Krise, sorg & psykisk sammenbrudd

Hva er galskap? Hva skjer når man går fra vettet eller mister forstanden? Gjennom galskapens historie er den syke beskrevet som en primitiv, uintelligent villmann, eller som besatt av demoner, eller likefrem som et barn eller en søvngjenger med kronisk tilflukt i drømmeverden. I tradisjonell forstand er det psykose eller schizofreni man forbinder med galskap, men dette fenomenet opptrer ved svært ulike anledninger. Felles for de mer eller mindre vedvarende oppfattelser av sinnssykdom, er at den syke mangler fornuften i en tilstand som involverer nedgang, eller rett og slett bortgang, av de rasjonelle faktorers innflytelse på den menneskelige fremferd og opplevelse (Sass, 1994, p. 1).

I denne artikkelen skal vi se på mennesker som opplever store og plutselige omveltninger i livet. Noen takler ikke livets plutselige krumspring, mens andre kommer seg gjennom krise og sorg på en styrket måte. Hva er egentlig forskjellen på disse menneskene?

The Insanity File: Mary Todd Lincoln – USAs førstedame

Vi skal begynne med en kjent personlighet fra USA, nemlig Mary Todd Lincoln. Hun ble født 13. desember 1818 og døde 16. juli 1882. Hun var gift med Abraham Lincoln, og var USAs førstedame fra 1861 til Lincolns attentat i 1865. Mary Todd gikk ved velrenommerte skoler, snakket fransk flytende, og studerte dans, drama og musikk. Hun hadde alltid en morsomhet på lur, og en livlig personlighet gjorde henne vissnok ganske populær. Det nevnes også at hun hadde et eksplosivt temperament, var kranglete av natur, og var mentalt ustabil i perioder. Noen historikere og psykologer har foreslått at hun led av schizofreni, men denne diagnosen eksisterte ikke på hennes tid. (Det var Eugen Bleuler som i 1911 endret sykdomsbetegnelsen fra dementia praecox til schizofreni. (Olsen & Køppe, 1983, p. 245)).

Å diagnostisere mennesker etter deres død, er heller ingen god skikk, og slike diagnoser blir sjelden særlig valide. Dog vet man at Mary Todd hadde store problemer, og muligens kom de psykiske plagene som en reaksjon på plutselig velstand, mange dødsfall i nær familie i kombinasjon med hennes temperament og psykologiske disposisjoner. Mary Todd ble gift i 1842 med Abraham Lincoln, som på den tiden var advokat i Springfield i Illinois. Mary og Abraham fikk flere sønner, men bare Robert Todd Lincoln nådde voksen alder. Det fortelles at Mary Todd fikk et anstrengt forhold til sin sønn etter at han fikk henne innlagt på psykiatrisk avdeling etter en lengre ustabil periode.

Mennesker kan ”miste forstanden” eller ”gå fra vettet” som følge av plutselig sjokk. Hvordan symptomene utarter seg, er veldig forskjellig fra person til person. I boken The Insanity File: The Case of Mary Todd Lincoln beskriver Neely og Murtry (1993) hvordan fru Lincoln utvikler ulike vrangforestillinger og manier etter at hennes mann ble myrdet. Tidligere hadde hun mistet to av sine barn, og deretter dør hennes mann, presidenten, ved et attentat i 1865. Siden mister hun ennå en sønn, og det er ikke fritt for at livet viser henne mye tragedie og motbør. I følge Neely og Murtry utviklet Mary Todd mye engstelse i kjølevannet av alle dødsfallene. Blant annet ble hun svært bekymret for sin gjenlevende sønn. Boken gir en detaljert beskrivelse av Mary Todds mentale tilstand og hvordan hun gradvis ble skjørere. Lenge før hennes mann døde, viste hun imidlertid tydelig tegn på mental svekkelse. Spørsmålet er hva som ligger til grunn for denne utvikling.

