Tankekjør, giftige følelser & uro

Det er verdt å legge merke til at flesteparten av tankene våre er automatiske og til dels repeterende. Det virker nesten som om det å tenke er noe som hender med oss, snarere enn noe vi selv iverksetter av egen kraft og intensjon. Det er dette fenomenet som kalles ”tankekjør” eller “tvangstanker” på folkemunnet, og hvis vi studerte oss selv (og andre) nøye nok, så ville vi med en gang legge merke til at vi forføres, overtales og påvirkes av denne tvangsrepeterende tankevirksomheten eller mentale støyen. Vi spaserer rundt i vårt eget liv, vi møter mennesker, får ting gjort og anskaffer oss saker og ting som om vår lykke avhenger av det. Men blir vi lykkelige av slikt?

Har det å eie ting, oppnå status og anerkjennelse eller skaleringen av makthierarkiene noensinne gitt mennesket evig lykke? Historiebøkene våre, folkeeventyr og religiøse skrifter er fulle av metaforiske og bokstavelige argumenter mot ideen om å knytte følelsen av indre fred og lykke til den materielle verden. På tross av dette slutter vi ikke å bli forført av våre automatiske og gjentagende tanker som krever at vi løper raskere og raskere på livets tredemølle, skaffer oss flere ting og hviler på en idé om at lykken kommer rundt neste sving eller etter neste prestasjon eller neste lønnsforhøyelse.

Denne feilen ser ut til å komme av det faktum at vi identifiserer oss med tankene våre, og ikke minst alt det mentale bråket som tankene våre forårsaker. Vi har rett og slett en lei tendens til å blande ”eieren” med det som blir ”eid”. Vi identifiserer vår egen verdi og eksistens i forhold til det vi eier, i forhold til tankene våre, intellektet, status eller jobb og prestasjoner. Denne identifiseringsprosessen er oppkomsten til det vi kaller ”egoet”. Det er et falskt ”jeg” som speiler seg i ting og prestasjoner, og det er en veldig blek og sørgelig erstatter for det ekte ”jeg”. Vekten av egoet (det falske jeg) er direkte proporsjonalt med den graden av egenverdi vi tilskriver det. Desto mer vi hviler vår selvfølelse i det falske egoet, desto mer betinges og dikteres vårt livsprosjekt av prestasjoner, materiell velstand og status, noe som videre anstifter bekymringer og en bekymret tankegang som kverner i vårt indre både dag og natt. Derfor er mengden av lidelser vi gjennomgår også direkte proporsjonalt med vekten av vårt ego. Det er ikke verdt noe at vår bevissthet er bredere, dypere, større og mer sofistikert enn gjennomsnittet, så lenge vi likevel plages av mentalt støy og identifiserer oss selv med vår galopperende tankegang. I den grad vi blir lurt til å tro at vi ”er” den mentale støyen; at vi må handle på våre gjentagende tanker for å oppnå lykke langt der fremme, så er vi fanget og potensielt utsatte for all slags psykiske plager.

Tykkelsen og tettheten av vårt ego, eller rett og slett egoets innflytelse på våre liv, varierer fra person til person og fra den ene perioden i livet til den andre. Mens noen mennesker alltid er fanget i egoets kontrolldrama og evige jag, så opplever andre korte perioder av frihet. Friheten glimter til når de er kreative eller engasjerte i uselviske handlinger som det å bidra og dele med andre. De som er evige fanger av egoets tankekjør, er på sørgelig vis avstengte fra sitt sanne jeg, og som et resultat av dette, vil disse menneskene ofte bli oppfattet som falske. For å komme seg videre er det nødvendig at disse menneskene gjør et helhjertet forsøk på å bli mer klar over det støyende egoets forførende transe og lidelsesfulle lurendreierier. Det er gjennom en slik form for selvbevissthet at man gradvis kan begynne å våkne opp til den stille, rolige, dype, mentaliserende og empatiske bevisstheten som er omfangsrik nok til å drukne bråket fra egoets utrettelige bedrifter. Denne altomsluttende bevisstheten er det virkelige Jeg.

