Kafka om angst & eksistensiell uro

Den spanske filosofen og skribenten José Ortega y Gasset er blant annet opptatt av den menneskelige psyke og bevissthetens utvikling. I boken Kunsten bort fra det menneskelige (Denne overs. 1963) analyserer han tidsånden gjennom det tyvende århundret, og det han finner er en epoke med gjennomgripende revisjoner av menneskets innstilling overfor livet. For å spore endringer i menneskers livsanskuelser studerer han både kunst, litteratur og vitenskap, nettopp fordi han mener nye bevissthetsbølger, livsorienteringer eller ”eksistensielle holdninger” ofte finner sitt første uttrykk i kunstnerisk skapen eller vitenskapelig teori.

Det fine stoff i begge disse materier gjør dem mottagelige for de svakeste pust av åndelig passatvind” (Ibid., p. 38), skriver han, hvorpå hans litterære eksempler og kunstanalyser raskt tegner et bilde av den splintrede verdensforståelsen som i en viss forstand følger erkjennelsene på det grønne eksistensnivået. Han finner et intellektuelt klima som har mistet troen på at det over hodet er mulig å si noe sant om virkeligheten, og når ingenting lenger er virkelig, er det kun den dunkle ironi tilbake, hvorpå verden, i følge Gasset, fremstår som i et speilkabinett, ”der en mengde speil reflekterer hverandre i det uendelige, slik at ingen av de gjengitte skikkelser er definitive, men alle til slutt blir latterliggjort og avslørt som rene skyggebilder” (Ibid., p. 44).

Når vi følger produksjonen til de avantgarde litterære og kunstneriske karakterer på denne måten, får vi raskt en følelse for den smertefulle forvirringen som dukker opp når mennesket beveger seg forbi overtro og magiske mytologier om livets beskaffenhet, forbi tryggheten ved et religiøst ståsted, forbi et strengt vitenskapelig verdensbilde (ie. naturvitenskap) og videre inn i et postmoderne landskap hvor alt er ”relativt”.

Både Franz Kafka, Robert Musil, Samuel Beckett, James Joyce, Jean-Paul Sartre, Albert Camus og mange andre presenterer hver på sin måte en skarp innsikt i den fremmedgjøringen og eksistensielle krisen som dukker opp når mennesket ikke lenger finner mening i gudstro eller vitenskapelig progresjon, men blir nødt til å skape seg sammenheng og mening i tilværelsen helt på egenhånd. Konsekvensen er at man må lete etter mening med utgangspunkt i seg selv, og det er nettopp dette prosjektet som kan resultere i angst og forfjamselse.

 

Franz Kafka og eksistensiell uro

Franz Kafka (1883-1924) var en tyskspråklig jødisk forfatter med tilholdsted i Praha. Hans etterlatte forfatterskap regnes som noe av det mest innflytelsesrike i vestlig litteratur. ”Måtte du komme, usynlige dom!” (Denne overs.1994, p.13), skriver Kafka 20. desember 1910. Trolig sikter han til den fornemmelsen som vanskelig beskrives med ord, men som Kafka maner frem ved å skjære eksistensen til benet. Ingenting er uten en skygge av tvil i Kafkas verden og det opptar ham uavbrutt. I 1916 fikk han diagnosen ”ekstraordinær nervøsitet” (Skårderud, 2000, p. 85). Hans skrifter vitner om en verden hvor menneskets isolasjon er en betingelse like fundamental som tid, gravitasjon eller menneskets dødelighet (Sass, 1994, p. 82). Han er prototypen på filosofiprofessor Douglas Kirsners (2003) skizoide personlighet. 

