Fortrenging

Fortrenging sørger for at forstyrrende ønsker, følelser, tanker eller bestemte episoder holdes utenfor bevisst oppmerksomhet. Slik unngår man en del ubehag, men risikere forvirring og andre symptomer.

Fortrenging er et tema WebPsykologen har behandlet i flere artikler. De fleste nevrotiske forsvarsmekanismene er eksempelvis sentrert rundt en form for fortrengning. I følge en av de ledende fagfolkene i forhold til menneskets psykiske forsvar, forekommer fortrenging når en person håndterer følelsesmessige konflikter eller andre emosjonelle påkjenninger ved at forstyrrende følelser, tanker, ønsker, fantasier eller opplevelser flyttes ut av den bevisste oppmerksomheten. Det ubehagelige «mentale godset» unndrar seg personens oppmerksomhet, som om det over hodet ikke eksisterer.

Alle mennesker har både et fysisk og et psykisk forsvar. Mens det fysiske forsvaret beskytter oss mot virus, bakterier og sykdomsutbrudd, vil det psykiske forsvare beskytte oss mot følelser og «psykiske bevegelser» som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Det psykiske forsvarer er der for å unngå at vi lider psykisk sammenbrudd. I den prosessen må noen følelser dempes, unngås eller «tilpasses» på en måte som gjør at vi ikke føler oss overmannet. Når det psykiske forsvaret modifiserer vår «opplevelsesverden» på denne måten, kan det gi en slags sjelefred, men det kan også «forvrenge» våre opplevelser slik at en form for forvirring kan oppstå og føre til «sekundære» tilpasningsproblemer. Når vår oppfattelse av virkeligheten forvrenges, fordi en direkte anerkjennelse av «tingenes tilstand» er for vanskelig å ta innover seg, kan det lett komme til å forstyrre livet, og kanskje spesielt det mellommenneskelige samspillet. Det betyr at det psykiske forsvaret sørger for en viss sjelefred, men at det ofte går på bekostning av en mer «realistisk» oppfattelse av tilværelsen med de utfordringer det fører med seg.

Fortrenging er et forsvar som gjerne beskytter mennesker mot det de opplever eller har opplevd tidligere, altså minnene fra situasjoner de har opplevd tidligere. Ved en lignende forsvarsmekanisme som kalles benekting, holdes både følelser og tanker utenfor personens bevisste oppmerksomhet, men ved fortrenging er det kun det «tankemessige innholdet», eller de kognitive elementene, som er skjøvet ut av oppmerksomheten. Det betyr at personen kan oppleve en bestemt følelse eller impuls, mens den tilhørende tanken er utenfor rekkevidde. Noen opplever plutselig at de overmannes av en sterk følelse, men klarer ikke å assosiere følelsen til et tankemessig innhold, et eksplisitt minne eller en bestemt situasjon. Noen kan ha det slik når de kommer til et bestemt sted eller befinner seg i en bestemt situasjon. De har en sterk følelse, men følelsen assosieres ikke til noe bestemt.

En person som anvender fortrengning som psykisk forsvar, har som regel følelser og impulser som ikke erkjennes, samtidig som vedkommende ikke erkjenner den situasjonen eller den personen som fremkaller de sterke følelsene. Av og til vil personen uttrykke sine følelser direkte, selv om opphavet til de aktuelle følelsene er ukjent.

 

Irritert på småting

Det kan også være slik at fortrengning akkompagneres av flere forsvarsmekanismer. Blant Annet kan det hende at en fortrengt aggressiv tilskyndelse som å slå en annen, blir ytterligere modifisert gjennom en mekanisme som kalles forskyvning. Det betyr at følelsen av sinne fremdeles er til stede, men personen erkjenner ikke at han er sint på en bestemt person, hvorpå sinne forskyves og han eller hun blir mektig irritert over en mindre ergrelse.

Det er ikke så uvanlig at mennesker blir lett irriterte på småting. I min hverdag som psykolog og psykoterapeut, møter jeg stadig mennesker som forteller at de har utvikler en forstyrrende irritabilitet. De farer opp over uvesentligheter, eller går rundt med en gnagende misnøye i forhold til ubetydeligheter, noe som selvfølgelig er både slitsomt og ubehagelig. Dersom man tenker at dette dreier seg om en blanding av fortrengning og forskyvning, er det ikke usannsynlig at de egentlig er sinte på en person som kanskje står dem nær, men at de blir utrygt eller upassende å erkjenne et sinne rettet mot denne personen. Det kan eksempelvis dreie seg om en ektefelle. Sinne rettet mot livspartner kan gi en opplevelse av at hele ekteskapet er tuet, og for mange er samboerskap og ekteskap en avgjørende bærebjelke i livet som for all del må vernes. Resultatet kan være at sinne fortrenges eller undertrykkes, noe som ofte kan bygge seg opp og gi grobunn for andre symptomer.

 

Angst, depresjon og fortrengt aggresjon

angst og aggresjonFortrengt aggresjon kan eksempelvis føre til depresjon fordi sinne representerer en viktig drivkraft i mennesket. Sinne kan være en viktig kilde til bevegelse og forandring, men dersom de kraftige følelsene undertrykkes, legger man også beslag på en viktig livskraft. Dette skriver vi mer om i artikkelen som heter «Bli kvitt angst og depresjon med følelsespsykologi». Fortrengte følelser kan også assosieres med angstplager. Angst er en del av menneskers alarmberedskap og aktiveres i møte med fare. Det er en sunn reaksjon som sørger for vår overlevelse når vi faktisk utsettes for fare, men hvis vi reagerer med angst i forhold til følelser vi ikke makter å erkjenne, blir angsten en reaksjon på vårt eget indre liv, noe som selvfølgelig blir vanskelig å unnslippe. Dette skriver vi mer inngående om i artikkelen «Angst og fortrengt aggresjon».

