Medmenneskelighetens psykologi

Mennesker med høy emosjonell intelligens er mellommenneskelig kloke. De er genuint vennlige, åpne og tillitsvekkende. Nyere studier forteller mer om de gode medmenneskenes egenskaper.

Emosjonell intelligens er evnen til å identifisere, observere og kontrollere følelser. Det handler om å håndtere egne følelser på en god måte, men også om sensitivitet i forhold til andres følelsesmessige tilstander. Mennesker med høy IQ er intellektuelt skarpsindige. Mennesker med høy emosjonell intelligens (EQ) er mellommenneskelig kloke. Man kan måle emosjonell intelligens ved hjelp av ulike metoder, men først og fremst er emosjonell intelligens noe man umiddelbart merker hos andre mennesker. De som har en høy emosjonell intelligens utstråler noe ekstra og særegent. De er gjerne vennlige, åpne og tillitsvekkende.

I denne artikkelen skal vi se på hva som kjennetegner ”de beste” av oss, og i tillegg skal vi undersøke mulighetene for å utvikle oss til å bli bedre mennesker. Når vi her snakker om de ”beste av oss”, tenker vi altså ikke på de ”smarteste” eller på toppidrettsutøvere, men på de menneskene som har noen helt spesielle mellommenneskelige kvaliteter. Kort sagt handler det om sosial og emosjonell intelligens.

I artikkelen om usedvanlig gode mennesker omtalte vi psykologiprofessor Paul Ekman og hans interesse for ”ekstraordinære eller usedvanlige mennesker”. Han hadde lagt merke til at det fantes personer som på sett og vis utstrålte en særegen form for vennlighet. De syntes å ha minimale behov for å hevde seg selv, men de var likevel tydelige og hadde en fast karakter. Deres største bragd var at mennesker ble rolige og trygge i deres nærvær, selv når det handlet om uenigheter. Ekman karakteriserer disse menneskene som uselviske, oppmerksomme og med et overbevisende personlig nærvær som virker vitaliserende på de fleste relasjoner.

Studier av ekstraordinære mennesker

Ekman bestemmer seg for å forske på slike mennesker, og han rekrutterte blant annet en munk som går under navnet Öser. Et av eksperimentene undersøkte samtaler mellom Öser og to vitenskapsmenn med et rasjonalistisk livssyn. Öser er kjent for sin vennlighet og særegne evne til å snakke med mennesker. I følge Ekman tilfredsstiller han kriteriene som ”et usedvanlig menneske”. Hans to samtalepartnere er vitenskapsmenn, og tema for samtalene er valgt for å skape uenighet. Blant annet skal de diskutere hvorvidt vitenskapsmennene bør oppgi sitt rasjonalistiske verdenssyn og bli munk slik som Öser. De skal også diskutere reinkarnasjon, noe en naturvitenskapelig skolert professor har vanskelig for å akseptere. Det er derfor åpenbart at begge disse diskusjonene vil føre til store meningsforskjeller.

De to vitenskapsmennene er nøye utvalgt for nettopp denne studien. Den første er en vennlig person som kommer godt overens med de fleste. Den andre er derimot en kverulant med en aggressiv debattstil og stort behov for å hevde seg selv. Under samtalene ble alle partene overvåket fysiologisk, og deres ansikter ble filmet under hele seansen. Resultatene skulle vise seg å være ganske oppsiktsvekkende. Først og fremst ble det dokumentert at Ösers fysiologi forholdt seg stabil og upåfallende under begge samtalene. Ansiktsuttrykket hans endret seg derimot en del fra den første til den andre samtalen. Sammen med den vennlige professoren smilte Öser langt mer enn han gjorde sammen med den harme professoren. Gjennom hele den vennlige diskusjonen hadde begge parter øyekontakt, de smilte, lyttet og leverte sine motargumenter på en ledig og uanstrengt måte.

