Hva er biblioterapi?

Jeg tror det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen.

Mye av det jeg vet om mennesker og psykologi har jeg ikke fra psykologistudiet, men fra skjønnlitteraturen. Aristoteles oppfattet bøker som medisin for sjelen, og det er ingen tvil om at litteraturen kan spille en viktig rolle som del av den menneskelige dannelsesprosess og selvutvikling. Mer enn 35 studier har sett på effekten av biblioterapi i forhold til depresjon. Disse viser at biblioterapi er mer nyttig enn ingen behandling og kan ha like god effekt som behandling hos en profesjonell terapeut. Foran en PC, eller i en god stol foran bokhyllen, kan man altså få til viktige bevegelser i sitt indre landskap, men det gjelder å vite hva man skal lese. Vi håper selvfølgelig at artiklene her på WebPsykologen kan anspore leserne til refleksjon og ettertanke, og på mange måter har vi en idé om at vi driver et ”biblioterapeutisk” nettsted. I denne artikkelen skal vi ser mer på hvordan biblioterapi kan fungere, og hva slags litteratur man bør oppsøke dersom selvutvikling er målet.

Denne artikkelen ble første gang publisert på WebPsykologen 18. februar 2013, og vi har valgt å legge den ut her også fordi den belyser en type «behandling» eller gruppe som gradvis har blitt svært viktig og interessant i min hverdag. Jeg stortrives i den ukentlige biblioterapigruppen jeg driver selv med mennesker som bidrar med innfallsvinkler som opplyser, sjokkerer og interesserer meg.

Selvutvikling foran bokhylla

I videoen under snakker psykologspesialist Sondre Risholm Liverød om lesing som en vesentlig del av selvutvikling. Han snakker om hvordan biblioterapi kan gi mennesker et rikere språk på sitt indre liv og dermed åpne for ny selvinnsikt og positiv forandring. Biblioterapi handler om at vi som lesere identifiserer oss med boken, kjenner oss igjen i persongalleriet, og lever oss inn i boken på en slik måte at vi indirekte kommer til å se vårt eget liv i helt nytt perspektiv.  Mot slutten av videoen gir Liverød noen generelle anbefalinger i forhold til forfattere og bøker som kan være selvutviklende i et psykologisk perspektiv.

Hvordan fungerer biblioterapi?

Header-til-hjemmeside-kurstilbud-2Biblioterapi handler om å trenge inn i en tekst og lete etter gjenkjennelse, medfølelse eller det man kanskje kan kalle en aha-opplevelse. Man finner en slags forløsning eller katarsis i det man kommer i kontakt med følelser som tidligere var skjulte. Det vil si at teksten åpenbarer følelser og stemninger som gir gjenklang i oss selv. Teksten fungerer på den måten som en portåpner til vårt eget indre liv. Katarsis refererer her til et plutselig følelsesmessig klimaks eller sammenbrudd som følges av en overveldende fornemmelse av fornyelse og nytt liv. Her fungerer lesing som en form for dannelsesprosess hvor man blir kjent med nye sider av seg selv gjennom andres språklige beskrivelser. Freud snakket om at målet i psykoterapi var å gjøre det ubevisste bevisst, og sånn sett kan man si at biblioterapi og psykoterapi fungerer på noenlunde samme premisser. Biblioterapi kan bidra til å styre vår evne til (selv)innsikt slik at vi klarer å innta flere perspektiver og opprettholde refleksjonsevne i pressende eller vanskelige situasjoner. Innenfor psykisk helse definerer man ofte sunnhet som evnen til å plassere språk og forståelse mellom impuls og handling. Bøker kan styrke vår kognitive kapasitet og utvikle vårt ”språklige verktøy” slik at vi i større grad kan håndtere våre følelser og innskytelser på en adekvat måte.

