#485 – Integrering av våre skyggesider

Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» og myten om de to ulvene minner oss om at menneskelig psyke er komplekst og fylt med motstridende krefter. I stedet for å velge å nære kun én side, ligger helhet og psykologisk helse i å romme og integrere begge ulvene.

– En Jungiansk Tilnærming til Integrering av Skyggen

Innledning

Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» er sentralt i Carl Gustav Jungs dybdepsykologi og representerer en grunnleggende prosess i individuasjon, det vil si prosessen der et individ utvikler sitt autentiske selv. Dette konseptet innebærer evnen til å tåle, holde og integrere motstridende følelser, ideer eller impulser uten å nødvendigvis handle umiddelbart for å løse konflikten. I jungiansk forstand er dette en sentral mekanisme i arbeidet med å integrere vår «skygge» – de delene av oss selv som vi undertrykker eller fornekter.

Skyggen representerer aspekter av personligheten som er i konflikt med vårt bevisste selvbilde og som derfor forblir ubevisste. Å «holde spenningen mellom motsetninger» krever at vi erkjenner og møter disse undertrykte aspektene uten å reagere impulsivt. I stedet for å projisere vår skygge på andre eller forsøke å unngå den, lærer vi å romme de motstridende følelsene og kreftene i oss selv. Dette arbeidet er krevende, men gir dyp innsikt og psykologisk vekst.

Historisk og teoretisk bakgrunn

Jungs begrep om «Holding the Tension of the Opposites» stammer fra hans forståelse av menneskets psyke som en dynamisk struktur, hvor motsetninger som bevissthet og ubevissthet, det maskuline og feminine, orden og kaos, og godt og ondt, er i konstant interaksjon. I stedet for å velge én side eller forsøke å eliminere konflikten, oppfordrer Jung til en dialog mellom disse motsetningene for å fremme helhet og integrasjon.

Konseptet kan spores tilbake til Jungs egne erfaringer med indre konflikt og hans forsøk på å forstå dype psykologiske prosesser gjennom drømmer, fantasier og aktiv fantasering. Jung mente at ved å holde ut i spenningen mellom motstridende impulser, kan en tredje, transcendent løsning oppstå – en prosess han kalte «det transcendente funksjon», som er en form for psykologisk alkemisk transformasjon der motsetninger forenes i en ny helhet.

Implikasjoner for individet

Å holde spenningen mellom motsetninger har flere viktige implikasjoner for psykologisk helse:

  1. Integrasjon av skyggen: Jung mente at en stor del av menneskers problemer skyldes en manglende evne til å erkjenne og integrere sin egen skygge. Skyggen inneholder ofte negative følelser, forbudte ønsker, eller uakseptable impulser, men også positive egenskaper som vi har undertrykt av frykt for sosial fordømmelse. Ved å holde ut i spenningen mellom det vi ønsker å være og det vi faktisk er, får vi muligheten til å bli hele som mennesker. Dette innebærer å erkjenne at vi har destruktive tendenser, men også at disse kan omdannes til konstruktive krefter når de blir møtt med bevissthet.
  2. Økt følelsesmessig toleranse: Mennesker som evner å holde spenningen mellom motsetninger, utvikler en bedre toleranse for komplekse og motstridende følelser. Dette er en form for emosjonell motstandskraft som gjør det mulig å navigere i livets usikkerhet uten å bli overveldet. For eksempel kan man oppleve kjærlighet og sinne samtidig i et forhold, uten at man må handle destruktivt på følelsene.
  3. Reduksjon av projeksjon: Projeksjon skjer når vi tillegger andre de egenskapene vi ikke kan erkjenne i oss selv. Når vi jobber med å integrere vår egen skygge, reduseres behovet for å projisere uakseptable sider av oss selv på andre. Dette kan bidra til mer autentiske og mindre konfliktfylte relasjoner.
  4. Utvikling av det autentiske selv: Gjennom å holde ut i spenningen mellom motsetninger kan vi bevege oss bort fra rigide, ensidige selvbilder og åpne opp for en mer kompleks, autentisk identitet. Denne prosessen er avgjørende for individuasjon, der individet beveger seg fra konformitet og ytre forventninger til en dypere forståelse av sitt indre liv og sitt unike potensial.

Kliniske implikasjoner og terapeutisk anvendelse

I terapi kan «Holding the Tension of the Opposites» være en kraftfull teknikk for å hjelpe pasienter til å møte sitt indre liv på en mer nyansert måte. Jungiansk terapi, samt relaterte retninger som gestaltterapi og dialektisk atferdsterapi (DBT), anvender lignende prinsipper ved å fremme aksept av motstridende følelser og impulser. Ved å skape et trygt rom der pasienten kan utforske disse følelsene uten fordømmelse, kan terapeuten støtte en prosess der pasienten lærer å romme sin egen kompleksitet.