Gjennom Kafka finner vi ikke først og fremst angsten for det ukjente som sådan, men angsten for selv å være ukjent ovenfor seg selv. I sine to mest kjente hovedverk, Prosessen (1925) og Slottet (1926), møter vi antihelten K. som på illevarslende vis nettopp gestalter fornemmelsen av individets fortvilte fremmedgjøring og diffuse innflytelse på en uforståelig og omskiftelig omverden uten faste holdepunkter. Man kan på mange måter si at K. strever med å definere grenser, etablere begrensninger, gjøre det uklare og diffuse klart og konkret, trekke konklusjoner, avslutte, dø i en verden av tegn, skrift, fortolkninger, utledninger, parabler, paradokser, lignelser, metaforer, metonymer, symboler og påstander som kastes frem, underbygges og trekkes tilbake gjennom forbehold som kobles sammen med andre forbehold slik at den språkelige konstruksjonen blir selvutslettende, negativ, tømt for mening og liv (Claussen, etterord I: Kafka, 1994, p. 114). 

Gjennom Kafkas forfatterskap får vi inntrykk av en tilværelse bygd på sand. Han erfarer seg selv i en bunnløs verden sørgelig fritatt for all selvfølgelig trygghet: ”Min tilstand er ingen ulykke, men heller ingen lykke, ikke likegyldighet, ikke svakhet, ikke tretthet, ikke distraksjon, så hva er den?” (Kafka, denne utg. 1994, p. 9). At Kafkas fiksjon representerer analogier til hans egne erfaringer, er åpenbart for alle som kjenner hans dagbøker og brev: ”Den fryktelige usikkerheten i min indre eksistens” (Ibid., p.50). Skal jeg påtvinge Kafkas usynlige dom en definisjon, må det bli; det moderne subjekts oppløsning. Det er den ontologiske (”på liv og død grunnleggende”) usikkerhet som tvinger seg på når ingenting tas for gitt. En av Kafkas samtidige skribenter T. S. Eliot uttrykker den samme rådvillheten i diktet Ødemarken: ”Jeg skal vise dig angsten i en håndfuld støv” (1922, denne utg. 1998, p.19). Kafkas skrifter vitner om et levd eksempel på vanskelighetene vi finner i vår egen (post)moderne verden.

I fraværet av store fortellinger, kulturelle føringer og dannelsesmytologier er det vanskelig å finne ut hvem man er. Man blir ikke lenger født inn i en verden hvor familiær tilknytning bestemmer veien i livet. I dagens samfunn må man velge sin egen vei, og det er stadig færre føringer, noe som betyr at enkeltindividet har det hele og fulle ansvar for å skape seg selv og sitt liv. Når dette individet speiler seg i et kaos av informasjon, kontinuerlig forandring og forskjellighet, er det vanskelig å finne en sammenhengende plattform man kan stå på. Dette er muligens de eksistensielle vilkårene som et moderne menneske møter i sin dannelsesprosess, og for noen kan de ende med forvirring, usikkerhet, tvil og identitetsproblemer. Modernisme og individualisme har mange fordeler og friheten er stor, men de psykologisk omkostningene kan være mennesker som lider av apati, relasjonsfattigdom, depersonalisering, ensomhet, demoralisering, tomhet og eksistensiell angst.

Psykiske lidelser i lyset av kulturelle strømninger er noe vi diskuterer mer inngående i artikkelen som heter Personlighetsforstyrrelse som moderne angst på WebPsykologen.no. Her har vi også en artikkel som tar utgangspunktet i Franz Kafka og handler om selvutvikling. Denne artikkelen heter Eksistensialisme & selvutvikling i lyset av Franz Kafka.

 

Kilder

Eliot, Thomas Stearns (1998): Ødemarken og andre digte. Lindhardt og Ringhof, Danmark.

Kafka, Franz (1991): Prosessen. Den Norske Bokklubben A/S, Oslo.

Kafka, Franz (1993): Slottet. Kritisk utgave etter håndskriften. Gyldendal Norsk Forlag A/S, Oslo.

Kafka, Franz (1994): Dagbøker i utvalg. Bokvennen Forlag, Larvik Norge.

Kirsner, Douglas (2003). The schizoid world of Jean-Paul Sartre and R. D. Laing. Karnac, USA.

Gasset, Josè Ortega y (1963): Kunsten bort fra det menneskelige. 3. opplag. Cappelens upopulære skrifter, Oslo.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

Skårderud, Finn (2000): Uro en reise i det moderne slev. 3. opplag, Aschehoug & Co., Oslo.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here