Neely og Murtry nevner en rekke faktorer. Muligens var Mary Todd født med noen ”psykologiske disposisjoner” som gjorde henne sårbar. Muligens finnes det episoder og traumer fra oppveksten som kan ha vært utslagsgivende i noen grad. En annen faktor som nevnes i boken er plutselig tilgang på mye penger. Da hennes mann kom til makten, endres familiens økonomiske situasjon seg betraktelig. Familiens status og livssituasjon gjennomgikk selvfølgelig også en dramatisk omveltning. Det fortelles at Mary Todd begynte å handle på en ganske ukritisk måte. Blant annet kjøpte hun åttifire par silkehansker, overdådige draperier og møbler, og dette på et tidspunkt da landet var rammet av økonomisk nød og krise. Det antydes at hun fant trøst fra ensomhet og sorg ved å handle på grensen til det vanvittige. Hennes mann fikk selvfølgelig en ganske stram timeplan å forholde seg til, og kombinasjonen av høyt arbeidspress og mye ansvar gikk også ut over familielivet.

Senere utviklet Mary Todd både vrangforestillinger og mer eller mindre hallusinatoriske opplevelser. Hun hørte stemmer, påstod at hun var i livsfare og skulle likvideres, og hun fryktet hele tiden overdrevent mye for sin gjenlevende sønn som på den tiden var både vellykket og ved god helse. På et tidspunkt mente hun at det var hennes egen sønn som hadde planer om å ta henne av dage. Hun vekslet mellom å bruke masse penger og iverksette desperate sparetiltak. Hun gjemte unna penger fra mulige “banditter” ved å sy inn store sømmer i kanten på kjolen. Det ble klart for hennes nærmeste at hun var i ferd med å ”miste seg selv”.

Mary Todd sin skjebne er tragisk, men hun er ikke alene. Det finnes mange eksempler på at tilsynelatende vellykkede mennesker utvikler psykiske problemer. Mange kjente personligheter har gått under på egen suksess og medias konstante oppsyn.

Nybakt kjendis og skandalepressen

Media rapporterer til stadighet om unge stjerner og hvordan deres tidlige berømmelse fører til forfall og tap av herredømme over egen situasjon. Den konstante oppmerksomheten, behovet for å være i offentlighetens søkelys og de mangfoldige reportasjene som berører alle sider av en persons liv, er på samme tid vanedannende og stressende. Gjennom publisitet og berømmelse kreves det at de unge stjernene fungerer som forbilder eller ikoner for andre unge mennesker, og det plasserer de unge berømthetene på en vaklende pidestall. Det er en vanskelig og krevende posisjon, og den minste feil kan føre til et kraftig fall. Overgangen fra anonym til berømt kan være stor. Rampelyset kan gi en følelse av lykksalighet og anerkjennelse, men den representerer også i mange sammenhenger et stort sjokk for et ungt sinn. Dersom man kombinerer dette med rusmidler med bevissthetsforandrende egenskaper, stoffer som endrer vår følelse for virkeligheten og forkludrer vår dømmekraft, risikerer man at oppmerksomheten og berømmelsen blir et alvorlig villspor.

Livskriser og religion

Hvordan håndterer man egentlig de sjokkene som livet av og til byr på? Ved hjelp av religion og filosofi kan man finne fortrøstning i tro, håp og spiritualitet. Mange store visdomstradisjoner lærer oss at svaret finnes på innsiden. Det er i oss selv vi kan finne ro og balanse. Det nytter sjelden å lete på utsiden. Dessverre er det slik at et plaget sinn blir mindre og mindre i stand til å stole på seg selv. Derfor kommer det til å søke alternativer utenfor seg selv. Når man jakter på indre ro utenfor seg selv, kan man i forhold til det religiøse raskt henfalle til ekstreme religiøse ritualer. Noen er villige til å gi avkall på sitt normale liv, sin alminnelige dømmekraft, eget ansvar og de hverdagslige rutiner for å tilfredsstille en usynlig Guddommelighet. I slike tilfeller kan de religiøse visdomstradisjonene bli forkrøplet av menneskets angst på en måte som avstedkommer rigide ideer og ritualer som grenser opp mot en fundamentalistisk holdning og sterk motstand mot mennesker av annen tro. Sannsynligvis er dette mye av kjernen i fundamentalistiske trosretninger og krigerske livssyn.