Motstridene krefter i komikerens sinnelag

«Holding the Tension of the Opposites» representerer en dyptgående og utfordrende prosess som krever både tålmodighet og mot. Å lære å romme og integrere motsetningene i oss selv er ikke bare en vei til personlig vekst, men også til større empati og forståelse for andre. Denne evnen til å være i kontakt med, og å tolerere, spenningen mellom motsetninger kan berike våre liv, øke vår psykologiske fleksibilitet og føre til en dypere følelse av helhet og meningsfullhet. I en tid preget av polarisering og konflikt, kan denne jungianske innsikten være en verdifull påminnelse om at psykologisk og emosjonell kompleksitet ikke bare er nødvendig, men også ønskelig for å oppnå et rikere og mer balansert liv.

Du som kjenner innsyn godt, vet at jeg er interessert i komikere. Jeg har en fornemmelse av at komikere ofte er i kontakt med sine skyggesider,, og at det er en slags blottlegging av skyggesidene som driver humoren og sørger for gjenkjennelse hos publikum. I forbindelse med dette vil jeg spille av et lite klipp som illustrerer dette. Det er Louis C.K. som poengterer at de fleste er moralske, rasjonelle og hyggelige mennesker, men de fleste har også en stemt som sier noe helt annet i deres indre liv.

Spørsmålet er om vi skal tviholde på den moralske og mest riktige holdningen som er den vi helst identifiserer oss med, og forsøke å undergrave stemmer som sier moralsk forkastelige ting og har usømmelige impulser, eller om en anerkjennelse av begge sider i oss selv er mest fordelaktig. Skal vi tro mye av psykologien på dette området, er det selvfølgelig en anerkjennelse av vårt konfliktfule psykiske liv som fører frem til et mest mulig integrert og stabilt menneske.

Jungs konsept «Holding the Tension of the Opposites» kan med fordel også sammenlignes med den kjente cherokee-myten om de to ulvene, som illustrerer en kamp mellom motstridende krefter i menneskets indre liv. Myten forteller om en gammel cherokee som lærer sitt barnebarn om livets indre strid:

«Det foregår en kamp inni oss alle,» sa den gamle mannen. «Det er en kamp mellom to ulver. Den ene er ond – han representerer sinne, misunnelse, sorg, anger, grådighet, arroganse, selvmedlidenhet, skyld, harme, underlegenhet, løgner, falsk stolthet og egoisme. Den andre er god – han representerer glede, fred, kjærlighet, håp, ro, ydmykhet, godhet, empati, sjenerøsitet, sannhet, medfølelse og tro.»
Barnebarnet tenkte litt og spurte så: «Hvilken ulv vinner?»
Den gamle mannen svarte: «Den du mater.»

Selv om denne myten ofte brukes for å illustrere at vi må mate våre positive sider og ignorere de negative, kan den også tolkes i lys av Jungs idé om å integrere og ikke undertrykke våre mørkere sider. Jungiansk psykologi oppfordrer oss til ikke bare å mate «den hvite ulven» (det positive), men også til å erkjenne, forstå og integrere «den sorte ulven» (det negative) som en nødvendig del av et helhetlig selv.

Relasjonen mellom Jung og myten om ulvene

Jungs konsept om å holde ut i spenningen mellom motsetninger, inkludert å integrere skyggen, står i kontrast til det enkle narrativet om å bare mate det gode i oss. Myten, slik den ofte fortolkes, kan gi inntrykk av at veien til et godt liv handler om å nære bare de positive aspektene av vårt indre liv, mens de negative må ignoreres eller bekjempes. Jung ville hevdet at en slik tilnærming fører til psykologisk ubalanse, da den undertrykker de delene av oss selv som likevel vil komme til uttrykk, ofte på uheldige måter, som projeksjon, utagering eller depresjon.

I stedet foreslår Jung at vi må anerkjenne og forstå den «sorte ulven» – våre destruktive, mørke og uønskede impulser. Ved å holde spenningen mellom de to ulvene kan vi finne en vei der ingen av dem dominerer, men hvor begge aspektene av vår natur får sitt uttrykk på en konstruktiv måte. Dette er ikke en lett oppgave, men det er en nødvendig prosess for å oppnå psykologisk helhet og autentisitet.

