Evolusjon er ikke bare en ”teori”

Å hevde at vi stammer fra apene, som i følge etterrettelige kilder er våre nærmeste slektninger i stamtreet, blir som regel dårlig mottatt hos de som sverger til de religiøse fortellingene og annen andektig apologetikk. Dog er det mer enn overveiende sannsynlig at mennesket (fylogenetisk sett) tilhører overfamilien Hominoidea. Denne familien huser tre andre slekter som heter Hylobatidae (gibbon og siamang), Pongidae (orangutang) og Hominidae (menneske, gorilla og sjimpanse). Dette stamtreet har man kommet frem til gjennom en avansert form for slektsforskning. Mens skapelsesberetningen bygger på bibelske kilder, bygger evolusjonsteorien på evidens og nøye utstudert empiri.

Den britisk-amerikanske antropologen og humanisten Ashley Montague er kjent for en litt popularisert uttalelse om forholdet mellom vitenskap og kreasjonisme: ”Science has proof without any certainty. Creationists have certainty without any proof.” Det finnes som nevnt masse bevis for evolusjon, men samtidig foreligger det en del elementer som krever mer forskning. I mai 2009 er mediene eksempelvis fulle av oppslag om Ida som angivelig er ”the missing link” mellom våre forfedre og vår utvikling mot homo sapiens. Det er forskeren Jørn Hurum som står bak undersøkelsen av Ida som er en 47 millioner år gammel fossil. Ida er nesten perfekt bevart, noe som presenteres som en vitenskapelig sensasjon. Hvorvidt Ida faktisk er den manglende linken mellom aper og mennesker er det delte meninger om, men uansett styrker slike funn kunnskapen om vår egen evolusjonære utviklingslinje.

I debatter mellom religion og vitenskap eller mellom skapelsesberetningen og evolusjon, hører man av og til at den religiøse leiren forsøker å diskvalifisere evolusjon ved å påpeke at det bare er en teori. Her impliserer de at evolusjon også er en forklaringsmodell som krever at man tror på den, i motsetning til en forklaringsmodell som er evidensbasert. Dette er en grov feiltakelse og dermed et ugyldig argument. De som eventuelt forfekter at evolusjon bare er en teori, og med det mener å så tvil ved Darwins utviklingslære, har misforstått teoribegrepet. Som regel forekommer det en forvirring i forhold til to ulike definisjoner av teori. I hverdagslig forstand kan teori bety at man har gjettet seg frem til en bestemt forståelsesmodell. Denne typen teori er en ikke-akademisk og ikke-vitenskapelig versjon som i all hovedsak refererer til en personlig konklusjon eller oppfattelse av et fenomen.

En vitenskapelig teori er noe helt annet. Vitenskapelige teorier forklarer og ordner fakta. Videre bør det legges til at et vitenskapelig fakta er understøttet av empirisk bevismateriale fremskaffet i velkontrollerte studier basert på vitenskapelige metoder. I tillegg vil vitenskapelige fakta alltid korrigere seg selv. De er et resultat av nøyaktige analyser av det foreliggende bevismaterialet. Dersom bevisene endrer seg, vil de tilhørende kjensgjerningene og teorien endre seg tilsvarende. Først når man har akkumulert et massivt bevismateriale i forhold til et bestemt fenomen, kan man utvikle en vitenskapelig teori som forklarer de evidensbaserte forholdene. Men det kan ikke regnes som en vitenskapelig teori før hele materialet, samt den tentative teorien, har gjennomgått en omfattende høring blant andre fagfolk. I tillegg må teorien gjengis i artikler som deretter må godkjennes for publisering, og her er det strenge kriterier når det kommer til etterrettelig datamateriale. Før en teori blir akseptert som vitenskapelig, vil den debatteres, testes og utfordres av andre fagfolk. Man vil også forsøke å finne elementer som kan felle eller falsifisere teorien, hvorpå den blir forkastet. Dersom en teori klarer seg gjennom en slik prosess, får den status som den beste måten å forklare et bestemt fenomen på, og videre anerkjennes den som en vitenskapelig teori. Det dreier seg ikke lenger om en mer eller mindre kvalifisert formodning om hvordan ting henger sammen (hypotese), men om et etablert faktum som kan forklares ved hjelp av den tilhørende teorien. Mennesker som jobber med vitenskapelige studier forsøker å fremskaffe ubestridelige fakta, og dersom de lykkes, kan de vinne anerkjennelse og eventuelt en nobelpris. I tillegg bruker de mye tid på å ”motbevise” andre teorier slik at de mister sin status som vitenskapelige. Slike bestrebelser vil også belønnes med ære, berømmelse og som regel økonomisk gevinst. På denne måten sørger man for at vitenskapelige teorier aldri blir stående uimotsagt. Hver gang det dukker opp ny evidens, undersøker man hvorvidt andre teorier må modifiseres eller forkastes.