Kognitiv intelligens handler om tanker og kunnskap. Det inkluderer intellektuelle egenskaper som analytisk resonnering, lesing, skriving, problem løsning, informasjonsprosessering og kritisk tenkning. Man kan også si at en av de viktigste markørene i forhold til mental selvutvikling omkranser evnen til å innta forskjellige perspektiver. Dersom man kognitivt sett ikke klarer å leve seg inn i andres opplevelser, er man også avskåret fra dypere medfølelse og kjærlighet. Derfor er kognitiv utvikling en forutsetning for blant annet moral, verdi, følelser og mellommenneskelige egenskaper. Biblioterapi er også en øvelse i å sette seg inn i andre perspektiver, forstå livets fasetter på nye måter, og dermed møte tilværelsen med stadig mer fleksible fortolkningsmuligheter. Denne fleksibiliteten kan dernest styrke vår evne til medfølelse og forståelse, noe som videre er verdifullt for sosial intelligens og evnen til å opprettholde gode relasjoner til andre mennesker.

Er biblioterapi for alle?

Man har ikke forsket nok på biblioterapi i forhold til alle diagnosegrupper, men med hensyn til generell selvutvikling og lettere psykiske plager, er det sannsynligvis en verdifull kilde til positiv vekst. Biblioterapi kan bli et problem dersom man er feildiagnostisert og leter etter seg selv i tekster som ikke egner seg. Ofte finner man det man leter etter, og i verste fall leser man seg til problemer man ikke hadde i utgangspunktet. I dag bruker vi internett til å søke opp informasjon om helse, og i noen tilfeller kan det bli en altoppslukende besettelse hvor man begynner å diagnostisere seg selv i takt med det man leser på ulike nettsteder. Se artikkelenHypokonderen på internett.

Biblioterapi i praksis

I praksis er biblioterapi noe som er myntet på mennesker med lettere problemer som ved hjelp av bøker og artikler (på nett eller i papirform) langt på vei kan hjelpe seg selv. Ofte handler det om å styrke evnen til refleksjon og øke evnen til å innta stadig flere perspektiver på seg selv og tilværelsen. En viktig del av biblioterapien er en påfølgende samtale og diskusjon av den teksten man har lest. Det kan gjerne foregå i en gruppe som en tilpasset ”lesesirkel”.

I England har man bibliotekarer som anvender biblioterapi på offentlige bibliotek. Det finnes også sykehus som har biblioteker hvor biblioterapi er et fokusområde i forhold til flere pasientgrupper. I slike tilfeller hender det at ulike fagpersoner benytter seg av bøker som en supplerende intervensjon i forhold til sin pasientgruppe. I noen tilfeller er det slik at bibliotekaren samarbeider med legen, psykologen eller den behandlingsansvarlige. Det kalles gjerne for klinisk biblioterapi hvor behandleren har det overordnede ansvaret, men samarbeider med husets bibliotek som et supplement til annen behandling.

I min hverdag som klinisk psykolog på et DPS i Kristiansand, har jeg ukentlige biblioterapigrupper hvor vi leser og diskuterer artikler knyttet opp til psykisk helse. Her er det gjerne WebPsykologens artikler som drøftes i plenum, og på den måten skapes det en helt ny bevegelse i tekstene hvor den enkeltes bidrag ansporer hele gruppen mot nye perspektiver. I denne gruppen jobber vi svært aktivt med psykisk helse, men på en biblioterapeutisk måte. Selv opplever jeg dette som et berikende forum for selvinnsikt og selvutvikling, og mange av gruppedeltakerne har samme opplevelse.

Anbefalte ”biblioterapeutiske” bøker

Skjønnlitteratur

I videoen over nevner jeg noen bøker som kan egne seg dersom man er ute etter et dypdykk i menneskets indre liv. I denne sammenheng har den eksistensielle psykoterapeuten Irvin D. Yalom gitt mange mennesker verdifulle ”ahaa-opplevelser” Når det dreier seg om menneskets grunnleggende eksistensielle vilkår, er Yalom en fremragende forfatter og teoretiker. Bøkene til Yalom har vært kilde til mye inspirasjon og lærdom i mitt virke som psykolog. Alt han skriver lodder dybden i det menneskelige sinnelag på en overbevisende måte. Døden, friheten, meningsløsheten og isolasjonen er aspekter ved menneskets eksistens som av og til dukker opp og flekker tenner mot våre livsprosjekter.

