Styrk din sosiale intelligens

Styrk din sosiale intelligens

Både sosial & emosjonell intelligens har sitt opphav i våre relasjoner. Mange har negative livsmønster eller emosjonelle blokkeringer, men vi kan utvikle vår følelsesmessige & sosiale intelligens. Hvordan?

Hvordan utvikles sosial og emosjonell intelligens?

Både sosial og emosjonell intelligens har sine røtter i våre relasjoner. Spesielt viktig er våre tidligste relasjoner og forholdet til foreldre og omsorgspersoner. Hvordan du forstår deg selv i forhold til følgende utsagn, er ofte avgjørende med hensyn til emosjonell og sosial intelligens.

Hvilke av disse kategoriene passer best på deg som ung?

  1. Uansett hva jeg gjør, vet jeg at foreldrene mine elsker meg.
  2. Jeg klarer ikke å tilfredsstille foreldrene mine uansett hva jeg gjør.
  3. Foreldrene mine legger nesten ikke merke til meg.

Svarene på slike spørsmål forteller selvfølgelig noe sentralt om vår barndom, men det viser seg også at svarene predikerer en hel del sentrale ting om hvordan vi håndterer våre nærmeste relasjoner i voksen alder. Evnen til å være raus, medfølende, åpen og imøtekommende på en genuin måte, er viktig på nesten alle områder av livet. Mange vil mene at emosjonell intelligens er langt viktigere enn kunnskap og intellektuell kapasitet (IQ) for å lykkes i livet. Mange av oss har opplevd å møte personer som utstråler en særegen form for vennlighet. De synes å ha minimale behov for å hevde seg selv, men er likevel tydelige og har en fast karakter. De har gjerne noen helt spesielle kvaliteter i det mellommenneskelige som gjør at andre blir rolige og trygge i deres nærvær. Hvis deres oppmerksomme og medfølende nærvær er ekte, er det sannsynlig at disse menneskene har en høy emosjonell intelligens.

I denne artikkelen skal vi se på hvordan emosjonell og sosial intelligens utvikles gjennom hele livet, hvordan barndommens opplevelser påvirker emosjonell intelligens og hvordan vi i voksen alder kan styrke både vår sosiale og emosjonelle intelligens. Videoen under tar for seg det samme tema. Her snakker jeg om emosjonell intelligens, sosial intelligens, oppvekst, relasjoner, empati og menneskets muligheter for å utvikle seg hele livet, spesielt med henblikk på det som dr. Daniel Siegel kaller ”mindsight”.

Opplevelser fra barndommen kan påvirke oss hele livet

Barndommen er med på å forme mønster i hjernen som senere blir toneangivende for hvordan vi relaterer oss til andre mennesker. Foreldre som møter barn med empati vil tone seg inn på barnets følelser og behov, noe som inkorporerer en slags grunnleggende trygghet i barnet. Gjennom andre lærer barnet seg selv å kjenne, og derfor er medfølende og empatiske omsorgspersoner helt avgjørende for barns psykiske utvikling, og likeledes helt avgjørende for barnets evne til å føle med andre senere i livet. Men når foreldre stadig oppfører seg avisende, kritisk eller irettesettende ovenfor barn, kan de gjøre det vanskelig for barnet å skape kontakt til egne følelser og dernest kontakt til andre mennesker.

Dømmesyke eller empatiske omsorgspersoner? Det er avgjørende

Hvis et barn blir sint og kaster middagstallerkenen i gulvet, vil den kritiske forelderen gjerne fokusere på å stoppe atferden istedenfor å anerkjenne følelsen som forårsaket at barnet kastet tallerkenen i gulvet. Et slikt fokus gjør at følelsen bak atferden ikke blir kjent. Følelsen blir ikke sett.

