Kunst- og uttrykksterapi i gruppe

Kunst- og uttrykksterapi eller bildeterapi handler om å oppdage følelser, kommunisere følelser og finne et uttrykk for psykisk ubehag på en kreativ måte. Terapiformen er spesielt godt egnet for de som har angst og depresjon som følge av undertrykte følelser. Evnen til å kanalisere kraftige følelser på en konstruktiv måte, er et viktig kjennetegn på psykisk sunnhet.

Kreativitet kan være forløsende på mange måter. Flere av våre beste forfattere og malere brukte et labilt sinn som den viktigste drivkraft i sine verk. Et indre uhåndterbart kaos kan ofte bli mer begripelig og forvaltningsmessig enklere å ha med å gjøre hvis det får en slags fysisk fremtoning. Med andre ord kan bildeterapi gi kompliserte og forvirrende følelser en mer forståelig form.

Mange av våre problemer og symptomer stammer fra konfliktfulle følelser og psykisk ubehag som ligger over terskelverdien for det vi makter å ta innover oss. Det psykiske forsvaret trer i kraft og holder angstprovoserende tanker eller vanskelige følelser på en bønnhørlig avstand, noe som binder mye av vår mentale energi opp i beskyttelsesmekanismer. Når vi holder mange følelser unna bevisst oppmerksomhet over lengre tid, vil det på sikt skape en del indre psykiske spenninger som igjen vil kulminere i symptomer. Mye psykoterapi handler om å tåle, forstå og uttrykke sine følelser på en opprikt måte, og her fungerer kunst- og uttrykksterapi som et viktig terapeutisk verktøy.

Ofte vil mennesker med psykiske plager bære på følelser og opplevelser de ikke makter å konfrontere i seg selv. Problemene kan av og til forstås som en slags evig unngåelseskamp hvor all energi samles om å unngå å kjenne på en følelse som er dypt begravd i sinnets ”ubevisste avkroker”. Noen ganger er det slik at disse følelsene er så ”bortgjemt” at man ikke når frem med refleksjon, selvransakelse og ettertanke. De undertrykte følelsene kan bli skadelige og vonde nettopp fordi de ikke har et navn og derfor er skremmende i sin ukjente natur. Ofte vil veien ut av sykdommen handle om å konfrontere slike følelser, og her er veien om bildet og kreativiteten ofte en tryggere tilnærming til traume eller den uavklarte affekten som gnager i psyken.

I kunst- og uttrykksterapi, som også kalles bildeterapi, får man mulighet til å uttrykke seg gjennom sitt eget billedspråk og gjennom symboler som kan ufarliggjøre den skremmende kimen som bilde bygges rundt. I en slik prosess får man mulighet til å fordype seg i bilde og derved gå i dialog med seg selv og forhåpentligvis komme i kontakt med dypereliggende affekter og prosesserer på en måte som ikke genererer uutholdelig mengder angst. Gjennom bildet kan følelser få et uttrykk man kan klare å håndtere uten å ”flykte” eller overveldes av følelser.

Slik foregår kunst- og uttrykksterapigruppen

Det er ganske normalt at en terapigruppe består av rundt 8 mennesker. I en typisk malegruppe sitter alle 8 rundt et bord med hvert sitt ark. Denne typen grupper varer ofte i 1,5 timer og man bruker som regel cirka 20 minutter på maling, mens de resterende 70 minuttene går med til presentasjon av bildene. På tur oppfordres den enkelte deltaker til å si noen ord om sitt bilde og hva det betyr. Noen vil ha problemer med å sette ord på bilde, hvorpå gruppen kan avhjelpe med sine assosiasjoner i forholdet til produktet. Dette kan føre til en konstruktiv forståelsesprosess og utgjøre bearbeidingen av det latente konfliktscenario som muligens gjemmer seg i bildet. Slike grupper åpner for at man kan bli forstått og bekreftet i sin egenart, men begrenset tid betyr også at følelser av misunnelse og rivalisering ofte blomstrer i slike grupper.

