#47 – Mannefall

Menn dør hyppigere enn kvinner av de fleste sykdommer. Mange menn lever alene, uten familie - med massive helseplager. Hvorfor?

Hør episoden her

Alan White, ved Leeds Metropolitan University i England, er professor i menns helse, og den første av sitt slag i verden. Til den nordiske konferansen om “Menns sunnhet og helse i et likestillingsperspektiv”, hadde han med data fra 44 land om sykdom og dødsårsaker blant unge menn og kvinner (15-44 år).
Alle vestlige land har en ting til felles: menn har betydelig høyere dødelighet enn jevnaldrende kvinner, særlig før de når midten av førtiårene. Det er omtrent dobbelt så stor sjanse for at en ung mann skal dø, som at en ung kvinne skal dø. Og den gjennomsnittlige levealderen for menn er langt lavere enn hos kvinner. I de nordiske landene dør 2/3 av mennene før de har fylt 75 år, mens 2/3 av kvinnene dør etter fylte 75 år.
Men det er også ganske store forskjeller de nordiske landene imellom. Det gjelder både hvor lenge folk lever, og hva de dør av. Finske menn i alderen 15-44 år dør først og fremst i ulykker, selvmord og av andre selvpåførte skader. Blant norske menn i alderen 35-44 år er kreft og hjerte- og karsykdommer vanligste dødsårsak. Mens det blant de aller yngste, 15-24 år, handler mye om ulykker og selvmord – også blant norske menn.
Selvmordsraten er høyere blant menn enn blant kvinner i de fleste land. Som regel er det godt over 400 menn som tar sitt eget liv hvert året her i Norge, og det er som regel også flere enn dem som dør i trafikkulykker. Det er tragisk, og man tenker at det handler om underliggende depresjoner og psykiske plager.
Likevel er det kvinner som får diagnosen deprimert. I Danmark har dobbelt så mange kvinner som menn denne diagnosen. Det fortalte Svend Åge Madsen, som er sjefspsykolog ved Rikshospitalet i København. Han mener det lave antallet menn med diagnose, kan ha sammenheng med at tegn på depressivitet er mer knyttet til det feminine enn det maskuline; symptomer som rådvillhet, manglende konsentrasjonsevne, selvbebreidelse og skyldfølelse. Mens mer maskuline måter å reagere på ikke gjenkjennes som depressivitet; sinne, aggressivitet, manglende impulskontroll, misbruk og rastløshet.
Posttraumatisk stressyndrom (PTSD) er en sykdom som har røtter tilbake til granatsjokkene fra 1.verdenskrig.
– Men i dag er det dobbelt så mange kvinner som menn, som har denne diagnosen. Når det blir en psykisk diagnose, er det kvinner som får den, sa Madsen.
– Det som blant kvinner defineres som en sykdom, betraktes som dårlig oppførsel blant menn.
– Hvis det var slik at menns lave levealder kun var et spørsmål om biologi alene, ville det vært likt fra land til land.
– Når det ikke er likt, er det en pekepinn om at sosiale og kulturelle forhold har betydning.
Hvilke sosiale og kulturelle forhold dreier det seg så om? White var blant annet opptatt av at menn oppsøker lege seinere og i mindre grad enn det kvinner gjør. For å illustrere dette viste han til forekomsten av kreft blant unge.
Det er flere unge kvinner enn unge menn som utvikler kreft. Men hvis man holder de kjønnspesifikke formene utenfor, slik som brystkreft og prostatakreft, er det flest menn som rammes av sykdommen. Tall fra England viser dessuten at når det for eksempel gjelder hudkreft, er det en større andel av mennene som utvikler sykdommen som dør, enn det er blant kvinner.
– Noe som antakelig skyldes at menn kommer for seint til behandling i følge White.
Svend Åge Madsen bekreftet dette inntrykket.
– Danske menn kommer for sent til legen. De fleste danske menn mener de har god helse, og de bedømmer sin egen helse som bedre enn andres. Men de fyller opp sykehussengene når de blir eldre, sa han.
Den danske mannen har samme tendens til å dø tidlig som andre nordiske menn.
– Det er dobbelt så stor sjanse for en mann å dø brått enn for en kvinne, og slik er det gjennom hele livet. Dessuten er det få danske menn som blir veldig gamle. Gruppen dansker over 100 år er blitt 25 ganger større siden 1950-tallet, men blant disse er det nesten ingen menn.
Madsen mener en forklaring er at menn tar større sjanser, både i arbeidstida og på fritida. I tillegg reagerer de seinere på symptomer på sykdom, og de bruker allmennpraktiserende leger mindre.
– De har en barriere mot å søke hjelp, som blant annet handler om motstand mot å bli kontrollert av andre, og ønsket om å selv fatte beslutningene. Men det handler også om en tendens til å bagatellisere problemer, og ønske om å holde avstand til andre. Når de først oppsøker legen, skylder de på at det var kona som sendte dem.
– I samtaler med mannlige pasienter framgår det at de føler stort ansvar for familien og for arbeidsplassen der de jobber. Samtidig vil de helst ikke bekymre seg, og de vil fokusere på håpet. De vil ha konkrete råd, ikke hjelp. Og de vil styre selv, påpekte Svend Åge Madsen.
Simon Sjørup, som er forsker ved Syddansk universitet, har skrevet doktoravhandling om menn, helse og sykdom. Han fortalte at menn ofte har et distansert forhold til sykdom, og at denne distanseringen skjer både sosialt, verbalt og mentalt.
– Men menn kan snakke om sykdom. Og utsagnet «menn er ikke gode på følelser» er ikke uten videre sant. Det handler mest om anledning, og om at menn må gis rom for å snakke. Og visst kan menn håndtere følelser. Bare sjekk en fotballkamp, og alt temperamentet som kan være involvert i den forbindelse. Likevel er mennene like gode venner etterpå. Så jeg skjønner ikke at menn skal være så dårlige på følelser, sa Sjørup.
Han er opptatt av at menn er forskjellige.
– Maskulinitet er en faktor for menns forståelse av helse og sykdom, men det er flere faktorer som betyr noe, blant annet klasse og etnisitet.
I denne episoden skal jeg snakke om mannsrollen og hvordan den har utviklet seg fra 1800-tallet og opp til i dag. Det viser seg at stadig flere menn har det vanskelig, faller utenfor, ender opp som ensomme og sliter med en rekke livsstilssykdommer som sørger for at de dør tidligere enn kvinner. Hvorfor er det sånn? Velkommen til enn mannsfokusert episode av SinnSyn fort patreon-supportere, og takk for at du er patreon supporter! Før vi setter i gang med episoden, skal vi kort høre fra den danske psykologen Svend Aage Madsen som har skrevet flere bøker om mannens psykiske status i dagens samfunn.
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here