 

Yalom skriver både fagbøker og skjønnlitterære bøker, og for folk flest er det sannsynlig at de spennende skjønnlitterære fortelingene om terapiprosesser er det som gir mest utbytte. Et terapeutisk forløp er en spennende reise, og det er nettopp denne spenningen, blandet med følelser, innsikt og eksistensiell klokskap, Yalom griper på en fortreffelig måte i sine romaner om terapi. I videoen anbefaler blant annet disse:

  • Dobbeltspill i sjeledypet: Hovedpersonen i romanen er en psykiater som selv går i analyse hos en kollega, men som bryter behandlingen fordi han er uenig i psykoanalysens strenge regler for terapisituasjonen. Han bestemmer seg for å eksperimentere med en helt ærlig og åpen terapi. Problemet er at hans pasient har en litt annen agenda, som ikke handler om å være åpen og ærlig.
  • Kjærlighetens bøddel og andre fortellinger fra psykoterapien: I denne boken forteller Yalom, på sin sedvanlige åpne og direkte måte, om ti pasienter og behandlingen av disse. Pasientene kom til Yalom for å få hjelp med de vanlige problemene i hverdagslivet: ensomhet, selvforakt, impotens, migrene, seksuelle tvangsforestillinger, overvekt, høyt blodtrykk, sorg, en tærende opptatthet av kjærlighet, humørsyke eller depresjon. Likevel avslørte terapien at disse hverdagsproblemene hadde dype røtter, røtter som strakte seg helt ned i menneskets eksistensielle grunnmur. Yalom er en eksistensiell psykoterapeut, og i denne boken får vi virkelig et levende innblikk i hva det betyr i praksis.
  • Schopenhauerkuren: Dette er en bok jeg anbefaler alle pasienter jeg har hatt i gruppeterapi å lese. Den anerkjente psykiateren Julius Hertzfeld får sjokkbudskapet om dødelig kreft etter en rutinesjekk. Han begynner å gå inn i seg selv, og blir opptatt av de mislykkede terapiene. Hva gjorde han feil? Julius oppsøker Phillip, en pasient han aldri klarte å hjelpe ut av et ulykkelig og tvangspreget sexliv. Det viser seg at Phillip har kurert seg selv ved hjelp av Schopenhauer og hans filosofi. Nå er Phillip selv klar til å bli terapeut, men han trenger hjelp fra Julius for å få en faglig godkjenning. De to mennene inngår en avtale. Julius blir Phillips veileder dersom Phillip først deltar i gruppeterapien Julius leder. Dette er rett og slett en psykologisk spenningsroman om gruppeterapi, noe som tilhører sjeldenhetene, men Yalom får det til på en utmerket måte.
  • Da Nietzsche gråt: Dette er en bok hvor den store tenkeren Nietzsche kommer i terapi hos Breuer (læreren til Freud). Det er et tenkt scenario som utforsker både Nietzsche som person og filosof. Er man interessert i eksistensialisme og psykoterapi, men helst leser skjønnlitteratur, får du både i pose og sekk her.

I videoen over gjør jeg dessuten et poeng av Knausgaard sine selvbiografiske opptegnelser i Min Kamp serien. Karl Ove Knausgaard er flink med språk og han formidler følelser, opplevelser og fornemmelser som kanskje gjemmer seg i periferien av vår oppmerksomhet. Med ord og formuleringsevne synliggjør han det menneskelige på en måte som jeg tror gir gjengklang i de fleste. Derfor står Knausgaard på liten over bøker jeg anbefaler i en biblioterapeutisk sammenheng. Jeg har skrevet mer om selvutvikling i lyset av Knausgaard i artikkelen Om blogging & Knausgård og Oppskrift på selvutvikling.

 

Selvhjelpsbøker

Jeg la inn et søk på ”selvutvikling” i Google ved utagnegn av juni 2010 og fikk 75.000 treff. Jeg la inn samme søket i dag og fikk 413.000 treff. Dette er åpenbart et tema som vokser i takt med folks interesse og overskudd til å jobbe med seg selv. Som med alt annet i livet, er ikke all selvutviklingslitteratur like fordelaktig, og man vil selvfølgelig finne både gode og dårlige utgivelser. Men i det store og hele er det ikke nødvendigvis kvaliteten på boken som spiller den viktigste rollen, men snarere vår egen interesse, motivasjon, nysgjerrighet og vilje til å ”se innover” og utvide grensene for ”hvem vi er”. Problemet er som regel at vi er redde for forandring, selv om denne forandringen kan føre til et bedre liv. Det er ikke alltid slik at forandring fryder, og nettopp derfor havner vi gjerne i samme sporet gang pågang. Nettopp dette problemet behandler de fleste selvutviklingsbøker ganske inngående, noe vi også har som tema i artikkelen Er selvutviklingsbøker nyttig for alle.

