#64 – Noia og Halloween

Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren».

Du kan høre hele episoden her30

I denne episoden skal vi se litt på angstens mekanismer, og ikke minst hvordan man kan jobbe med seg selv for å dempe egen angst. Det er mange måter å forstå angst på, og det finnes en rekke ulike teorier og antakelser om den «beste kuren». Her tar vi utgangspunkt i en form for følelsespsykologi og forfølger en hypotese som sier at mye angst er et resultat av følelser vi ikke våger å «stirre i hvitøyet».

Jeg skal også drøfte en spesiell høytid, sentrert rundt frykt, død og demoner, nemlig Halloween. Vi går nå inn i oktober, og mot slutten av denne måneden kler vi oss ut for å tigge godteri og skremme hverandre.

Allehelgensaften, i nyere tid uoffisielt også kalt halloween, er dagen før allehelgensdag. Kvelden feires på ulike måter omkring i verden og er lagt til forskjellige datoer i ulike kirker og religiøse tradisjoner. Markeringen av kvelden er opprinnelig en hedensk feiring, den keltiske høsttakkefesten samhain, som senere ble gjort om til en kristen skikk. Feiringen har i nyere tid utviklet seg til en ikke-religiøs høytid.

I Norge feires allehelgensdagen (helgemesse) første søndag i november og allehelgensaften kvelden før. I privat regi er det flere som markerer allehelgensaften etter amerikansk tradisjon 31. oktober (natt til 1. november) ved at utkledde barn går fra hus til hus og tigger godteri.

Det er mange myter og fortellinger knyttet til Halloween, og blant de mest kjente er «Stingy Jack» fra Irland.

«Stingy Jack» er en irsk legende om en mann som lurte djevelen flere ganger. Jacks første møte med djevelen var på en pub. Jack ville at djevelen skulle betale en drink til ham, så han ba djevelen om å forvandle seg til en mynt. Djevelen ble med på det og ble puttet i Jacks lomme sammen med et kors. Djevelen kunne ikke forvandle seg tilbake igjen på grunn av korset. Deretter lovet han å ikke kreve inn Jacks sjel når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ett helt år hvis Jack satte ham fri.

I senere tid ba Jack djevelen om å plukke ned epler fra et epletre. Jack skar et kors i trestammen slik at djevelen ikke kunne klatre ned igjen fra treet. Etter at djevelen lovde Jack å ikke kreve inn sjelen hans når han døde i tillegg til å ikke plage ham i ti år, lot Jack ham klatre ned igjen fra treet.

Da Jack døde kom han verken til himmelen eller helvete. Gud ville ikke ha ham i himmelen. Djevelen hadde lovet å ikke kreve inn Jacks sjel, og dermed kunne han ikke dra til helvete heller. Djevelen ga Jack et kullstykke slik at han kunne se i mørket. Jack puttet kullstykket inn i en utskåret turnips som han brukte til lykt. Derfor blir gresskarlykter kalt for« Jack-O’-Lantern» på engelsk som er forkortelsen av «Jack of the lantern». Deretter måtte Jack vandre hvileløst rundt omkring på jorden for evig tid.

Siden vi nå går over i oktober måned og nærmer oss denne litt bisarre  høytiden, som både er kommersielt orientert, men også bebor et slags møte med underverdenen, døden og de mørke sidene ved livet, har jeg laget en episode som skal reflektere litt over frykt og hvordan vi møter livets mørke eller skrekkinnjagende sider.

Er Halloween noe som skremmer og skader oss, og da spesielt barn, eller er det en anledning til et vågalt møte med død og demoner som kan ruste oss i møte med det livet kaster mot oss av uro og ubehag. Kort sagt: Er det å bli skremt på Halloween en god ting for barn, en dramatisering av memento mori som hjelper oss å integrere livets skyggesider, eller er det kun en kommersiell affære som noen tjener penger på og levner barna med store mengder godteri, vondt i magen og mareritt på natta?

Før jeg drøfter Hallowen og mine egne erfaringer fra denne dagen, skal jeg snakke litt generelt om menneskets fryktmekanismer.

Det var innledningen til dagens episode om frykt. Det er imidlertid ikke bare følelsespsykologien som har et bud på håndtering av angst. I den mer atferdsorienterte avdelingen handler det mye om å gjøre det man er redd for, også kalt eksponeringsterapi. I den positive psykologien antar man at måten vi tenker på er avgjørende for graden av alarmberedskap, og dersom vi går rundt med for mye engstelse, kan det hende vi må gjøre noe med vår egen tankegang. Dette er tematikk jeg vil innom i den følgende timen. Velkommen til en ny episode av SinnSyn for Patreon-Supportere, og tusen hjertelig takk for at du er blant mine viktigste støttespillere i dette podcast-prosjektet.

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here