Å miste et barn

Deborah opplever at hennes to år gamle sønn glipper ut av hennes armer og løper ut i veien. Deborah skriker opp og løper etter, men det er for sent. En bil kommer i høy hastighet, og sønnen hennes dør momentant. Moren faller om på veien foran et makabert syn. Etter denne hendelsen mistet hun seg selv. Hun ble innesluttet, taus og apatisk. Legene og psykologene forklarer at hun har falt tilbake til et barnaktig stadium hvor hun ikke lenger er i stand til å ta vare på seg selv. Hun vasker seg ikke, spiser ikke og trenger total omsorg og pleie. Deborah forble i denne tilstanden gjennom resten av livet.

Lisbeth mistet også sitt barn, men under andre omstendigheter. Hun fødte en liten jente, men på grunn av store skader var det sannsynlig at barnet ikke kom til å overleve mer enn et halvt års tid. Hun pleiet sin datter, vel vitende om at barnet ikke kom til å leve opp. Hun gråt hver kveld i fortvilelse, men når slutten kom, aksepterte hun skjebnen og fant ro. Hun fortsatte sitt liv, og to år senere ble hun mor til to velskapte tvillinger. Hun bar på minnet etter sin avdøde datter, men kom tilbake til normaltilstand og gjenvant livet.

Miste jobben og miste status

Martin jobbet i et IT-selskap. Han hadde steget i gradene, og var nå en respektert direktør med ansvar for produksjon og kvalitetssikring. Da han kom til kontoret en morgen, oppdaget han at døren er stengt. Det var skattemyndighetene som hadde stengt av kontoret for å gjøre en del undersøkelser. Da Martin kom, ble han geleidet inn på et annet kontor. Her ble han avhørt hele dagen. Hundrevis av spørsmål skulle besvares. Han fikk ikke lov til å ta en eneste telefon, og han ble fulgt av en vakt hver gang han måtte på do. På slutten av intervjuet var Martin sunket sammen. Han skalv i det ene benet og var hvit i ansiktet. Han visste ingenting om misligheter som var begått av konsernledelsen, og han visste enda mindre om at ledelsen hadde plassert skylden på ham. Han hadde blant annet skrevet under på et dokument, helt uvitende om at den signaturen kunne plassere ham i et forferdelig uføre.

Flere runder med avhør skapte stadig mer forvirring i Martin. På tross av kaoset, ble det klart for ham at hans raske avansement i selskapet kom som en følge av hans blinde lojalitet og trofastheten mot konsernledelsens vilje. Dette var hans store ulykke.

Etter en uke fikk han endelig lov til å møte sin familie igjen. Han gråt bittert når han fortalte dem om hva som hadde skjedd. Han hadde stolt ukritisk på sine ledere, og de hadde nå plassert skylden for stor økonomisk misligholdelse på ham.

