Hva kjennetegner et godt råd?

I vanskelige situasjoner trenger vi av og til gode råd, men alle råd er ikke like gode. Hva kjennetegner gode råd i et psykologisk perspektiv.

Ofte føler tenåringer behovet for å snakke med noen for å få råd og veiledning, spesielt i situasjoner hvor de føler seg forvirret eller frustrerte. I starten av voksenlivet skal vi ta en rekke valg som kommer til å påvirke resten av vårt liv. Hvilken studieretning skal jeg velge? Skal jeg ta hensyn til interesser, jobbmuligheter, status eller livsstil? I slike sammenhenger søker vi ofte råd hos andre. Hvordan måler vi verdien av disse rådene? Normalt sett tilskriver vi rådene en viss valens ut i fra hva slags verdi vi har gitt den aktuelle rådgiveren. I denne artikkelen vil vi utforske gode og dårlige råd. Vi skal også utforske de potensielle fallgruvene som råd kan fange oss i, samt metoder og retningslinjer for å vurdere råd.

Realiteten er at alle personer som kommer med råd gjør dette på basis av personlige oppfatninger. Deres råd har som regel sitt utgangspunkt i deres personlig standpunkt og verdisyn. En person mener kanskje at lydighet er en dyd uavhengig av personlige valg, mens andre personer mener at du må finne din egen vei her i livet, noe som krever at man tar stilling til egne behov, ønsker og følelser når man tar livspolitiske beslutninger. En person vil mene at du kommer lengst dersom du lar andre tro at du er veldig suksessfull, mens en annen vil foreslå at du ignorerer ryktet ditt og isteden “følger hjertet”. Vi lager oss et bilde av hva som er bra eller dårlig basert på våre egne erfaringer, noe som kan forhindre oss i å utforske alle livets muligheter når vi gir eller får råd.

 

Se an situasjonen

Du har planer om gå en spesiell studieretning og du vil snakke med noen om valget ditt. Vennene dines synes du har gjort et godt valg fordi det virker som du liker fagene. Foreldrene dine er ikke enige. Selv er du usikker. Tidligere var du sikker på at du hadde tatt det riktige valget, men nå er du redd for å ende opp med et veldig spesialisert yrke med få jobbmuligheter. Foreldrene dine har gitt uttrykk for den samme bekymringen, og de foretrekker selvfølgelig å se deg i fast jobb.

Hva skal du gjøre? Undersøk hvilke jobbmuligheter og utsikter for videre utdanning du vil ha med den valgte studieretningen. Du bør forsikre deg om at det finnes jobber, og ikke minst at disse interesserer deg. Kanskje vil dette føre deg til andre deler av verden hvor du kommer i nær kontakt med nye kulturer. Tenk over det og forsøk å sette deg inn i en slik livssituasjon. Forsøk å se for deg både det fysiske og det psykiske stresset som muligens hefter ved en slik karriere eller livsprosjekt. Liker du det fremdeles? Da er du på riktig spor. Men hva om du kun liker å lære om nye kulturer og møte nye mennesker når du er sammen med en gruppe turister? Hva om det er det sosiale fellesskapet på reiser som tiltrekker deg, og ikke en spesiell interesse for fremmede kulturer? Da er det kanskje på tide å revurdere valget ditt.

Dette var et tydelig eksempel, men mange situasjoner er langt mer diffuse. La os si at du ikke er istand til å se deg selv for deg i en bestemt jobbsituasjon, og dermed kan du ikke vite eller vurdere om jobben passer til dine forventninger, ønsker og mål. Kanskje føler du likevel at du blir nødt til å velge, og kanskje føler du deg ansporet til å ta et valg som foreldrene dine vil bifalle. Dette er et tilfelle hvor du sannsynligvis vil føle behov for å søke råd. Hvis du spør foreldrene dine, så vet du at du vil få råd som samsvarer med deres preferanse. Vennene dine vil mest sannsynlig ikke kunne hjelpe deg, ettersom gode venner ofte er veldig lojale og kommer til å støtte deg uansett, eller foreslå det de tror du har mest lyst til der og da, noe som ikke alltid er det klokeste valget på sikt. Hvem kan du spørre om råd? Det beste er om du kan spørre en som er objektiv og kan gi deg gjennomtenkte råd. En person som som får deg til å føle deg mindre verdt og inkompetent er ikke en person du vil oppsøke. En lærer derimot, eller en annen pålitelig voksen, som har vist at de forstår deg, kan være et godt alternativ for å få gode og til dels upartiske råd. Når du spør noen om råd, må du også være villig til å høre på hva den personen har å si, samtidig som du må være i stand til å ta dine egne avgjørelser. Du kan ikke skylde på at du tok et dårlig valg på grunn av et dårlig råd. Det betyr bare at du ikke foretok et gjennomtenkt valg, men heller valgte å følge et råd fra noen som du senere kunne plassere skylden på.

 

Kjennetegn på gode råd

  • Åpner deg opp for dine egne følelser uten at du forandrer inntrykket du har av deg selv
  • Prøver å bygge opp selvtilliten din
  • Plasserer ansvaret for å ta en avgjørelse på deg
  • Tar ikke avgjørelsen for deg
  • Bringer på bane dine egne positive og negative sider og fokuserer på de positive
  • Gir deg motivasjone til å følge valget ditt og understreker de kvalitetene du har som er relevante for det valgte spesialiseringsområdet eller det valgte livsprosjektet
  • Tar for seg forholdet mellom ditt behov for å tilfredsstille ytre krav og forventninger på den ene siden, og ønsket om ”å følge ditt hjerte” på den andre siden
  • Vurderer de ulike faktorene – din tidligere utdanning og erfaring, familieforhold og restriksjoner, finansiell frihet og muligheter for å stå for valget ditt i et mer langsiktig perspektiv

 

Hvordan du bør føle etter å ha tatt imot råd

  • Bedre rustet til å ta et valg og vurdere for og imot før du bestemmer deg
  • Du kan se talentene og evnene du har litt mer tydelig enn før
  • Det viktigste er at du har en bedre selvfølelse og er villig til å ta ansvar for valget du tar

  

Feller du bør unngå

  • Følelsesmessig utpressing fra personen som gir deg råd
  • Ta ansvar for beslutningen hvis personen som gir deg råd forsøker å ta avgjørelsen for deg
  • Ikke være klar over begrensingene til den som gir deg råd
  • Bli avhengig av personen som har gitt deg råd – du kan trenge en eller to runder til med presisering og avklaring før du bestemmer deg
  • Anse personen som en som kan gi deg noen nye perspektiver, men husk at det er forventet, og ikke minst livspolitisk avgjørende, at du utvikler, trener og utviser evnen til å tenke selvstendig

Hvis de rådene du har fått får deg til å føle deg usikker, eller får deg til å følge en annen vei med flere muligheter, så får det bare være.

 

Av Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here