Noen mennesker knytter følelsen av egenverdi, indre fred og lykke opp mot prestasjoner. Da risikerer man at livet blir et pliktløp preget av et ustanselig press for å være god nok – På livets tredemølle uten pause. I dagens episode skal jeg innlede med noen tanker om perfeksjonisme, stress, krav og press. Dette er også en episode som skriver seg inn i serien om selvmord. Selv om mange menneske føler seg både presset og stresset, er det ikke nødvendigvis en mentalitet som ansporer til selvmord, men det kan representere en risikofaktor. I følge teoretikerne bak den såkalte skjematerapien, Young og Klosko, kan mennesker som føler et kronisk jag etter å prestere perfekt, være i faresonen for en rekke stressrelaterte sykdommer, samtidig som de selv er oppmerksomme på en forhøyet selvmordsrisiko i denne gruppen. Dagens episode innleder med en del refleksjoner rundt en galopperende mentalitet som gjør livet anstrengende, og deretter skal jeg spille av en liten vignett fra et foredrag jeg hold ti 2013 om denne tematikken.
På en siden som heter utdanningsnytt.no kan vi lese at en forskerved Oslo Met er bekymret for unge mennesker som føler seg overveldet av skole på grunn av skyhøye krav og forventninger til seg selv. Overskriften lyder som følger «Skolepress og tress øker, særlig blant jenter».
«– Dagens unge forventer å lykkes på flere områder samtidig. Noen er så opptatt av skoleprestasjoner, utseende og kropp at de blir syke, flest av dem er jenter, sier forsker Anders Bakken ved Oslo Met
Du må gjøre det bra på skolen, se bra ut og ha en fin kropp, være en god venn og være sunn. Det handler også om anerkjennelse på sosiale medier.
– Det er fint med en ungdomsgenerasjon som vil noe, men på den annen siden kan presset bli så stort at det blir vanskelig å håndtere, sa forsker Anders Bakken ved Oslo Met da han innledet på Utdanningsforbundets seminar om skolepress og stress under Arendalsuka.
Bakken viste til at merkelappen «generasjon prestasjon» brukes på dagens unge. Det er snakk om den flinke, aktive og veltilpassede ungdomsgenerasjonen som vokser opp nå.
Stor variasjon i opplevelsen av stress
I Ungdata 2018 har vi spurt 150.000 ungdommer om hvor mye press de opplever i hverdagen og på hvilke områder. Svaret er at det er stor variasjon, men der ungdommene opplever størst press, er knyttet til å gjøre det godt på skolen.
– Blant jenter opplever en tredjedel skolestress svært ofte. En tredjedel opplever det ofte, og en tredjedel opplever det av og til. Blant guttene opplever en tredjedel stress ofte eller svært ofte.
Stressnivået øker fra 8. til 10. trinn. Så går det litt ned for deretter å øke igjen på videregående. Det ser ut til at stressnivået øker mye når det nærmer seg noe avsluttende, forklarte Bakken.»
I to tidligere episoder har jeg snakket om hvordan mange mennesker i vår kultur ikke klarer å nyte livet, men lever under en konstant følelse av press. Det var tilbake i episoden som heter «Nyttårsforsetter og perfeksjonisme» og episoden som heter «Perfeksjonistisk og selvkritisk» Her presenterte jeg perfeksjonisme som en destruktiv og misforstått livsfilosofi. Med en slik holdning til livet er det gjennom prestasjoner man føler seg verdifull, og symptomene er blant annet tvang, perfeksjonisme og arbeidsnarkomani. I denne episoden skal vi undersøke den samme problemstillingen og se hvordan et liv preget av ubønnhørlige krav til egen innsats genererer enorme mengder stress, frarøver oss livskvalitet og i verste fall leder oss mot selvmordstanker som den eneste utsikten til en pause fra livets tredemølle.
