Narsissister har en fremtredende plass i vår kollektive fantasi, og merkelappen «narsissist» er mye brukt for å referere til mennesker som virker høye på seg selv. Det regjerer også en antakelse om at narsissisme øker rundt om i verden, spesielt blant unge mennesker, selv om det meste av psykologisk forskning ikke støtter den oppfatningen.
Narsissisme er best forstått på et spekter. Egenskapen er normalt fordelt i befolkningen, men de som er overdrevet opptatt av seg selv, har lite empati og utnytter andre til egen fordel, og dermed kvalifiserer for en type personlighetsforstyrrelse i det narsissistiske spekteret, regner man med er rundt 0,6 % av den norske befolkningen.
I dagens episode skal jeg dykke ned i narsissisme og basere meg på boken til Craig Malkin fra 2015 som heter Rethinking Narcissism. Den gir noen interessante perspektiver på det vi vanligvis forstår som arroganse eller forfengelighet. Boken plasserer narsissisme både historisk og kulturelt, og forklarer spekteret av narsissisme og dets forskjellige former. Boken gir også nyttige strategier for å gjenkjenne og håndtere narsissistene du kanskje kjenner. Å være overdrevet selvopptatt er selvfølgelig ikke en modus hvor man skaper den beste kontakten med andre mennesker og lever et optimalt sosialt og sivilisert liv, men å mangle tro på seg selv, og i verste fall ikke like eller «elske» seg selv over hodet, er også en uhyre vanskelig posisjon. Dermed er det nok best å elske seg selv sånne pass.
Som sagt tenker vi stort sett på narsissisme som et negativt begrep, men mangel på narsissisme er også problematisk. Det kjedelige og vanligste svaret på de fleste psykologiske spørsmål er altså at en god balanse trolig borger for det beste livet. På en skala fra 0 til 10, vil de som ligger på midten mellom 4 og 6, trolig ha det best. De er fornøyde med seg selv, tror på seg selv og har dermed initiativ til å foredle sine egenskaper og føle seg spesielle nok til å delta aktivt i møte med andre, men de er ikke så opptatt av egen fortreffelighet at de mangler evnen til å se, inkludere og regne med andre mennesker. De liker seg selv og de liker andre.
Mennesker som skårer noe høyere kan oppfattes som svært sjarmerende, spesielt ved det første møtet, men fremstår til slutt som forfengelige. Slike individer kan ha vanskelige eller stressende personlige relasjoner, men fortsatt ha en grunnleggende sunn personlighet. De som ligger litt under midten på denne skalaen, har ofte lav selvtillit og lite tro på egen verdi, noe som også forkludrer både livsprosjekter og relasjoner til andre mennesker.
Dette er tema for denne episoden her på SinnSyn. Er du blant de som synes tematikken er interessant, og gjerne vil høre mer, har jeg laget en episode til om narsissisme på min Patreon-konto. På Patreon kan du abonnere på SinnSyns mentale treningsstudio, og som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning, masse videoforedrag og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i narsissismens psykologi, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #72 – Elsk deg selv sånn passe. Eller du kan se min miniserie i tre deler (et videoforedrag) som jeg rett og slett bare har kalt «narsissisme». Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon. Nå skal vi inn i narsissismen skjøre landskap.