Dersom foreldre mer eller mindre konsekvent unngår å anerkjenne og snakke om sammenhengen mellom følelser (den indre verden) og atferd (den ytre verden), vil ikke barnet få noen innsikt i sine egne tanker og følelser, noe som sekundært fører til at barnet ikke utvikler evnen til oppmerksomhet på andres følelsesmessige tilstander (empati). Evnen til å se innover og ha et observerende fokus på tanker og følelser som dukker opp i bevisstheten, kaller Siegel for mindsight, og han hevder at mindsight er selve grunnlaget for selvbevissthet og empati. Mindsight er med andre ord en evne de aller fleste bør tilstrebe å utvikle, og det er en evne vi kanskje aldri kan få nok av. Trolig er det slik at De usedvanlig gode menneskene har et velutviklet ”mindsight”.

Daniel Siegel har forsket på tilknytningsmønstre og hjernen i mange år. Hans studier underbygger at empatiske omsorgspersoner er avgjørende for å utvikle et sundt følelsesliv og evnen til empati med andre. Samtidig viser han oss, med eksempler fra forskning og klinisk praksis, at vi også i voksen alder kan overkomme negative livsmønster som skriver seg fra en vanskelig barndom. Hjernen er plastisk og kan forandre seg, noe som betyr at vi ved å endre fokus kan endre vår egen hjerne, og likeledes endre våre reaksjonsmønstre.

Med egen innsats kan vi alltid utvikle oss i positive retninger

Barndomsopplevelser spiller altså en stor rolle i forhold til den enkeltes utgangspunkt for sosial og emosjonell intelligens. Likevel har vi gjennom hele livet muligheten til å utvikle oss. Siegel påpeker at de faktiske opplevelsene fra barndommen er mindre viktige, mens det som virkelig betyr noe, er hvordan vi i voksen alder forstår våre tidligere opplevelser. Poenget er at man kan lære seg å se sin fortid på en måte som ikke binder oss til destruktive mønster, men hjelper oss å overvinne dem. Som foreldre vil vår evne til mindsight være helt avgjørende for hele familiens mentale hygiene, og spesielt viktig for barnas psykiske utvikling. Men løpet er ikke kjørt fordi om man selv har hatt en problematisk oppvekst. Som voksne kan vi hele tiden tilegne oss mer forståelse og innsikt i barndommens opplevelser, vi kan lære oss å se innover, oppdage eller «avsløre» livsmønstre som hemmer oss og dermed unngå å gjenta feilene fra vår egen fortid ovenfor egne barn.

Vi vet at psykiske lidelser ofte går i en slags ”sosial arv”, men hver og en av oss kan være med til å stoppe en negativ videreføring av uheldige reaksjonsmønstre. Med andre ord kan vi hele tiden styrke vår evne til mindsight. Slike bestrebelser vil også bidra til å øke både emosjonell og sosial intelligens.

Vanskelige opplevelser fra fortiden kan altså forkludre våre relasjoner til andre mennesker. Kanskje kommer man fra et hjem som aldri snakket om følelser, hvorpå man har utviklet lite kontakt til sin indre verden (Se artikkelen Familien som ikke snakker følelser). Man kan komme til å virke distansert og kald i møte med andre, noe som forhindrer gode relasjoner. Man kan ha opplevd mye kritikk og straff, noe som gjør at man har utviklet en grunnleggende mistillit i møte med verden. Mistillit er noe andre mennesker oppfatter umiddelbart (gjerne på et ubevisst plan), og det er nok et livsmønster som forhindrer nære og vitaliserende relasjoner til andre mennesker.

Hvordan frigjøre seg fra fortid og utvikle ”mindsight”

Vi har alle noen negative mønster som utspiller seg i livene våre, og vi har følelser vi ikke alltid håndterer like bra. Både psykoterapi, selvransakelse, introspeksjon (se innover ) og forskjellige former for meditasjon og oppmerksomhetstreninger oppøver vår evne til å ”se oss selv utenfra”. Slike disipliner trener opp mentale muskler som gjør at vi ikke fanges av automatiske mønster, tanker og følelser, men isteden klarer å ha ”et observerende øye” på det som foregår i «bevissthetens teater». Vi blir friere fordi vi ikke dikteres av vårt indre liv, men klarer å beholde refleksjon også i følelsesmessig pressede situasjoner. De vi gjerne karakteriserer som gode medmenesker kan dette – De har mindsight.