Evolusjonsteori er i så henseende å betrakte som en vitenskapelig teori. Med hensyn til evolusjon foreligger det en vitenskapelig konsensus tilsvarende 99.99%, noe som betyr at teorien har overlevd alle motargumenter og bestått i over 150 år! Bevismaterialet er massivt, og det dreier seg blant annet om funn av fossiler, kromosomundersøkelser, analyse av aminosyresekvenser og morfologiske undersøkelser (læren om former, og i denne sammenhengen refererer det til studier av kroppsbygning) (Schilhab, 2000, p. 60). Man kan også nevne ulike vitenskapelige disipliner som biologi, geologi, paleontologi, biokjemi, immunologi og genetikk.

Stammer vi fra apene?

Ovenstående peker i retning av et nært slektskap mellom mennesker og aper, men vi er da vitterlig av en ganske annen støpning enn apekatter. Rent kvalitativt sett er det ingen tvil om at det er en stor forskjell, men genetisk sett er forskjellene minimale. La oss kort oppsummere estimatene fra genetiske undersøkelser først. Slektskapet mellom såkalte ”menneskeaper” og mennesker baserer seg på molekylære analyser av DNA sekvenser (arvematerialet), og disse viser at det er opptil 98-99 prosent identitet mellom genomet hos sjimpanser og mennesker. Med andre ord skiller vi oss fra sjimpanser med én stakkarslig prosent når man sammenligner ”kodene” i vårt arvemateriale. Schilhab forklarer dette forholdet på en enda mer iøynefallende måte. I boken Den bio-logiske bevidsthed (2000) forteller hun at sjimpanser og mennesker atskiller seg fra hverandre på cirka 30.000.000 nukleotid-posisjoner. Det tallet kan kanskje virke stort dersom man ikke vet hva det betyr. Men den genetiske likheten blir åpenbar når vi legger til at mennesker normalt sett atskiller seg fra hverandre med 5.000.000 nukleotid-posisjoner. Forskjellen innad i vår egen ”rase” er dermed ikke så mye mindre enn forskjellen mellom oss og apene. Dersom poenget fremdeles er litt uklart, finnes det ennå en illustrasjon som er ganske tankevekkende: Det er større forskjell på en hest og et esel, enn det er på et menneske og en ape (Dawkins, 2008). Og da kan man i denne sammenheng huske på at et esel og en hest kan pares og få et avkom som kalles muldyr eller mulesel (avhengig av kjønn i krysningen).

I evolusjonsbiologiske kretser kalles mennesket for den femte apen. Det finnes eksemplarer av hodeskallen til våre forfedre, og forskjellen er at kraniet til den femte apen er litt større enn hos forfedrene. Jeg vil anta at de fleste av oss i alle fall fornemmer denne likheten når vi møter blikket til en sjimpanse i dyreparken. Noen vil avskrive denne familiariteten som tilfeldig eller ikke-eksisterende og tviholde på at Gud skapte mennesket i sitt bilde for 6000 år siden, men jeg tror at man må gjenta denne overbevisningen som et evinnelig mantra eller som en suggererende regle, minst halvannen time hver søndag, dersom en slik forestilling ikke skal miste sin kraft, og dermed fremstå som direkte absurd i møte med veldokumenterte evolusjonære fakta. Det er ingen tvil om at likeheten mellom oss og våre kusiner og fettere i apefamilien er himmelropende, og dermed blir spørsmålet om hvorfor vi likevel er kvalitativt annerledes enn apene enda mer interessant og aktuelt. Hva er den lille forskjellen som likevel er så stor?

Dersom vi ser bort i fra det standpunktet som mener at det første mennesket ble skapt av Gud omtrent midt i steinalderen (10.000-4.000 år før Kristus), så står vi tilbake med en rekke ulike hypoteser som fokuserer på ulike sider ved menneskets eksistens. En tungtveiende forklaringsmodell handler om at mennesker har utviklet språk som gjør at vi kan binde tid. Vi kan lære av erfaring på tvers av generasjoner, kommunisere ved hjelp av symboler på en sofistikert måte og forvalte avansert informasjon i vårt mentale apparatur. På denne måten er vi i stand til å planlegge på en helt annen måte enn andre primater. Vi kan bevege oss opp over den rent fysiske eksistensen. Vi handler ikke bare på impuls, men kobler inn en tanke som kan reflektere over den pågjeldende situasjon og deretter iverksette den mest hensiktsmessige handlingen. Vi har en fiktiv verden av språk og forestillingsevner som sannsynligvis gjør oss unike. Muligens er språket en avgjørende faktor i vår ”menneskelighet” og det som i aller største grad skiller oss fra apene. I kjølevannet av dette resonnementet kan vi kanskje gå så langt og påstå at språket er en sentral del av det som gjør oss spesielle. Dette har WebFilosofen drøftet i artikkelen som heter Hva gjør oss til mennesker og WebPsykologen har diskutert noe av det samme tema i Menneskets psykologiske programvare, en artikkel som heter Hvorfor er mennesket så spesielt samt en hvor fokus er sentrert om menneskets gåtefulle psykologi i Hvordan forstå psyke.