Hans kone og barn stirret hjelpeløst på Martin mens han fortalte hvordan han implisitt hadde blitt medskyldig i ledernes lyssky bedrifter. Martin ble sittende i fengsel i over ett år før han fikk lov til å reise hjem til sin familie. Da han kom hjem fikk han vite at familien hadde flyttet til et mindre hus. De hadde ikke hatt råd til å beholde det gamle huset. Hans kone hadde begynt å jobbe langt over 100 % for å få endende til å møtes. Barna var tatt ut av alle fritidsaktiviteter som kostet penger. Heldigvis hadde Martin støtte i sin familie. De klandret ham ikke for det som var skjedd. Martin forsøkte å finne seg en ny jobb så fort som mulig. Han ble ansatt i et mindre firma, men mistet denne jobben ved utløp av en prøveperioden. For Martin var det vanskelig å innfinne seg i en jobb med ”lavere status” som betalte under halvparten av den inntekten han hadde hatt i sin tidligere jobb. Martin sin misnøye kom tydelig frem i jobbsammenheng. Da prøveperioden nærmet seg slutten, fikk han beskjed om at han var uønsket. Han hadde snakket for mye og jobbet for lite, ble han forklart i en medarbeidersamtale. Dessuten hadde han snakket nedsettende om ledelsen i firmaet, og som nyansatt kunne han umulig vite nok om ledelsen til å fremsette slike påstander.

Martin begynte å sove – mye. I begynnelsen ble hans kone oppgitt, men bestemte seg for å la ham være. Når han sov kontinuerlig i tre dager, konsulterte de fastlegen. Konklusjonen var at Martin led av depresjon. Tilstanden hans ble stadig verre. Han sov mye, spiste overdrevent mye og gråt mye. Han ønsket ikke å leve, følte seg elendig, og han kunne se den finansielle belastningen han var årsaken til i familien. Innerst inne ønsket han å avhjelpe den vanskelige situasjonen, men følelsen av maktesløshet slo ham helt ut. Apatisk, full av skyld, alltid sliten og dypt deprimert beskriver Martins ulykksalige tilstand.

Sjokket over å bli anmeldt, fengslet, senere miste jobben, tap av sosial status og en stor livstilsendring som følge av langt lavere inntekt, ble simpelthen for mye for Martin. Familien hans overlevde på en form for intern styrke. De evnet å tilpasse seg den store omstillingen, men Martin mistet grepet. Depresjonen ble dypere, og til sist hadde han nesten ingen vilje eller følelsesmessig tilknytning til livet. Alt var mørkt og håpløst. Sjokket ble for stort. Krisen var for omfattende, så han resignerer.

Hvem ”overlever” motgang?

Dette spørsmålet er det nesten umulig å svare på. Som tidligere nevnt er det uhyre mange faktorer som spiller inn. I hvilken grad man var forberedt på krisen er avgjørende. Deborah hadde ikke tid til å stålsette seg i forhold til tapet av sønnen, men det hadde Lisbeth. Hvordan man i utgangspunktet er skrudd sammen rent psykologisk sett spiller også en rolle, og ikke minst hvor mye støtte man har i familie og venner. Her er det vanskelig å være mer spesifikk, men kan man likevel si noe generelt om hva som kjennetegner familier og personer som overlever kriser, til forskjell fra de som går til grunne?

Dersom vi vender oss til østlige visdomstradisjoner vil de si at omfanget av vår personlige identifikasjon med våre suksesser og fiaskoer er direkte relatert til omfanget av sjokket vi opplever i forhold til krise og plutselige tap. Martin la mye av sin identitet i jobben. Høy status, god lønn, og dermed god forsørgelsesevne, var mye av bærebjelken i Martins selvfølelse og identitet. Når dette rives bort, samtidig som han forstår hvordan ledelsen i konsernet har sveket ham, ser at familien rammes hardt og siden innser at han ikke evner å holde på en ny jobb, virker konsekvensene så altomfattende på Martin at han ikke klarer å reorganisere seg selv. Han makter ikke å finne veien tilbake til livet fordi han opplever at “grunnmuren er sprukket”, og han finner ikke krefter nok til å reparere denne. Han hentet mye av sin egenverdi gjennom jobben, og uten jobben blir følelsen av å være inkompetent og udugelig for tung å bære.