I samtalen med den vanskelige professoren forholdt det seg derimot annerledes. I de første fem minutter av diskusjonen viste fysiologiske målinger at den kverulerende professoren var preget av kraftige emosjonelle ladninger. Han var bisk og anspent og argumenterte på en krigersk måte. Det var dog påfallende hvordan dette endret seg i løpet av ganske kort tid. Etter hvert sank nivået av agitasjon hos professoren som gradvis følte seg beroliget av samtalen med Öser. I etterkant av samtalen forteller han hvordan Ösers vennlige vesen forhindret ham i å opprettholde en konfronterende holdning. Han ble hele tiden møtt med solide argumenter og et mildt smil, noe som virket direkte dempende på professorens offensive debattstil.

Det var, sagde Ekman, nøjagtig det, jeg håbede ville ske. Når man taler med en person, der ikke gengælder ens aggression, men gengælder den med kærlig venlighed, er det velgørende for en.” (Goleman, 2003, p. 46).

De usedvanlig gode menneskene viser seg å være fleksible og åpne i sine perspektiver på tilværelsen. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft, men isteden møter de motargumenter på en åpen, nysgjerrig og vennlig måte.  Når man er så heldig å møte et usedvanlig godt menneske, merker man det som regel med én gang. De har opparbeidet seg en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. Jeg tror simpelthen at man merker en spesiell godhet i samspill med mennesker av et slikt kaliber. Det bygger på en undertone av aksept, toleranse og modne vurderingsevner.

Öser la seg ikke flat foran den hissige professoren for å unngå konflikt eller i frykt for hans temperament og selvhevdelsesbehov, snarere tvert imot. Öser leverte gode og velbegrunnede motargumenter i sakens anliggende, men på det emosjonelle plan hadde han en forløsende selvdisiplin som gjorde ham sensitiv og vennlig i møtet med aggresjon. Målingene viste at han ikke lot seg affektere, men beholdt en empatisk og godhjertet holdning ovenfor sin motdebattant, hvorpå diskusjonen tematisk sett ble like innholdsrik, men den utviklet seg ikke til noe som minner om konflikt. Sannsynligvis er dette selve kjernen i emosjonell intelligens, sosial intelligens eller ”diplomatisk” intelligens, og det er kjennetegnet på det vi her derfinerer som ”de beste av oss”. (Se artikkelen Styrk din sosiale intelligens).

Kan man styrke sin emosjonelle intelligens?

Når vi ikke lar oss fange av sterke følelser og relasjonelle utfordringer, er det fordi vi evner å koble inn et ”indre observerende øye” mellom impulser og handlinger. Daniel Siegel kaller denne evnen for mindsight. Mindsight er en egenskap vi kan utvikle for å frigjøre oss fra negative mentale mønster som styrer måten vi tenker, føler og handler på.

Mye av jobben i selvutvikling handler om å bli bevisst sine egne negative livsmønster. Når vi klarer å se våre egne samspillsmønster og reaksjonsmåter i et større perspektiv, har vi kommet langt i egen prosess fordi vi har klart å definere noen bstemte utfordringer. Når vi ser problemene (gjør våre automatiske mønster om til gjenstand for bevisst oppmerksomhet), har vi alltid en mulighet for endring. På WebPsykologen har vi laget en egen side hvor man kan få hjelp til å identifisere eventuelle negative livsmønster. Vi kaller det en slags Personlighetstest, og det handler nettopp om å erkjenne karakteristiske trekk i vår væremåte som hindrer personligvekst og utvikling. Det handler om å øke vår (selv)bevissthet.

