Edderkoppfobi eller araknofobi

Alle med araknofobi har en overdreven og konsekvent fobi for edderkopper. Årsakene til frykten for edderkopper er ikke alltid så lett å gjøre rede for, men det sentrale er ofte panikkartede begivenheter eller fiktive erindringer fra tidligere opplevelser. Ofte sorterer edderkoppfobi under såkalte enkle fobier. Det vil si at en angstprovoserende hendelse har rystet personen såpass kraftig at det som vedkommende før kunne gjøre med letthet, etter hendelsen forekommer nesten umulig.

Ordet ”fobi” stammer fra det greske ordet ”fobos” som betyr angst eller skrekk. Det dreier seg i bunn og grunn om en overdreven og irrasjonell frykt for visse situasjoner, aktiviteter, gjenstander, dyr eller mennesker. Det viktigste symptomet på denne lidelsen er et overdrevent og urimelig ønske om å unngå det som er gjenstands for personens intense frykt. En person som lider av en eller annen form for fobi, bruker som regel veldig mye energi på unngåelse.

For å overvinne irrasjonell frykt og bli kvitt angst og fobier, kan første skritt på veien handle om forståelse og innsikt i de psykologiske mekanismene som er på spill i våre fryktresponser. I denne sammenheng hevdes det at mange av våre fobier er et uttrykk for flere underliggende fryktkomponenter. De fobiene som er mest fremtredende og vanlige i vår kultur, er ofte en sammenblanding av flere underliggende ”angster”. Noen mener at angst og fobi består av én eller flere av følgende komponenter:

• Mutilasjon: frykt for å miste eller skade deler av kroppen, enten internt eller eksternt.
• Separasjonsangst: frykt for å bli forlatt eller avvist, og i mangel av andres bekreftelser oppleve tap av egenverdi.
• Ego-død: frykt for tap av integritet, enten gjennom ydmykelse, skam, eller følelsen av verdiløshet.
• Selvopprettholdelse: frykt for å opphøre og eksistere (oftest beskrevet som en frykt for å dø)
• Tap av autonomi: frykt for å bli begrenset på en eller annen måte, enten midlertidig (fanget) eller permanent (lammet).

I følgende skal vi plukke fra hverandre araknofobi eller edderkoppfobi for å undersøke hvordan den ”psykologiske oppskriften” på irrasjonell frykt for edderkopper kan oppstå. Å analysere vår frykt på denne måten kan gi oss større innsikt i de mekanismene som i noen sammenhenger påvirker oss i alt for stor grad. Sliter du med edderkoppfobi, kan det hende at en slik analyse av din egen frykt er første skritt på veien mot bedring.

Edderkoppfobi eller araknofobi

Edderkoppfobi er godt kjent, og edderkoppenes skremmende vesen er brukt som element i mange filmer og fantasiromaner (Shelob fra Ringenes Herre og Aragof fra Harry Potter er bare noen få eksempler). Kanskje kan vi se for oss at edderkoppfobi er sammensatt av frykt for lemlestelse og eventuelt frykt for at de potensielt sett er dødelige.

De kan selvfølgelig også oppleves som uberegnelige, beveger seg stille, av og til går de rolig og av og til går de raskt, og de kan plutselig dukke opp uten forvarsel. Man kan forestille seg at disse edderkoppegenskapene også ansporer oss til å være på vakt for dette lunefulle vesenet, noe som kan virke begrensende på oss. Selv om ikke edderkopper kan fange oss permanent, kan de det med de insektene som fanges i edderkoppspinnet, og det finnes filmer som antyder at edderkopper har en gift i seg som nettopp lammer oss totalt.

Med andre ord er edderkopper høyt oppe listen over menneskelige frykter, og muligens handler det om at disse små krypene (som ikke er innsekter) spiller på tre av menneskets grunnleggende fryktkomponenter samtidig. I tillegg er det slik at edderkoppene trives på litt mørke og bortgjemte steder, og at flere arter trives i menneskeboliger.

Bare noen få av artene, og ingen av de norske, er så giftige at de utgjør en fare for mennesker, selv om bittet fra noen få arter kan gjøre merkbart vondt. Edderkoppene utgjør svært sjelden noen reel fare, men likevel viser undersøkelser at nær 50 prosent av kvinner og omlag 10 prosent av menn har slik edderkoppangst.

Det evolusjonære argument antyder at frykt for edderkopper er noe vi har arvet fra tidligere tider hvor disse krypene utgjorde en større trussel. Det er også sannsynlig at araknofobi er noe som går i en slags sosial arv hvor foreldrenes reaksjoner lærer barna at edderkopper er farlig, selv om de ikke er det.

Behandling av edderkoppfobi

Edderkoppfobi kan altså oppstå fordi vi på ett tidligere tidspunkt i livet har opplevd å bli skremt av en edderkopp eller at omgivelsene våre har signalisert at edderkopper er farlige. I en slik forståelse av fenomenet, antar vi at araknofobi kan karakteriseres som en enkel fobi. Behandling består i disse tilfeller av trening og gradvis økt kontakt med edderkopper. Man kan begynne å snakke om dem, visualisere dem, se bilder, holde et lukket glass med en edderkopp og til sist komme i tett berøring med edderkoppen. Ideen er at man ved å nærme seg det som skaper angst på en kontrollert og reflektert måte, gradvis kan avlære seg den feilplasserte fryktresponsen ved å erfare at edderkoppene ikke representerer noen trussel. Det har også vært brukt hypnose i behandlingen av enkle fobier.

Psykoanalytisk behandling av edderkoppfobi

Den typen atferdsterapi eller eksponeringsterapi, som nevnes over, skiller seg fra mer psykoanalytiske behandlingsformer. Som regel antar man at edderkoppfobi er noe som behandles ved å eksponere seg for edderkopper i kombinasjon med en form for kognitiv terapi med fokus på regulering og justering av tanker og forestillinger som forsterker edderkoppfrykten. Dersom dette ikke fungerer, kan det hende at edderkoppfobien stikker dypere og er forankret i vår personlighet på en mer ”komplisert” måte. I så tilfelle kan det hende at en mer analytisk tilnærming til problemet kan ha en viss effekt.

I en mer psykoanalytisk tradisjon vil man gjerne anta at symptomene mennesket utviser fungerer som et symbol for noe som ligger dypere forankret og fortrengt i mennesket. I en analytisk orientert terapi kan det hende at man kommer frem til at edderkoppen er en slags symbol for undertrykte behov og forbudt begjær. En slik kobling kan man finne holdepunkter for i blant annet kristen tradisjon hvor edderkopps nett er et symbol på Satans garn, på fristelser og på det som er syndig. Edderkoppen er tålmodig, sitter og venter, og i det du faller for fristelsen (mister selvbeherskelsen), blir du fanget i nettet. Edderkoppen er her assosiert med impulskontroll og frykten vi har for å miste kontrollen og falle for umiddelbar behovstilfredsstillelse på bekostning av omtanke for konsekvenser. Kanskje har en gift mann et godt øye til en kollega på jobb som gjengjelder hans begeistring. Han har en brennende lyst til å ha mer intim kontakt med sin kollega, men vet at et sidesprang kan ødelegge familieliv og alt annet han har bygd opp over lang tid. Faller han for fristelsen, havner han i ”nettet” og blir spist av den ”store edderkoppen” som her blir en gestalt av den dårlige samvittigheten han føler etter at han fulgte sitt begjær på bekostning av hans egen fornuft, moral og evne til selvbeherskelse.

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no