Mot slutten av denne episoden (som du altså kan høre i avspilleren øverst i artikkelen) snakker jeg om en pasient jeg hadde i terapi som bestemte seg for å dø. Hun var utslitt av en utrettelig selvkritisk holdning, ubønnhørlige krav til egen innsats og all verdens smerter forbundet med stress og konstant frustrasjon. Ingenting var godt nok for henne og hun kunne ikke fri seg fra tanken om at hun hele tiden måtte prestere litt bedre, jobbe litt hardere og klarer litt mer for å finne den roen hun hadde sårt behov for. Til slutt orket hun ikke mer, og siden hun ikke klarte å være perfekt i forhold til egne standarder, orket hun ikke å leve i det hele tatt. Hun bestemte seg for å ta sitt eget liv, og i det hun tok denne beslutningen, opplevde hun en dyp og inderlig fred. Hun lå på sengen og følte seg totalt avslappet, en følelse hun ikke hadde hatt på mangfoldige år. Hun overlevde selvmordsforsøket og noen uker senere forteller hun meg om de to beste timene hun har hatt i hele sitt liv. Det var de to timene da hun ga slipp på alt og fant hvile fordi livet var ved veis ende. Hun var likevel ikke ved veis ende, og den freden hun opplevde i disse to timene var ikke i døden, men i livet. Det gav henne håp om at hun kanskje kunne finne tilbake til denne fredfulle følelsen uten å ta sitt eget liv. Vi arbeidet med forståelse for hennes negative leveregler og tankemønstre som koblet hennes egen verdi til prestasjoner. I tillegg jobbet hun systematisk med mindfulness meditasjon som supplement til den psykoterapeutiske prosessen. I mindfulness lærte hun seg å gi slipp, la gå og finne tilbake til øyeblikket. Hun oppdaget hvordan tankene hele tiden pisket henne fremover i livet og dermed sørget for at hun aldri var til stede i nuet. Hun opplevde ikke livet som annet en bekymring for fremtiden. Ethvert øyeblikk var farget av anstrengte tanker om alt hun skulle klare i morgen, og til sin forferdelse innså hun hvordan disse tankemønstrene la beslag på følelsene og ethvert tilløp til livskvalitet og glede. Gjennom mental trening og mindfulness klarte hun å frede noen øyeblikk fra tankenes tyranni, og her åpnet det seg en liten pause hver dag. Denne pausen utvidet hun fra uke til uke, og meditasjon ble en viktig del av hennes livspraksis. Terapi med fokus på introspektiv selvforståelse i kombinasjon med meditasjon klarte å endre hennes fokus. Langsomt etablerte det seg en slags ny holdning til livet hvor det var mulig å hvile og føle glede uten å være best, ha full kontroll, prestere perfekt eller fungere som superkvinne.
Slike fortellinger viser oss at det er mulig å forandre livet ved å endre fokus, og mindfulness kan være et viktig verktøy i en slik prosess. Er du mer interessert i mindfulness, anbefaler jeg min samleside som kalles Lær deg mindfulness her på WebPsykologen.no. Du finner linken til denne siden i sidebar. I denne episoden har jeg også fokusert på såkalte negative leveregler. En negativ leveregel er et mønster som utvikler seg fra tidlig alder og får gjenklang gjennom hele livet. Det er som om våre tidligste erfaringer på sett og vis blir toneangivende for vår videre livsførsel. I verste fall lever med svært negative leveregler som påvirker måten vi tenker, føler og handler på. Teoretikerne bak ideen om negative leveregler har definert og beskrevet et tiltalls negative livsmønstre. Er du mer interessert i leveregelpsykologi, kan du sjekke ut den såkalte ”selvhjelpstest” med fokus på å kartlegge eventuelle negative leveregler i ditt eget liv inne på webpsykologen.no. Inne på siden finner du en link i sidebar med den litt misvisende tittelen «personlighetstest».
Selvmord er også noe jeg har skrevet mye om på webpsykologen, og du finner alle våre artikler om dette tema under kategorien Selvmord.