Når det gjelder evolusjonsteorien og menneskets psykologiske status i skaperverket, diskuterer vi dette grundigere i artikkelen som heter Evolusjonsteori versus religion samt et kort essay om Darwin eller intelligent design.

 

Kilder:

Dawkins, Richard (2008). The genius of Charles Darwin. TV dokumentar på Channel 4, UK.

Schilab, T. (2000): Den bio-logiske bevidsthed –en historie om bevidsthedens natur. Forlaget Fremad A/S, København.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Er det mulig at Gud gjorde bruk av evolusjon for å frambringe mennesker av dyr? Sørget han for at bakterier utviklet seg til fisker, og ledet han så utviklingen videre framover via krypdyr og pattedyr, slik at en art av aper til slutt ble til mennesker?

    Noen naturforskere og noen religiøse ledere hevder at de tror både på evolusjonsteorien og på Bibelen. Er den teorien som går ut på at menneskene har utviklet seg fra dyrene, forenelig med Bibelen?

    Da det bare var ett menneske på jorden
    Evolusjonistene hevder som regel at en populasjon av dyr gradvis utviklet seg til en populasjon av mennesker. De benekter altså at det en gang i tiden bare var ett menneske på jorden. Bibelen tegner imidlertid et helt annet bilde. Den sier at vi stammer fra ett menneske, Adam. Bibelens beretning framstiller Adam som en historisk person. Den oppgir navnet på hans kone og på noen av hans barn.

    Den forteller utførlig om hva han gjorde, hva han sa, når han levde, og når han døde. Jesus så ikke på denne beretningen som bare en historie for uopplyste mennesker. Da han snakket med noen velutdannede religiøse ledere, sa han: «Har dere ikke lest at han som skapte dem, fra begynnelsen av gjorde dem til mann og kvinne?» (Matteus 19: 3—5) Deretter siterte han de ordene om Adam og Eva som er nedskrevet i 1. Mosebok 2: 24.
    Lukas, en bibelskribent som er kjent for sin historiske nøyaktighet, framstilte Adam som en like virkelig person som Jesus. Han førte Jesu slektslinje tilbake til det første menneske. (Lukas 3: 23—38) Og da apostelen Paulus talte til en gruppe tilhørere som innbefattet filosofer som var utdannet ved berømte greske skoler, sa han: «Gud som dannet verden og alt som er i den, . . . dannet av ett menneske enhver nasjon av mennesker til å bo på hele jordens overflate.» (Apostlenes gjerninger 17: 24—26) Bibelen lærer altså helt klart at vi stammer fra «ett menneske». Er så det Bibelen sier om menneskenes opprinnelige tilstand, forenelig med evolusjonsteorien?

    Menneskenes tap av fullkommenhet
    Ifølge Bibelen skapte Gud det første menneske fullkomment. Det er umulig for ham å frambringe noe ufullkomment. Skapelsesberetningen sier: «Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde . . . Deretter så Gud på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.» (1. Mosebok 1: 27, 31) Hva kjennetegner et fullkomment menneske?

    Et fullkomment menneske har en fri vilje og kan etterligne Guds egenskaper fullt ut. Bibelen sier: «Den sanne Gud dannet menneskene rettskafne, men de har selv pønsket ut mange planer.» (Forkynneren 7: 29) Adam valgte å gjøre opprør mot Gud. Ved sitt opprør forspilte Adam fullkommenheten både for seg selv og for sine etterkommere.
    Det er dette tapet av fullkommenhet som er forklaringen på at vi ofte blir skuffet over oss selv, enda vi ønsker å gjøre det som er godt. Apostelen Paulus skrev: «Det jeg ønsker, det praktiserer jeg ikke; men det jeg hater, det gjør jeg.» — Romerne 7: 15.

    Slik Bibelen framstiller det, ville et fullkomment menneske leve evig og ha fullkommen helse. Vi kan tydelig forstå av det Gud sa til Adam, at hvis Adam ikke hadde vært ulydig mot Gud, ville han aldri ha dødd. (1. Mosebok 2: 16, 17; 3: 22, 23) Da Gud skapte mennesket, ville han ikke ha betegnet sitt verk som «meget godt» hvis mennesket hadde vært mottagelig for sykdom eller hatt en tilbøyelighet til å gjøre opprør.

    Tapet av fullkommenhet forklarer hvorfor menneskekroppen er disponert for misdannelser og sykdommer, selv om den er enestående konstruert. Evolusjonsteorien er altså uforenelig med Bibelen. Evolusjonsteorien framstiller det moderne menneske som et dyr som stadig foredles. Bibelen framstiller det moderne menneske som en degenererende etterkommer av et fullkomment menneske.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here