Psykologiske implikasjoner av å mate begge ulvene

  1. Integrasjon av det hele mennesket: Å mate både den sorte og den hvite ulven handler om å akseptere at vi består av motsetninger. Dette kan gi oss et mer komplett og realistisk selvbilde. I stedet for å fornekte eller undertrykke mørke følelser som sinne, sjalusi eller frykt, kan vi lære å forstå disse følelsene og deres kilder, noe som kan føre til dypere selvinnsikt og selvaksept.
  2. Økt selvkontroll og bevissthet: Ved å romme motstridende følelser og impulser, kan vi utvikle bedre selvkontroll. Når vi ikke lenger er fanget i en kamp mellom å være «bare god» eller «bare dårlig», kan vi navigere i komplekse situasjoner uten å bli overveldet av våre indre motsetninger. Dette kan bidra til større bevissthet og en mer nyansert tilnærming til problemene vi møter.
  3. Redusere skam og skyld: Mange føler skam og skyld over sine mørkere sider, noe som kan lede til lav selvfølelse og selvdestruktive mønstre. Ved å anerkjenne og «mate» den sorte ulven på en måte som handler om å forstå, heller enn å forsterke destruktiv atferd, kan vi redusere disse følelsene av skam. Det er en vei til selvforståelse som ikke dømmer, men som ser disse sidene som naturlige deler av det å være menneske.
  4. Transformasjon gjennom aksept: Jung mente at det vi motstår, vedvarer. I stedet for å kjempe mot våre mørkere impulser, kan vi tillate oss å forstå deres funksjon. Sinne kan for eksempel være en indikasjon på at våre grenser er overskredet, og angst kan være et signal om at noe i våre liv trenger endring. Ved å akseptere og utforske disse følelsene, kan vi transformere dem til noe konstruktivt.

Hvordan mate begge ulvene i praksis?

  1. Selvrefleksjon og aktiv imaginasjon: Jungianske teknikker som aktiv imaginasjon kan hjelpe oss til å møte våre indre konflikter. Dette innebærer å tillate ulike deler av oss selv, som representasjoner av den sorte og den hvite ulven, å komme til uttrykk gjennom fantasi, symbolikk eller skrift. Ved å gi disse sidene av oss selv et «rom» til å eksistere, kan vi finne kreative løsninger og utvikle nye perspektiver.
  2. Dialog med skyggen: Å jobbe med skyggen innebærer ofte å føre en indre dialog med de delene av oss selv vi ønsker å unngå. Dette kan innebære å utforske sinne, frykt eller misunnelse med nysgjerrighet i stedet for dom. Hva vil den sorte ulven fortelle oss? Hva mangler den? Dette kan gi innsikt som hjelper oss til å navigere våre følelser mer bevisst.
  3. Terapeutisk støtte: Terapi kan være et verdifullt rom for å utforske og integrere både de «hvite» og «sorte» aspektene av vår psyke. Jungiansk terapi, gestaltterapi eller andre former for psykodynamisk terapi kan gi en struktur der man trygt kan møte sine indre motsetninger.

Avslutning

Konseptet «Holding the Tension of the Opposites» og myten om de to ulvene minner oss om at menneskelig psyke er komplekst og fylt med motstridende krefter. I stedet for å velge å nære kun én side, ligger helhet og psykologisk helse i å romme og integrere begge ulvene. Ved å forstå at både lys og mørke er nødvendige deler av oss, kan vi utvikle en mer helhetlig og autentisk identitet, og leve et liv som er mer balansert, meningsfullt og rikt på erfaring.

Dagens episode var ikke like lang som den pleier. Dt var mer en kort teaser for å friste deg til å høre mer om ulvene i vårt indre liv og konseptet om «holding the tention of the opposites». Jeg mener at innsikt i denne dynamikken i sitt indre er omtrent det viktigste erkjennelsen vi kan gjøre for å bli et mer integrert og helt menneske. Og hvis du nå vil bruke litt mer tid i dette spenningsfeltet, kan du laste ned SinnSyn-appen, eller gå til Patreon.com/sinnsyn. Der finner du mitt mentale treningsstudio med masse ekstramateriale fra denne podcasten. Hvis du vil høre en hel episode av SinnSyn denne uka, ligger nå et dypdykk i «mating av indre ulver» gratis og åpen for alle i SinnSyns mentale helsestudio. Du går inn i feeden på Patreon og blar deg ned til episode 117 som heter «Husk å mate ulven». Alternativt laster du ned SinnSyn appen og går inn på podcast og SinnSyn premium for å bla deg ned til episode 117 i premium katalogen. Der kan du høre masse mer om dagens tema helt gratis. Det krever ikke abonnement å høre dette, og nedlasting av app eller registrering på Patreon koster ingenting med mindre du velger å bli et aktivt medlem her på SinnSyn.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.