Ved fortrengning risikerer vi ulike symptomer, og poenget er at sterke følelser på sett og vi har kommet på avvei, rett og slett fordi det innholdet som følelsene tilhører er fortrengt. Det kan skape interne forvirringstilstander i personen selv, og ikke minst forvirring i møte med omverdenen.

 

Freudian slip eller forsnakkelser

Ved fortrengning skjer det ofte at personen forsnakker seg. Personen kan uttrykke det motsatte av hva han hevder å mene. Av og til korrigerer personen seg selv og unnskylder sine tvetydige utspill. Eksempelvis kan en ektemann være sint på sin kone, men hans irritasjon knyttet til konen, er ikke erkjent. Han forteller til en venn om hvor irriterende det er å omgås kontrollerende mennesker: «Ta nå min kone, øhh.. Jeg mener min mor, hun legger seg alltid opp i hvordan jeg rydder i mine egne saker». Hvis du her spør ham om hans kone også er kontrollerende og irriterende, kan det hende han vil benekte dette. Her er et eksempel på hvordan «forbudte» tanker og følelser tidvis kommer til overflaten uten at personen er oppmerksom på dette. På folkemunne kaller vi det Freudian slips.

 

Karakteristisk for fortrengning

I boken til Christopher Perry om forsvarsmekanismer, listes det opp en del kjennetegn på bruk av fortrengning som psykisk forsvar. Eksemplene kan være med på å gjøre den psykologiske teorien litt mer praktisk og jordnær.

  • I en samtale med en person hvor fortrengning er et fremtredende forsvar, hender det stadig at personen glemmer hva han eller hun snakker om midt i samtalen. Det kan også vise seg ved at vedkommende blir plutselig «tanketom».
  • Av og til ser man at personen ikke er i stand til å beskrive en åpenlys følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt hendelse. Det er tydelig at personen reagerer med sterke følelser, men kan altså ikke redegjør for de emosjonelle elementene.
  • På spørsmål om hva personen følte rundt en hendelse, kan svaret ofte være «Jeg vet ikke».
  • Personen kan være rammet av en slags «fritt flytende» angst. Vedkommende sjeneres av en indre uro, men klarer ikke å sette fingeren på det som oppleves ubehagelig.
  • Personen glemmer viktige detaljer fra traumatiske eller belastende hendelser.
  • Når fortrengning er på spill som psykisk forsvar, er det vanlig at ubehagelige ting holdes vage. Man kan spørre bestemt etter følelser og vanskeligheter, men kun få diffuse eller unnvikende svar. Dette kan dreie seg om enkelte temaer, spesifikke hendelser eller hel tidsperioder som barndom, tiden på ungdomsskolen og lignende.
  • Det er også en tendens til at personen gir usedvanlig korte svar på spørsmål hvor en mer utdypende respons hadde vært naturlig.
  • Av og til er fortrengingen så omfattende at personen er helt ute av stand til å beskrive en bestemt type følelse eller impuls. Det kan dreie seg om sinne, seksuelle lyster, frykt med mer. Det kan også være at personen generelt sett virker fremmed for følelser og ute av stand til å formulere en følelsesmessig reaksjon knyttet til en bestemt begivenhet.
  • Personen kan reagere følelsesmessig sterkt uten å vite hvorfor. Kanskje begynner personen å gråte «uten grunn» eller blir opprørt uten å vite hvorfor.

Fortrengning kan også minne om det som kalles dissosiasjon, men her er det viktige forskjeller. Ved dissosiasjon beskyttes personen både mot erkjennelse av tanke og følelse ved å endre den bevisste opplevelsen. Ved Fortrengning holdes den bevisste opplevelsen mer intakt ved at det kun er den bestemte forestilling eller tanke som holdes utenfor bevisst oppmerksomhet.

projektiv identifikasjonPå WebPsykologen har vi laget en egen side som vi har kalt «Test av psykisk forsvar». Det psykiske forsvaret er noe som utspiller seg hos mennesker og mellom mennesker hele tiden, og kjennskap til de ulike forsvarsmekanismene kan gi en større innsikt i menneskers psykiske fungering. Kanskje kjenner du noen som alltid skylder på andre, noen som lyver, noen som skryter eller noen som jobber døgnet rundt. Kanskje kjenner du noen som har en forklaring på alt, noen som tenker ualminnelig store tanker om seg selv, noe som er kronisk negative, indirekte aggressive eller nesten naivt positive.  Av og til er vi mennesker påfallende, og mange av våre merkverdige reaksjoner kan forklares og forstås ved hjelp av innsikt i menneskets psykiske forsvarsmekanismer. Ta testen og finn ut mer om deg selv, din partner, en venn eller et familiemedlem. 

Kilder

Cullberg, Johan (1999). Dynamisk psykiatri i teori og praksis. Tano Aschehoug. (Anbefales!)

Perry, Christopher (1989). Defense Mechanism Rating Scale. Fifth edition. Oversatt av Kjølbye, Morten og Sørensen, Per: De psykiske forsvarsmekanismer. Instrument til klinisk vurdering af de psykiske forsvarsmekanismer. (Boken kan anskaffes ved henvendelse til Morten Kjølbye ved psykoterapeutisk avdeling, Psykiatrisk hospital i Århus, Skovagervej 2, 8240 Risskov).

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here