Mennesker har et psykologisk forsvarsverk som forsvarer oss mot følelser som virker for belastende. Plutselig tapet av et barn, en kjæreste, status, jobb, penger eller andre ting som veier tungt i vårt daglige liv, medfører ofte emosjonelle belastninger som psyken skåner oss fra ved å skape en distanse til de overveldende følelsene. I verste fall reagerer vi med en form for dissosiasjon. Det er en rekke fenomener og symptombilder som dekkes av begrepet dissosiasjon. Felles er en endret bevissthetstilstand som påvirker en persons hukommelse, oppmerksomhet eller identitetsopplevelse (Kihlstrom, 2005). En overordnet beskrivelse er at dissosiasjon er det motsatte av assosiasjon, en manglende integrering av elementer i bevisstheten som vanligvis tas for gitt. Ved store kriser må psyken rett og slett skape en avstand til virkeligheten og den emosjonelle belastningen, noe som forstyrrer en opplevelse av sammenheng, kontroll og forutsigbarhet i livet. Noen ganger varer dette kun kort tid, mens andre ganger er forstyrrelsen så stor at personen ikke makter å gjenskape en meningsfull sammenheng i livet. I slike tilfeller ser vi langvarige psykiske problemer i etterkant av krisen.

I en slik sammenheng er det de menneskene som i størst mulig grad tåler, forstår og aksepterer sine følelser. Det er de menneskene som har rom til å reflektere over det som er smertefullt som kommer best ut av krisesituasjoner. Innenfor psykologi er det en egen tradisjon og behandlingsmetode som nettopp handler om å oppøve evnen til å tåle, forstå, bruke og uttrykke sine følelser og sitt psykologiske ubehag på en adekvat måte. De som ikke har nok rom i seg selv til å håndtere slikt følelsesmessig ubehag, avhjelpes av de psykiske forsvarsmekanismene, noe som kan føre til en midlertidig sjelfred, men ofte ender med psykiske problemer.

Sully (2000) forklarer sjokk som en forlengelse eller forsterkning av overraskelse eller undring. Når en hendelse oppstår, tar det litt tid før vi begriper den, og i kjølevannet av vår forståelse kommer eventuelt overraskelsen. Ved tilfeller av svært ubehagelige hendelser transformeres overraskelsen raskt om til frykt og sjokk. I møte med død, tap og krise skakes vi i dypet av vår eksistens, og livet viser oss vår ”litenhet”. Psyken forsøker å hjelpe oss gjennom slike situasjoner ved å skape avstand til situasjonen og følelsene, men ikke uten store omkostninger. Vi kan ende opp i et slags psykisk kaos, og hvorvidt vi klarer å rydde opp, handler om vår iboende trygghet og mentale balanse. I hvor stor grad er vår trygghet, identitet og sikkerhet forankret utenfor oss selv? Dersom vi hviler mye av vår trygghet og selvfølelse utenfor oss selv, og vi mister dette utenforliggende ankerfestet, kan vi oppleve store problemer. Dermed kan man si at psykisk sunnhet ofte handler om å være forankret i seg selv. Og jo mer vi klarer dette, desto større sjanse er det for å overleve de krisene som livet av og til sender i vår retning.

Kilder

Kihlstrom, J. F. (2005). Dissociative disorders. Annual Review of Clinical Psychology, 1, 227-53.

Neely, Mark E. and McMurtry, Gerald R. (1993). The Insanity File: The Case of Mary Todd Lincoln. SIU Press.

Olsen, Ole Andkjær, Køppe, Simo (1983): Freuds psykoanalyse. Gyldendalske Boghandel Nordisk Forlag A/S, København.

Sass, Louis A. (1994): Madness and modernism : insanity in the light of modern art, literature and thought. Harvard Uiversity Press, USA.

Talcott, S.H. (2010). Mental Diseases and their Modern Treatment. BiblioLife, LLC

Sully, James (2000). The Human Mind: A Textbook of Psychology.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød &
Shobna Subramanian Iyer

WebPsykologen.no