De fleste av oss opplever at vi har fri vilje og mange valg. Noen vil også hevde at moderne mennesker har mer frihet og flere valg enn noensinne. Eksistensfilosofien hevder sågar at et moderne menneske er dømt til frihet. Det betyr at mennesket i stor grad må velge og utforme sitt eget liv på egenhånd. Tidligere ble mennesket styrt av religion, familiebånd, tradisjoner og sosiale forventninger, men i vår tid står individualisme og friheten til å velge i høysetet, i alle fall i vår del av verden og i den «vestlige kulturen». For noen oppleves dette som en enorm mulighet til å realisere seg selv, uten for mye motstand fra sosiale forventninger og ytre begrensninger. Men for andre kan denne friheten føles som et himmelropende ansvar som medfører en indre usikkerhet. Når man hele tiden må velge ut ifra seg selv, uten at man har noen retningsgivende prinsipper eller livsveiledere å forholde seg til, kan det bli en tung bør å bære. Og hvis det ikke ligger noen føring for hva man skal velge blant de utallige valgmulighetene, kan livet virke nærmest tilfeldig – og dermed meningsløst. På den måten kan for mye frihet ramme mennesket med en indre uro som kanskje kan kalles eksistensiell angst. Hvem er jeg, og hvordan skal jeg velge mitt liv? Er det mitt ansvar å gi livet mening? Hvordan skal jeg klare det? Er livet meningsløst?
Den amerikanske psykologen Barry Schwartz (2004) skriver om valgets kvaler i boken som heter «The Paradox of Choice». Poenget til Schwartz er at faktorer som tidligere var relativt stabile parametere som vi ikke kunne gjøre så mye med, har blitt omgjort til valg. I dag kan vi velge partner, religion, karriere, bosted, holdninger og hvordan vi ønsker å presentere oss selv i sosiale medier. Fordelene er mer frihet og mindre «sosial determinisme» som skaper urettferdig fordeling av goder. Folk er ikke lenger låst fast til sin bakgrunn, men står fritt til å velge sin egen kurs. Dessverre har medaljen også en bakside.
Det er slett ikke sikkert at mennesker er så gode til å ta valg, og det er én av ulempene ved flere valgmuligheter. I møte med mange valg kan vi lett ta feil. Konsekvensen av feil valg er ikke alltid så store, men noen valg kommer til å forme resten av livet vårt. Flere muligheter gir større sannsynlighet for å trå feil, og mange kommer til å tenke som følger: «Hvordan kunne det gå så galt når jeg hadde så mange muligheter?» Her er det spesielt tre psykologiske forhold som spiller inn i følge Schwartz:
- Hvert valg krever mer innsats. Vi bruker mer tid og opplever at det er mer på spill, noe som gjør valgprosessen mer anstrengende
- Det er større sjanse for å gjøre feil
- De psykologiske konsekvensene av feil er større fordi vi lett klandrer oss selv
I boken «Stumbling on Happiness» skriver sosialpsykologen Daniel Gilbert (2007) om det han kaller den overraskende vitenskapen om lykke. På Harvard gjennomførte de en studie hvor de ga studenter et kurs i fotografering. De tok 12 bilder hver og fremkalte dem i et mørkerom. Deretter valgte de ut de to beste bildene og forstørret dem opp på to store lerreter. Nå fikk studentene vite at de kun fikk lov til å ta med ett av bildene hjem. Det andre bilde skulle tilhøre universitetet og sendes til et sted hvor det ble oppbevart. Her deler man studentene inn i to grupper. Den ene grupper får vite at de må velge ut ett bilde, mens det andre bilde får de aldri se igjen. Den andre gruppen får også lov til å velge ett bilde, men de får beskjed om at det er lov til å ombestemme seg og bytte bilde i løpet av de fire neste dagene. Spørsmålet er hvem som blir mest fornøyd med bildet de har valgt. Gruppen som velger uten mulighet for å ombestemme seg, rapporterer tre dager senere at de er veldig fornøyde med bildet sitt. Gruppen som grubler på om de valgte rett bilde, og hvorvidt de skal bytte, er langt mindre forøyde. Selv etter at fristen for å bytte bilde er forbi, er de misfornøyde med bildet. Gilbert mener at mening og lykke er noe vi tilskriver ting helt naturlig, men dersom vi utsettes for mange valg, forstyrres denne naturlige prosessen. Vi blir tvilende, noe som skaper både misnøye og en viss nervøsitet. Mange valg kan gjøre oss lykkelige fordi vi får mange gode muligheter, men samtidig kan mange valg gjøre oss ulykkelige fordi det forstyrrer vår evne til å sette pris på det vi velger.
Dette er en type innsikt som folk flest mangler. Hvis vi får spørsmålet om å være med på et kurs med bindende påmelding, eller et tilsvarende kurs man kan melde seg av etter hvert, velger vi kurset som gir oss muligheten til å angre. Det vi ikke vet, er at deltakerne på det bindende kurset høster en sterkere følelse av mening, tilfredshet og verdi. Sannsynligviser gjør dette seg gjeldende på flere områder i livet. Dersom du er på jakt etter en livsledsager, og du bruker en sjekke-app ellerTinder som verktøy for å finne «den rette», risikerer du kanskje å gå deg vill i valgmuligheter. Mens du er på date, informerer smarttelefonen din om fem andre potensielle kandidater i nærheten. Et godt partnerskap er bygd på tillit og forpliktelse. De som hele tiden holder døren på gløtt i tilfelle det skulle dukke opp et bedre alternativ, mister sannsynligvis en del av kvaliteten på det forholdet de har. Noen sier at gresset alltid er grønnere på andre siden av gjerdet, men sannheten er vel at gresset er grønnest der det vannes.
Mange valg kan altså forringe livet på måter vi kanskje ikke hadde forutsett. Motsatt ser man ofte at mennesker som har for lite frihet og for få valgmuligheter, også rammes av meningsløshetens harde hånd. Dersom livet er noe som hele tiden tvinger oss i bestemte retninger, og vi opplever lite egenkontroll, kan man lett føle seg som et «løv i vinden». Man blåser av sted i de retningene skjebnen bestemmer, og hva er meningen med det? En følelse av å ikke være agent i eget liv, vil drepe mye av vår motivasjon og livskraft, og da er veien til depresjon og meningsløshet kort. Frihet er med andre ord ikke noe man bør ha for mye eller for lite av.
I Videoen under drøfter jeg kort denne problemstillingen med min gode venn Rune Tobiassen.
Kilder
Gilbert, Daniel (2007). Stumbling on Happiness. Vintage
Schwartz, Barry (2004). The Paradox of Choice: Why More Is Less. Ecco
Av Sondre Risholm LIverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no