Den livsfilosofiske veilederen Eckhart Tolle beskriver dette fenomenet på følgende vis; ”Du er avstengt fra å Være (det altomfattende virkelige Jeg) så lenge egoet tar all din oppmerksomhet. Når dette skjer – og det skjer hele tiden for de fleste mennesker… Absorberer egoet all din bevissthet og transformerer den til mentale gjenstander. Du kan ikke slutte å tenke. Tvangstanker har blitt en kollektiv sykdom. Hele din følelse av hvem du er kommer fra egoets aktiviteter. Din identitet, siden den ikke lenger er forankret i å Være, blir en sårbar og trengende mental konstruksjon, med frykt som den dominerende følelsen”. 1

Å forstå følelsenes mekanisme

Nå som vi vet litt mer om hvordan den mentale støyen knyttes til en falsk følelse av ”jeg” som iscenesettes av egoet, og likeledes forsterker egoet posisjon i menneskelivet, er det også viktig å forstå at følelser utløses når kroppen reagerer på denne mentale støyen fra egoets herredømme.

Kroppen opererer og reguleres av sin egen organiserende intelligens. Dette er den samme organiserende intelligens som regulerer blodstrømmen, fordøyelsessystemet og luftveissystemet. Dette er også den samme organiserende intelligens som setter kroppen i ”kamp eller flukt” modus ved å tilføre nærmest ubegrenset energi ved oppfattelse av umiddelbar fare. Det er disse reaksjonene som vi i etterkant kan kalle for eksempel redsel (trekker oss unna) eller sinne (går til angrep). Slik reagerer kroppen automatisk og umiddelbart på trusler i “det eksterne miljøet”, noe som sørger for vår overlevelse. I farlige situasjoner tar kroppen over all kontroll slik at vi reagerer så raskt som mulig, uten å tenke eller gå veien om vår reflekterende bevissthet. Dette er rett og slett kroppens instinktive reaksjonsmønster, og på sett og vis utgjør det “råmaterialet” i vårt følelsesliv.

På den andre siden så kan en ”følelse” være kroppens reaksjon på en ”tanke” (og ikke på en umiddelbar ekstern trussel). I noen tilfeller kan ikke kroppen skille mellom en tanke (mental støy) og en faktisk, fysisk trussel. Det betyr at du kan sitte i trygge og rolige omgivelser i ditt eget hjem og tenke tanker basert på frykt; og håndflatene dine vil begynne å svette, hjertet ditt vil banke raskere og musklene dine vil spennes som om trusselen er ekte og befinner seg i umiddelbar nærhet, ett eller annet sted i ditt fysiske nærmiljø. Den dårlige nyheten er at den oppfattede trusselen ikke er reell, men oppstår på grunn av mentalt støy og bekymret tankekjør. Av den grunn har vi ingen fysisk trussel å reagere på eller flykte fra, og dermed finner ikke den oppbygde energien i kroppen en naturlig utløsning, og den vil da samle seg opp og bli “giftig”. Dette forårsaker en ubalanse i kroppens naturlige funksjoner. Resultatet er sykdom, angst, depresjon og en rekke andre kroniske lidelser som angriper både kropp og psyke.

Egoet styrker seg selv ved å investere sin følelse av identitet i den mentale støyen (”Jeg er bråket i hodet mitt”-syndromet), og samtidig forsterker egoet seg selv ved å identifisere seg med uutforskede følelser. Noen ganger vil egoet tenke en tanke, kroppen vil reagere med en følelse og denne følelsen vil utløse en reaksjon så raskt at det bevisste sinnet ikke vil være i stand til å oppfatte hva som skjer. Denne ”tanke-følelse-reaksjon” syklusen er både rask, ubevisst og automatisk fordi den har etablert seg som en forlengelse av menneskets tidligere (dårlige) erfaringer. De fleste av oss har møtt mennesker som alltid vil handle og oppføre seg som om ingen er til å stole på, eller at de ikke fortjener kjærlighet, framgang og lykke. Dette er egoets automatikk i samspill med frykt og følelser uten at vi klarer å avsløe den tragiske dynamikken som regelrett korrumperer vårt eget liv.