Istedenfor å være fanget av vår fortid, våre impulser og destruktive følelser, som i høy grad styrer våre liv fra ubevissthetens dyp, trener vi opp vår bevisste oppmerksomhet og overtar kontrollen. Sigmund Freud snakket om å gjøre det ubevisste bevisst, og det er på sett og vis noe av kjernen i selvutvikling og personlig vekst. På denne måten utvikler vi mindsight som gjør oss oppmerksomme på vårt eget indre liv, og sekundært gjør oss mer sensitive for andres følelsesmessige tilstander (empati).

I utgangspunktet er det slik at våre tidligste relasjoner former vår hjerne og etablerer våre mellommenneskelige mønster. Det viser seg imidlertid også at vi kan «omprogrammere» oss selv på en positiv måte i våre voksne relasjoner. I psykoterapi er det slik at mye av forandringen nettopp foregår i relasjonen mellom terapeuten og pasienten. Men det er ikke bare den terapeutiske relasjonen som virker helbredende. Selv om man ikke har hatt noen trygg base i oppveksten, men i voksen alder gifter seg med en person som har hatt en trygg plattform og derfor er trygg på seg selv, viser forskning at den usikre personen gradvis vil bli tryggere i relasjonen til sin ektefelle.

Konklusjon

Konklusjonen er at vår fortid og oppvekstvilkår påvirker oss og våre relasjoner, men uansett hva som har skjedd med oss i barndommen, slutter vi ikke å utvikle oss. Poenget er å gjenvinne kontroll på denne utviklingen slik at vi ikke gjentar fortidens skader i nye relasjoner. Å utvikle sosial og emosjonell intelligens er omtrent det samme som å øke sin selvaksept og selvinnsikt slik at man blir tryggere på seg selv. Vår indre trygghet og følelsesmessige sensitivitet blir deretter utgangspunktet for empati og medfølelse med andre. Det er selve roten til sosial og mellommenneskelig intelligens. Kjennetegnet på gode mennesker er i siste ende deres genuine raushet og medfølelse for andre.

Veien til et friere og rausere liv er altså gjennom en slags selvransakende og selvobserverende prosess (eksempelvis ved hjelp psykoterapi eller meditasjon som de mest kjente og anerkjente praksisene). I artiklene Hvordan oppdage sine skyggesider? og Psykoterapi med seg selv skriver vi mer om hvordan man kan øke ”selvinnsikt” og bedrive en form for ”psykoanalyse” på seg selv. Når det gjelder meditasjon har vi laget en egen side hvor vi forsøker å oppsummere en del av de sentrale poengene med hensyn til en slik selvutviklingspraksis. Siden heter Lær deg mindfulness.

Kurs i selvutvikling

WebPsykologen holder kurs i selvutvikling hvor mye av fokus ligger på ulike aspekter av det vi her kaller mindsight. Er du interessert i psykologi og mindfulness som selvutvikling, er du hjertelig velkommen til å delta på ett av våre dagskurs.

Anbefalt litteratur

ParentingFromInsideBåde som pappa og psykolog har jeg fått veldig mye ut av å lese bøkene til Daniel Siegel. I denne sammenheng vil jeg anbefale boken som snakker direkte til foreldre. I Parenting from the innside out viser Siegel oss hvordan våre egne barndomsopplevelser former oss som foreldre. Han forklarer på mesterlig vis hvordan mellommenneskelige relasjoner direkte påvirker utviklingen av hjernen, samtidig som han gir foreldre en trinnvis tilnærming til å utvikle en dypere forståelse for sitt eget indre liv og livshistorie. Dette blir bakteppe for hvordan man utvikler mindsight, og hovedmålet med boken er å ruste foreldre på en måte som gir barna medfølende omsorgspersoner og så optimale oppvekstvilkår som mulig.

Kilder

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Goleman, Daniel. (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

Goleman, Daniel (2008). The power of mindsight, i sharpbrains.com. Hentet 11.01.2013 fra: http://www.sharpbrains.com/blog/2008/03/03/the-power-of-mindsight-by-daniel-goleman/

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

INGEN KOMMENTARER

Legg igjen et svar