Psykologiprofessor, Paul Ekman, er en av verdens ledende forskere på følelser. Ekman er spesielt opptatt av hvordan våre følelsesmessige reaksjoner synes i ansiktet. Når folk bevisst prøver å skjule sine følelser (eller ubevisst undertrykker sine følelser), vil det oppstå et ansiktsuttrykk som ”avslører” følelsen i et veldig kort øyeblikk (1/15 til 1/25 av et sekund). Dette er usynlig for de fleste, men tilgjengelig for den oppmerksomme. Noen mennesker et spesielt gode til å oppfatte disse mikrouttrykkene som ”avslører” det emosjonelle klima i en situasjon. De kan ikke alltid begrunne sine fornemmelser på en rasjonell måte, men har likevel lagt merke til en følelse og en stemning på et subtilt nivå, og kaller det gjerne for magefølelse. De har altså oppfattet situasjonen på en ganske korrekt måte uten å koble inn analyse og refleksjon.
Når det dreier seg om mellommenneskelige situasjoner, viser det seg at de med høy emosjonell intelligens stort sett kan stole på sin magefølelse. Ekman har testet tusenvis av mennesker, og han vet at de som er gode til å gjenkjenne subtile følelser i ansiktene, er mer åpne for nye opplevelser, mer interessert i omverdenen, tryggere på seg selv og mer nysgjerrige. For disse kan magefølelsen være et nyttig navigasjonsverktøy. Deres innarbeidede kategorier, som styrer automatiske reaksjoner, er på sett og vis romsligere og mindre beheftet med stereotyp kategorisering og fordommer. Siden de gjennomgående er forholdsvis trygge på seg selv, er heller ikke deres fortolkninger forkludret av frykt. Det er slike egenskaper man ofte sikter til når man snakker om en «mindful person».
Ekmans studier har vist at mennesker som har lang erfaring med meditasjon er mye bedre enn andre til å lese de følelsesmessige aspektene ved en situasjon. De som mediterer har gjerne kultivert sitt eget følelsesliv gjennom meditasjonsøvelser og har opparbeidet seg en god indre balanse. Med god kjennskap til egne følelser har de også gode forutsetninger for empatisk innlevelse i andre. Ekman sine studier viser at de med lang meditasjonserfaring skårer mye høyere enn politifolk, advokater, psykiatere, tollere, dommere og Secrete Service agenter når det gjelder å gjenkjenne følelser i ansiktet. Disse yrkesgruppene lever av å lese andres mennesker, men likevel skårer de i gjennomsnitt lavere enn mennesker med lengre meditasjonserfaring. Med andre ord er meditasjon en praksis som styrker evnen til å oppfatte subtile tegn på hva andre mennesker føler. En slik kompetanse er mellommenneskelig verdifull, og som nevnt assosieres det både med emosjonell og sosial intelligens.
Mindfulness er som kjent en samlebetegnelse på en rekke meditasjonsteknikker som har helsebringende effekter dersom det praktiserer jevnlig over tid.
Mindfulness handler om å observere sitt indre liv uten å fanges av det som dukker opp i bevisstheten. Istedenfor å la seg diktere av tanker og følelser, skal man trene på å hvile som en observatør. Man skifter posisjon fra «ubevisst offer» for sitt indre liv til en mer nøytral observatør av det som foregår på innsiden. På sett og vis kan det sammenlignes med den holdningen en forsker har til sitt forskningsobjekt. Det handler om å studere tingene så lenge og så nøytralt som mulig for å oppdage hvordan ting henger sammen. I mindfulness er man litt forsker i sitt eget indre liv, og det gir gradvis en større kompetanse på egne følelser, tankerekker og reaksjonsmønster. Dette vil i neste omgang skape mer rom i oss selv til å håndtere våre reaksjoner i møte med livets utfordringer på en adekvat måte. Det er også denne «psykologiske ekspertisen» som er utgangspunktet for empatisk innlevelse i andre.
I dagens episode skal du få være med tilbake i biblioterapi. Du hører meg reflektere rundt menneskers empatiske evner. Hva vil de si å være mindful, emosjonelt intelligent og empatisk? Er empati en utelukkende positiv egenskap, eller er dette også et slags emosjonelt navigasjonssystem som kan være feiljustert? Hvis du lurer på om du kan karakteriseres som en empatisk person, finnes det en test du kan ta i sidebar på WebPsykologen underover skriften “Hvor empatisk er du?“. Den gir deg ikke et entydig svar på kvaliteten av dine empatiske evner, men den sier noe om hvor god du er til å lese følelser i andres ansikt. Den er litt gøy, selv om den ikke må tillegges alt for mye vekt.
Før vi drar igang med dagens hovedsegment, som også er delvis basert på boka til Paul Bloom, «Against empathy», skal du få høre litt hva den fremragende og intellektuelt oppegående norske komikeren, Dag Sørås, tenkte da han leste «Against Empathy». Det er hentet fra showet hans, «Emokrati», fra 2018, og dersom du vil høre hele showet, er det tilgjengelig på Youtube. Ett av poengene i dagens episode, og hovedpoenget til Dag Sørås, er at empati ikke nødvendigvis er så prisverdig som man forestiller seg. Er egentlig mye empati kjennetegnet på en moralsk høyverdig og altruistisk person, eller er det egentlig et karakteristisk trekk hos egoister. Er de empatiske menneskene egentlig selvsentrerte empati-egoister?
Vil du har mer SinnSyn hver måned kan du gå til min Patreon-side. Her finner du over hundre poster med eksklusivt materiale. Her er det flere episoder av SinnSyn, mentale øvelser, masse videomateriale og jeg leser bøkene mine, kapittel for kapittel, slik at Patreon til slutt huser lydbokversjonen av mine tre bøker. Hvis du finner verdi her på SinnSyn, vil ha mer SinnSyn hver måned, og har lyst til å støtte prosjektet, slik at jeg kan holde hjula i gang her på podcasten, er et abonnement på Patreon av stor betydning for dette prosjektet. Du kan selv velge beløp per måned, og beløpet vil altså gi deg et medlemskap på mitt såkalte mentale treningsstudio. Jeg vil også benytte anledningen til å takke alle dere som allerede er Patreon supportere. Det er lyttere som dere som sørger for at lysene er på her inne på SinnSyn uke etter uke, måned etter måned, år etter år. Det er kostnadskrevende på mange måter å drive denne podcasten, men jeg elsker å gjøre det, og med støtte fra Patreon-lyttere kan jeg prioritere SinnSyn hver uke! Tusen takk for det!
Før jeg avslutter episoden, skal du få en klok definisjon på empati fra en ledende amerikansk professor, Brené Brown. Her presenterer hun fire fasetter ved empati, og som vanlig serverer hun dette med innsikt og tyngde. Jeg anbefaler dere å sjekke ut Brené Brown, enten på Youtube, Tedtalks, hennes egen podcast eller noen av bøkene hun har skrevet. Dette er en dame med integritet og en vanvittig god formidlingsevne.