Noen vil ikke ha en formening eller noen følelser knyttet til det de har malt eller tegnet. Kanskje de bare skribler uten særlig refleksjon rundt det de vil formidle. I slike tilfeller kan imidlertid de andre gruppedeltakerne ha en viktig funksjon. Kanskje de får en assosiasjon eller en følelse for bilde som gir en form for gjenklang i vedkommende som har tegnet bilde. Det er slik at 95 % av det vi foretar oss er styrt av ubevisste føringer, og veldig ofte formidler vi noe viktig uten at vi selv er klar over det. På denne måten kan det hende at gruppen kan hjelpe den enkelte til å komme i kontakt med følelser og konflikter som skjuler seg bak det man trodde var ”meningsløse skriblerier”. Igjen er poenget å finne frem til følelser som er uavklarte, mangler språk og dermed ligger i periferien av klientens bevissthet. Vanskelige følelser som gjemmer seg i vårt psykologiske liv kan altså skape psykiske spenninger og utarte seg som symptomer, men dersom vi klarer å identifisere følelsene, gi dem et uttrykk og fange dem inn i språk og forståelse, kan vi dempe symptomene og skape mer mental balanse ved hjelp av innsikt og refleksjon. Som i mange andre terapiformer, er dette også et viktig siktepunkt i kunst og uttrykksterapi, men forskjellen er at man bruker et bilde som terapeutisk omdreiningspunkt.

Vår er faring er at bildeterapi er en god måte å jobbe med følelser på, og kanskje spesielt aggressive følelser som mange synes er vanskelig å håndtere. Sinne er en følelse med mye kraft, og vi trenger å kanalisere sinne på en konstruktiv måte. Dersom sinne blir undertykt og avfeid, ved at man eksempelvis gjentar for seg selv at ”alt er grei”, risikerer man å undergrave en viktig livskomponent. Undertykt sinne kan bli til depresjon fordi vi legger beslag på en følelse som kan forankre oss i livet på en kraftfull, vital og engasjert måte. Samtidig kan undertykt sinne føre til angst, ettersom vi har snudd ryggen til følelser som vi synes virker overveldende, skumle eller sosialt uakseptable, med dessverre er det ikke slik at ute av syne er ute av sinn når det kommer til følelser og psykologi. De kraftige følelsene kan ligge under overflaten og bli enda mer truende ettersom vi på sett og vis ”løper i fra dem”. Da risikerer man en opplevelse av diffus angst og uro, som om det er noe i oss selv som er uavklart og vanskelig. Noen uttrykker at de er redde for å bli ”gale” eller ”klikke” dersom de tillater en aggressiv følelse, og når vårt psykiske forsvar sørger for å unngå følelsene så langt det lar seg gjøre, betyr det at vi må bruke mye mental energi på å holden følelsene i sjakk, noe som avstedkommer psykiske spenninger som til sist kulminerer i ett eller annet ubehagelig symptom. Tåle, forstå og uttrykke følelser er med andre ord en sentral del av selvutvikling, og i uttrykksterapi er det nettopp uttrykket for de underliggende følelsene vi jobber med.

Ingen tegnekonkurranse

En kunst og uttrykksterapigruppe er på ingen måte en ”tegnekonkurranse”. Det spiller med andre ord ingen rolle hvorvidt du er flink eller ikke flink til å tegne. Det viktigste er at man er villig til å få noe ned på papiret, eventuelt bruke farger, og på den måte skape et uttrykk man siden kan undersøke nærmere.

Oppsummering

Oppsummerende kan vi si at bildeterapi er:

  • En vei til å oppdage følelser
  • En vei til å kommunisere følelser
  • En vei til å beskrive følelser som ennå ikke har fått en fattelig språkdrakt

Terapiformen er egnet til:

  • Å hjelpe pasienten til å uttrykke sinne og andre følelser
  • Å hjelpe pasienten til å ta imot hjelp samt åpne opp for følelser

 

Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here