I følgende vil jeg gi noen anbefalinger i forhold til selvhjelpsbøker som kanskje kan ha en (biblio)terapeutisk effekt.

Det er ikke mer synd på deg enn på andre” er overskriften på en av de nyeste bøkene til psykiateren Ingvard Wilhelmsen. Biblioterapi kan som nevnt handle om å lese skjønnlitteratur, men selvhjelpsbøker kan også inngå som et viktig element i denne formen for selvutvikling.  Når det gjelder selvhjelpsbøker anbefaler vi den siste boken til Wilhelmsen fordi den kanskje kan provosere oss til å ta litt mer ansvar i eget liv, eller bli sjef i eget liv, slik Wilhelmsen har anbefalt tidligere. På WebPsykologen finner du også en artikkel som heter Angst og magisk tankegang inspirert av Wilhelmsens retorikk og innfallsvinkel til psykisk helse.

Det er ikke mer synd på deg enn på andre” handler først og fremst om ansvar og et oppgjør med offerrollen. På mange måter handler det også om vår innebygde motstand mot forandring og frykt for å bli ”agent i eget liv”.

Et offer forklarer sine problemer med ting som har skjedd i fortiden; man føler seg låst, og det er ingenting man kan gjøre med det. Andre må ta ansvaret. Da forfatteren i samtale med pasienten sa til henne: “Det er ikke er mer synd på deg enn andre”, følte hun seg utrolig krenket. Til tross for dette tok hun etter en tid et gjennomgripende oppgjør med sine egne holdninger og sin atferd, blant annet offerrollen. Hovedproblemet i livet vårt er ikke det som skjer, men hvordan vi velger å forholde oss til det. Pasienten endret holdning til bekymring, verdens urettferdighet og livets usikkerhet, døden og fremtiden; og ikke minst tok hun ansvar for sine egne valg. Dette førte til en helt ny frihet i livet hennes, men også et nytt ansvar.

Boken har potensial til å provosere, men også til å vekke oss litt opp fra holdninger som plasserer oss på siden av livet eller som et offer for omstendighetene, snarere enn som aktive agenter i eget liv.

Torkild Berge og Arne Repål er to andre forfattere som har skrevet gode selvhjelpsbøker. Lykketyven er en bok som handler om depresjon. Hva er en depresjon og hvordan kommer man seg ut av en depresjon er sentrale temaer i denne boken. Den er skrevet både for personer som har perioder med depresjoner, venner, pårørende, fagfolk og behandlere.

 

Berge og Repål har også skrevet Trange rom og åpne plasser. Hjelp til mestring angst, panikk og fobier. ”Sjekkere” er personer som føler seg tvunget til å kontrollere dører, kokeplater, støpsler og så videre. En slik atferd kan ofte skrive seg fra alt for mye ansvar i alt for tidlig alder. ”Ordnere” har et stort behov for symmetri slik at alt må ligge der de ligger med bestemte avstander. De kan dessuten ha samlemani og fyller ofte opp huset med gjenstander. Dette er altså en selvhjelpsbok skrevet i forhold til noen spesifikke problemstillinger.

Det finnes selvfølgelig mange andre bøker man kunne anbefalt i denne sammenhengen. Vi har også et håp om at våre egne nettsider kan fungere litt som biblioterapi for våre lesere. Målet vårt med denne nettiden er i bunn og grunn å gi den indre verden et forståelig og anvendelig språk som kanskje kan anspore til (selv)refleksjon og ettertanke. Kanskje kan det øke bevisstheten om psykisk helse, og i så måte har man kanskje hentet en viktig helsegevinst allerede der.

 

Kilde

Gregory RJ, Canning SS, Lee TW, Wise JC. Cognitive bibliotherapy for depression: a meta-analysis. Professional Psychology: Research and Practice 2004; 35: 275-280.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

Gruppeterapi.info

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here