Å gjenvinne kontrollen; å bryte ut av den onde sirkelen

Den eneste måten å bryte ut av denne nedadgående spiralen av negativitet og egoets destruktive spillfekterier, er å bli så klar over de negative tankene, følelsene og reaksjonene som over hode mulig. Når en følelse blir utløst, forsøk å spore og identifisere akkurat den følelsen som kroppen reagerer med i akkurat denne situasjonen. Disse kroppslige reaksjonene kan være alt fra kraftige skjelvinger til mer subtile ”magefølelser”. Trikset er å anvende selvbevissthet (jeg er herre og agent i mitt eget mentale maskineri) for å føle med totalt åpen oppmerksomhet de emosjonelle reksjonene. Det handler om å våge, tåle, identifisere og forstå følelsene som oppstår med en holdning av fullstendig aksept. Det å ha en åpen holdning er nøkkelen til å bryte ned kroniske og negative følelser. Følelser er ikke farlige, de kan ikke skade oss med mindre vi betrakter dem som farlige eller uakseptable. Dersom vi identifiserer oss med våre egne følelser på en absolutt måte, legger egenverdi og identitet i det vi føler, vil vi ofte forsøke å unngå alle negative følelser fordi vi ikke vil se på oss selv som negative personer. Her kommer egoet inn og anstifter et umulig prosjekt som handler om å ikke føle eller føle noe annet eller få en bedre følelse ved å oppnå høyere status eller ny bil. Da er vi virkelig på vei inn i et liv som ligner mest på en uendelig jakt uten hvilepauser. Mange mennesker er ikke vant til å akseptere følelsene sine eller betrakte dem som flyktige informanter i livets bokholderi. Å akseptere følelser fullt ut betyr at vi lar de komme og lar de gå. Slik er følelsene våre, de kommer og går, men hvis vi forsøker å unngå dem, vil de lure i bakgrunnen og til sist bli vår verste fiende, et indre spøkelse som vi aldri kan slippe unna.

Dersom du synes det er vanskelig å føle disse følelsene i kroppen, forsøk å øve deg på å puste: Føl at luften går inn og ut i et par minutter før du igjen fokuserer på kroppen og dens finesser. Hold et åpent sinn og aksepter stilltiende alle følelser av skyld, sinne, frykt, angst, sorg etc. etter hvert som de dukker opp – ingen motstand. Du er ikke dine følelser. De definerer ikke deg som person på en absolutt måte. La de komme uten å investere din egen identitet i dem eller la deg lure til automatiske responser. Fortsett med denne prosessen hvor du “føler-og-aksepterer” i ditt daglige liv, og tiden vil komme når det altomfattende ”Virkelige Jeg” etablerer seg og bryter ned egoets heseblesende livsforstyrrelser. Dette virkelige ”Jeg” er dypt, stille og empatisk og kan ikke ødelegges. Som Eckhart Tolle sa, “Overgivelse er den indre overgang fra motstand til aksept, fra “nei” til “ja”. Når du overgir deg, så vil din selvfølelse forandre seg fra å være identifisert med en reaksjon eller en fordømmende tanke, til å være rommet rundt reaksjonen eller tanken. Det er et skifte mellom identifisering med formen – tanken eller følelsen – til å være og se deg selv som om du ikke har noen form – rommelig [åpen] bevissthet. Det du kan akseptere fullstendig vil gi deg fred”. ²

I denne artikkelen har jeg fokusert på den enkle, og samtidig kompliserte, filosofien til Eckhart Tolle. Denne tysktalende livsveilederen har skrevet to bestselgere om praktisk livsfilosofi basert på innsikt fra de store visdomstradisjonene. Hittil er hans filosofi ikke veldig mye brukt innenfor psykologi, men i disse dager er psykologifaget i ferd med å ta innover seg nye terapeutiske teknikker inspirert av østlig filosofi, hvorpå Tolles innsikt raskt kan få en viktig plass i vår håndtering av stress og psykiske lidelser. I tillegg har Eckhart Tolle noen svært gode ideer om livskvalitet og muligheten for Lykke. I artikkelen Ekte lykke i følge Eckhart Tolle drøfter vi denne delen av hans filosofi mer inngående. Her er det både innsikt og direkte råd om veien til indre fred, mental balanse og et lykkelig liv.

I artikkelen Tankekjør og Dårlig Hukommelse drøfter vi også opphavet til et urolig sinn. Her ser vi på hvordan hendelser i livet kan skape grobunn for angst og uro og det fenomenet som vi på folkemunnet kaller ”tankekjør”, og Eckhart Tolle kaller “mentalt støy”.

Kilder

(1)     Forfatter: Eckhart Tolle ^. The Power of Now: A Guide to Spiritual Enlightenment, New World Library, Oktober, 1999 ISBN 1-57731-152-3 (HC) ISBN 1-57731-480-8 (PB) .Kapittel 6

(2)     Forfatter: Eckhart Tolle ^. Stillness Speaks: Whispers of Now, New World Library, August 2003 ISBN 1-57731-400-X ^. Kapittel 6

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no