i skilsmissen. Kanskje den ene parten føler seg forlatt, og det å da løfte seg ut av følelsene sine og se barnas behov, kan være utfordrende. Men det må til. Så i stedet for å fokusere på når det er best eller verst for barnet at foreldrene skiller seg, er det nok heller bedre å innse at det finnes bra og dårlige måter for foreldre å takle skilsmisse på, sier psykologen.
Ikke nødvendigvis bra å være bestevenner etter bruddet
Thuen synes også det er viktig å få frem at det ikke nødvendigvis bør være et ideal at foreldre som skiller seg, går ut av ekteskapet som kjempegode venner. Han tror ikke det alltid er til barnets beste. Han tror heller ikke det er spesielt gunstig at begge foreldre skal fortsette å være med på alle fellesaktiviteter, som om alt var som før.
– De minste barna vil nok fort kunne lurte på hvorfor ikke mamma og pappa kan fortsette å være kjærester når de er så gode venner, og det kan fort skape et gjenforeningshåp hos barna, sier han og forklarer at problemet med urealistiske forhåpninger, er at de kan gi falske håp og stadige skuffelser. Da er det bedre at barna innfinner seg med situasjonen, og forstår at det ikke blir noen gjenforening.
– Men samtidig er det jo veldig bra for barna at de skilte foreldrene kan samarbeide, ha en OK dialog og klare å få til gode prosesser rundt ting som skal avklares underveis i foreldreskapet, understreker han.
Rydd opp på innsiden
Skilsmisse-coach Strandvik forteller at hennes misjon er å lære folk til å rydde opp på innsiden, i sine tanker og følelser, før de forteller partneren at de ønsker skilsmisse. Det samme gjelder før man snakker med barna om samlivsbruddet familien står foran.
– Jeg tror det er viktig å jobbe seg gjennom sine følelser av sorg, skuffelse, bitterhet og frykt, før man forteller barna at man har planer om å skilles. For det er ingen god ide å bare kaste seg ut i det og ta det som det kommer. Barna er det svakeste ledd, og det er gjerne dem det går tøffest ut over dersom man ikke har gjort den indre ryddejobben grundig i forkant.
Hun advarer mot å ta for lett på hvor vanskelig det kan være å gå gjennom en skilsmisse.
– Det nytter ikke å tenke at man bare skal bite tennene sammen. Man må se seg selv, sine behov og lære å ta godt vare på seg selv. For klarer man ikke å passe på seg selv, blir det vanskelig å gi barna det de trenger.
Det er umulig å styre hva partneren føler eller tenker, men du kan styre, eller kan lære å styre, hva du selv føler, mener hun.
– Det er en stor avgjørelse å flytte fra hverandre, og det er mange følelser som dukker opp i forbindelse med en skilsmisse. Ofte skal man ta et oppgjør med sin barndom, fordi det er gjerne sårene man ble påført som barn, som gjør at man ble sammen med en man ikke passer sammen med, eller ikke får det til i kjærlighetslivet. Og vi må lære av våre feil, før vi er klare til å gå videre, råder hun.
