Hvorfor gå i gruppeterapi?

I gruppeterapi får man støtte og man blir utfordret, man kjenner seg igjen i andre og forstår at man ikke er alene om problemene. Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det akkurat sånn? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. Terapi dreier seg mye om å være ”detektiv” i eget liv, men hvordan kan det ha seg et ”psykologisk detektivarbeid” kurerer symptomer og plager?

Som nevnt i flere artikler finnes det en rekke ulike former for gruppeterapi. Noen grupper er spesifikt rettet inn mot bestemte symptomer og problemstillinger, mans andre grupper er mer allmennpsykologisk orientert. På denne siden er det først og fremst de allmennpsykologisk formene for gruppeterapi som presenteres.

Jeg er selv gruppeterapeut og jobber ved en allmennpsykiatrisk poliklinikk. Jeg møter mennesker med en rekke forskjellige symptomer og problemer, og mange av dem kan ha godt utbytte av gruppeterapi. I artikkelen som heter problemer som egner seg for gruppeterapi går vi mer direkte inn på ulike symptomer og plager som kan kureres i gruppeterapi, mens i denne artikkelen skal vi se litt bredere på hvilke faktorer som er på spill i en gruppeterapeutisk prosess, og ikke minst hva som rent faktisk hjelper i denne formen for terapi.

Først og fremst vil jeg påstå at gruppeterapi er en egnet selvutviklingsarena for alle som ønsker å utforske seg selv og utvikle nye sider og egenskaper. Det er et sjeldent forum hvor man får mulighet til å utforske seg selv under helt andre omstendigheter enn i livet for øvrig. Eksistensielle problemer og fastlåste holdninger kan anskueliggjøres og utforskes i et nytt lys, noe som ofte skaper bevegelse og forandring. I det sosiale livet er vi som regel bundet av en del sosiale koder som regulerer samspillet mellom mennesker. I gruppeterapi konstruerer vi en helt annet setting basert på respekt, trygghet, taushetsplikt og åpenhet. Dersom en gruppe føler seg tilstrekkelig trygg, kan den også våge å utfordre hverandre og gi mer autentiske tilbakemeldinger.

I gruppeterapi arbeider du med deg selv og ditt forhold til andre mennesker. Forholdet mellom gruppemedlemmene og deres forhold til terapeuten, kan avspeile viktige relasjoner utenom gruppen. Ved å utforske disse, kan du lære mer om deg selv og egne reaksjonsmønstre. I gruppeterapi blåser vi opp små detaljer i måten vi opplever hverandre på. Ideen er at ”djevelen er i detaljene”, og ved å ha et særlig fokus på våre mellommenneskelige strategier, kan vi lære mye om oss selv og andre mennesker. Terapi handler mye om å oppøve evnen til å se seg selv utenfra (eller se seg selv gjennom andres øyne), samtidig som det handler om evnen til å leve seg inn i andre med empati og forståelse. Når vi har en setting basert på stor grad av åpenhet, kan vi få et rikt innblikk i det som rører seg bak den sosiale fasaden og de maskene vi gjerne bærer i det sosiale livet, og mange opplever at de får en arena hvor det er mulig å senke skuldrene og ”være seg selv”.

Gruppeterapiens formål

 Gruppeterapi er et sted hvor man kan prøve ut nye roller og få tilbakemelding på egen atferd fra øvrige gruppemedlemmer. På denne måten kan man oppnå innsikt i hvordan egen oppførsel kan ødelegge ens forhold til andre, og hva som skal til for at det ikke skal skje. I noen tilfeller vil gruppen også indirekte hjelpe til med å lege gamle sår. Gruppeterapi er bygget på respekt for hverandre og en trygg atmosfære som gir mulighet til åpen dialog og introspeksjon (selvutforskning).

 

MacKenzie (1992) gir en grei oppsummering av virksomme og terapeutiske faktorer i gruppeterapi:

