#25 – Trenger livet en mening?

– Og i så fall: Hva er meningen med livet?

Det er et av disse spørsmålene som på én gang kan høres enormt høytidelig og nesten litt komisk ut. Kanskje fordi spørsmålet er så stort at det nesten er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Er meningen med livet noe vi skal finne, som om den allerede ligger der og venter på oss? Er den gitt av Gud? Eller er mening snarere noe vi mennesker skaper gjennom relasjoner, kjærlighet, ansvar, arbeid, tilhørighet og de fortellingene vi lager om våre egne liv?

Det var utgangspunktet da jeg igjen møtte min gamle samtalepartner og venn Rune Tobiassen, tidligere pastor og nå leder i Tro & Medier. Vi har jo gjennom flere år tidligere forsøkte å undersøke de store spørsmålene fra to ganske forskjellige ståsteder. Rune kommer fra den kristne tradisjonen, mens jeg møter spørsmålene som psykolog og fra et sekulært og agnostisk ståsted. Og akkurat når temaet er meningen med livet, blir denne forskjellen ganske interessant. For dersom man tror på Gud, kan man også tenke seg at menneskelivet inngår i en større sammenheng og at meningen på et eller annet vis eksisterer forut for oss. Fra et sekulært psykologisk perspektiv er det ikke like opplagt. Kanskje må meningen snarere oppstå mellom oss – i det vi elsker, bygger, kjemper for, engasjerer oss i og tar ansvar for.

Det er veldig lenge siden Rune og jeg har snakket sammen, og da var det ekstra hyggelig å treffe ham under den såkalte skepsisuka. Denne samtalen du snart skal få høre, fant nemlig sted under Skepsisuka, arrangert av den kristne studentorganisasjonen Laget. Vi befinner oss på BARE Studenthus midt i Kristiansand sentrum – i bygningen mange kristiansandere vil huske som det gamle kunstmuseet. Et sted som tidligere huset kunst, og som nå har fått nytt liv som møteplass for byens studenter. Det er egentlig en ganske passende ramme for en samtale om de store spørsmålene.

Vi hadde også med oss en ordstyrer som forsøkte å holde både pastoren og psykologen noenlunde på sporet, og samtalen beveget seg etter hvert mellom tro, psykologi, døden, lykke, lidelse, mål og mening.

For kanskje er ikke det mest interessante spørsmålet bare hva meningen med livet er, men hva vi egentlig mener når vi bruker ordet mening. Må livet ha et overordnet formål for å være meningsfullt? Kan et liv uten Gud være like rikt på mening? Og hva skjer når vi lever i en kultur hvor nesten alt skal måles, optimaliseres og brukes som middel for å oppnå noe annet? Kan det hende at noen av de mest meningsfulle øyeblikkene nettopp er de øyeblikkene som ikke skal føre til noe – en samtale, en lek, en forelskelse, en tur, musikk eller bare det å være sammen med et annet menneske?

Det er omtrent der vi begynner. Og denne episoden postes som episode 25 på podcasten «Pastoren og Psykologen», men jeg poster den også som en ekstra episode på min egen psykologipodcast SinnSyn. Så dette hører du da enten på «Pastoren og Psykologen» eller på «SinnSyn». Hensikten med det er jo å gjøre deg oppmerksom på begge podcastene. De er litt forskjellige, men de er også litt like ettersom de graver seg ned i eksistensielle spørsmål, psykologi og det å være menneske mellom tro og tvil.

Velkommen til en ny episode av Pastoren og Psykologen og eller velkommen til en ekstra episode på SinnSyn – og et nytt møte mellom Rune Tobiassen og meg meg selv, Sondre Risholm Liverød.