Mindsight er en egenskap vi eksempelvis kan oppøve gjennom selvransakelse, introspeksjon (se innover i seg selv), psykoterapi eller meditasjon. I artikler her på webpsykologen har vi gjerne assosiert selvutvikling med evnen til å utvide sine indre grenser og se seg selv i et stadig større perspektiv (Se artikkelen Øvelse for å utvide bevisstheten). Vi utvider vår ”identitet”, og resultatet er at behovet for å forsvare grensene for hvem vi er blir mindre. Det betyr igjen at vi kan møte andre med større åpenhet og bifalle tilværelsen med en uhindret glød. Meditasjon og selvinnsikt kan gi mange personlige gevinster, men sekundært kan det berike andre mennesker og våre sosiale forbindelser. Rent faktisk kan et rolig og balansert menneske smitte andre med en tilsvarende ro. Med andre ord kan det øke graden av vennlighet og medfølelse. Jeg betrakter dette som et verdig argument for selvutvikling, og ved kjernen av denne formen for mental utvikling ligger altså evnen til mindsight. På WebPsykologen har vi en egen side hvor vi har samlet alle våre videoer og artikler om mindfulness som verktøy for selvutvikling. Siden har vi kalt Lær deg mindfulness.

I videoen under snakker Daniel Siegel nettopp om mindsight og våre muligheter for positiv vekst. Det handler om hvordan vi kan utvikle oss i relasjoner til andre, og hvordan hjernen rent faktisk forandrer seg dersom vi klarer å skifte fokus. Sigel er opptatt av hvordan våre tidligste erfaringer er med på å forme hjernen. Han viser oss hvordan relasjonen mellom barn og omsorgsperson blir toneangivende for barnets mellommenneskelige egenskaper senere i livet. Samtidig er Siegel opptatt av at følelsesmessige sår og destruktive relasjoner ikke skal få lov til å smerte oss resten av livet. Med referanse til en mengde nyere forskning på hjernen poengterer Siegel at vi hele tiden kan utvikle oss, og vi kan rent faktisk bygge om vår egen hjerne ved å fokusere annerledes.  Siegel er en av verdens ledende eksperter på det han selv kaller interpersonlig nevrobiologi. Både i rollen som psykolog, pappa, ektemann og venn har Sigels bøker og foredrag vært helt avgjørende. Videoen under anbefales på det varmeste.

Kurs i selvutvikling

WebPsykologen holder kurs i selvutvikling hvor mye av fokus ligger på ulike aspekter av det vi her kaller mindsight. Er du interessert i psykologi og mindfulness som selvutvikling, er du hjertelig velkommen til å delta på ett av våre dagskurs.

Kilder

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Siegel, Daniel J. (2007).The Mindful Brain in Human Development Reflection and Attunement in the Cultivation of Well-being. WW Norton og co. (Anbefales)

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

5 KOMMENTARER

  1. Ville en partner kunnet oppnådd det samme, i kommunikasjon med en med lav emosjonellintelligens, slik denne professoren klarte- ved bruk av vennlighet og forståelse..? Jeg undres..

  2. I en annen artikkel skrev vi følgende med referanser til Daniel Siegel: «Selv om man ikke har hatt noen trygg base i oppveksten, men i voksen alder gifter seg med en person som har hatt en trygg plattform og derfor er trygg på seg selv (les: høy EQ), viser forskning at den usikre personen gradvis vil bli tryggere i relasjonen til sin ektefelle.» På lignende vis tror og håper jeg på at genuin raushet og vennlighet «smitter» over på mennesker som ikke har like mye av disse egenskapene i utgangspunktet. Men jeg tror det er få mennesker som klarer å beholde sin åpne holdning i møte med mistillit, uoverensstemmelser og aggresjon, slik Öser gjorde det i eksperimentet til Paul Ekman.

  3. Påvirkningen må jo oppleves som i møtet med en med lav sosialintelligens og eller en med narssisistiske kjennetegn?! Regner med at prosessen er laaang før personer med lav emosjonellintelligens klarer å endre seg og dette må være litt av ei påkjenning for partneren, især om en ikke skjønner hva som er i veien med parteren og det kan en jo ikke vite på forhånd..

  4. Jeg vet ikke, men det er de menneskene som utgjør limet i menneskelivet! Men det som er skummelt er makten til psykopatene!

Comments are closed.