Støttende faktorer

Først nevnes de støttende faktorene. Her dreier det seg om å oppleve aksept og forståelse hos gruppen. En gruppe som ledes av aktive, respektfulle, hjelpsomme og omsorgsfulle terapeuter kan etablere en konstruktiv aksepterende sfære i gruppen. I vellykkede tilfeller kan det utvikle seg til et forum hvor altruisme (uselviskhet) forekommer. Dette kan være en ny og positiv erfaring for mange. Det gir også mulighet for å utfordre seg selv og våge å involvere seg på nye måter i relasjon til andre mennesker. Mange som søker hjelp i gruppe har vonde erfaringer med seg i bagasjen. Noen møter nye mennesker med en mur av misstillit og forventninger om å bli sviktet eller avvist. I gruppeterapi opplever jeg at denne typen erfaringer korrigeres, og sårede mennesker opplever at deres fryktsomme og negative forventninger ikke oppfylles, snarere tvert imot. Når man møter nye mennesker med mistillit på grunn av tidligere erfaringer, har man gjerne en tendens til å støte folk fra seg og gradvis bli ensom. Når man i gruppeterapi får nye erfaringer, som utspiller seg i faktiske relasjoner til andre mennesker, kan mistilliten (som et ekko fra fortiden) dempes og personen kan nærme seg nye relasjoner på en mer konstruktiv måte. Dette er bare et av mange eksempler på hvordan gruppeterapi gir mennesker en arena hvor de kan bli inkludert, respektert og forstått på nye måter som borger for vekst og utvikling.

Man er ikke så ”unormal” som man tror

Et annet stikkord er universalitet eller alminneliggjøring. Her dreier det seg om en opplevelse av at også andre har det vanskelig og kanskje sliter med lignende problemer. Dette kan være en god erfaring for enkelte som har vaklet i den tro at de er helt annerledes og helt på siden av alt ”normalt”. Slike opplevelser kan videre installere håp. Håp og tro på bedring er alltid forutsetninger for en fruktbar terapeutisk prosess.

Modellæring

Enkelte læringsfaktorer kan også spille inn som virksom faktor i slike grupper. Her handler det om modellæring i forhold til lederskapet i gruppen, gode råd fra gruppen i aktuelle saker, samt en form for opplæring i forhold til å delta sammen med andre og forholde seg til medmennesker på en fornuftig måte.

Som gruppeterapeut vet jeg at kulturen i en gruppe er helt avgjørende for hvor godt gruppen fungerer rent terapeutisk. En viktig del av arbeidet med grupper handler om å opprette og opprettholde en åpen og undersøkende holdning basert på gjensidig respekt og trygghet. Dersom en gruppe har en god kultur, kommer mye av den terapeutiske effekten av seg selv. En god kultur borger for gode relasjoner som er altavgjørende for vekst og utvikling. Som gruppeleder har man mye av ansvaret for at gruppen er et sted som ikke er plaget med destruktive subgrupper, baksnakking, ekskludering og andre sosialt ødeleggende elementer som ofte kan forekomme i settinger som ikke har den samme åpenheten og de samme rammene som gjør gruppeterapi til et godt sted å være og utvikle seg.

Psykoterapi handler mye om å beskrive sitt indre liv, sette ord på følelser og uttrykke seg i relasjon til andre. Mange mennesker er fanget av automatiske tanker og vanskelige følelser som skaper en anstrengt livsførsel og ulike symptomer. I terapi jobber man med å identifisere destruktive mønster, og i det man klarer å beskrive vonde tanker og overveldende følelser, er man ikke lenger fanget av dem. Alt det vi kan se og forstå ved oss selv, stripper vi på sett og vis for muligheten til å styre vårt liv. I gruppeterapi vil av og til medlemmene våge å uttrykke seg friere og være mer åpne, og gjennom en slags selvavsløringer kan man oppleve en form for renselse. Ofte kan det være godt å få sagt noe som har plaget en over lengre tid. Alt det som ikke blir sagt kan ofte utvikle seg til symptomer og plager, men gjennom språket kan man løfte psykologisk ubehag fra symptom til innsikt, og det er en sentral del av en terapiprosess.

I videoen under snakker jeg mer om hvordan terapi egentlig fungerer. ”Det hjelper å snakke om det” er nærmest en klisjé, men likevel ganske sant. Hvorfor hjelper det å uttrykke seg? Hva er mekanismene i en terapiform som baserer seg på samtale og dialog?
 

 

Konklusjon

Kort sagt kan man si at det psykologiske arbeidet i gruppeterapi omhandler selvforståelse og interpersonlig læring. Hvordan virker jeg på andre, hvordan virker andre på meg, hva føler jeg om det og hvorfor føler jeg det sånn om det? Dette er typiske spørsmål vi undersøker i gruppeterapi. I en vellykket terapiprosess får man et større innblikk i ”sinnets bevegelser”, man utvikler sin evne til å se seg selv utenfra, samtidig som man kan bli bedre til å forstå andre ”innenfra”, noe som gradvis vil styrke vår selvfølelse, styrke vår evnen til å regulere følelser og det vil gjøre oss mer fleksible i møte med andre mennesker og livets utfordringer.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
GruppTerapi.info

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here