Kynismens psykologi

Hva er en kyniker? En mann som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe? Kanskje skjuler kynismen en underliggende frykt? Den kommer til uttrykk i et ironisk smil som antyder at andre er dumme og naive.

Frykt har mange ansikter, og hos mennesket kommer frykt til uttrykk på mange forskjellige måter. Frykt er i utgangspunktet en følelse som skal sørge for at vi unngår eller overlever farer, men frykt er også en følelse som lurer seg inn i menneskelivet på upassende måter. I slike tilfeller viser frykt seg ofte på uartige måter. I artikkelen Misnøyens psykologi refererer Baker (2008, p. 183) til misnøye som ”a sense of vacancy in one’s life”, altså en følelse av tomhet. Ved en nærmere undersøkelse av fenomenet, ser vi også at en form for frykt kan ligge i bunn av den fellesmenneskelige følelsen av misnøye. Misnøye ligger eksempelvis i kjernen av sjalusi og apati, noe som avstedkommer overflødig kritikk og negative holdninger. Men hva ligger egentlig i kjernen av misnøye? Dersom vi undersøker misnøyens vesen med psykologisk lupe, finner vi frykt for bevegelse og forandring, og frykt for å prøve nye ting. I selve kjernen av misnøyens psykologi finner vi også frykt i forhold til forpliktelse og frykt for å mislykkes eller oppdage at vi ikke er ”flinke” og dermed mindre ”verdifulle”. Dette er en frykt som paralyserer mennesker og forhindre fremgang, det blender oss for muligheter og frarøver livet mening og retning fordi vi unngår å strekke oss mot de gode tingene som egentlig er innenfor rekkevidde.

Hva er kynisme?

I denne artikkelen skal vi se på kynisme. Vår hypotese er at vi i likhet med misnøye, finner en form for frykt i kjernen av kynismen. Før vi går i dybden på dette fenomenet, må vi først avklare hva vi legger i begrepet kynisme.

Kynisme (fra gresk Kυνισμός) brukes i dag om personer som mener at egeninteresse er den primære hensikt bak alle menneskelige handlinger. Kyniske personer er derfor skeptiske eller avvisende til at mennesker kan gjøre noe av ren godhet, oppriktighet, dyd eller altruisme. De tror simpelthen ikke på en uselvisk motivasjon bak menneskelige handlinger. Navnet, kynisme, stammer fra navnet på en gresk filosofisk skole grunnlagt av Antisthenes. Nesten to tusen år etter at den kyniske skolen oppsto i Hellas, begynte forfattere som Shakespeare, Jonathan Swift og Voltaire på 17. og 18-tallet å bruke ironi, sarkasme og satire for å latterliggjøre menneskers hverdagslige gjøremål, og på den måten fikk kynismen sin gjenfødsel. I det 19. og 20. århundre kommer andre på banen (f.eks Mark Twain, Dorothy Parker, HL Mencken og WC Fields) og benytter elementer fundert i kynisme for å markere sine lave tanker om menneskets natur.

Kynisme og frykt

I likhet med misnøye, er det sannsynlig at det ligger en del frykt i bunnen av kynikeren. Kynisme er ofte pakket inn i noe som ligner modenhet, klokskap, dype tanker og store kunnskaper. Ofte har kynismen funnet sin grobunn bak en sofistikert og litt filosofisk fasade. Effekten av kynisme er i mange sammenhenger en slags lammende frykt. I noen sammenhenger kan vi se at kynikeren anlegger et litt ironisk smil eller en slags hovmodig mine som gir både ham selv og tilskuerne en ganske distinkt, men likevel uklar, fornemmelse av at vedkommende er overlegen. Det hovmodige uttrykket skal signalisere at vedkommende har forstått noe mer enn andre. Både entusiasme, glede, positive holdninger, lekenhet og følelsesmessig varme blir tråkket ned i møte med kynisme. Kynikeren antyder ofte at håp og glede er naivt og under hans verdighet. Det hånlige fliret stadfester hans overlegne innsikt, og denne væremåten kan skape alt fra utrygghet til irritasjon hos andre.

Kynikeren påpeker ofte andres feil og utilstrekkelighet. Kynikeren har store problemer med tillit, og hans indre utrygghet sprer seg til omgivelsene gjennom det hemmelighetsfulle og til dels subtile smilet som skal lure andre til å tro at vedkommende er klokere og dypere enn alle andre. I tillegg kan vi gjenkjenne kynikeren på en stilltiende nedrangering og devaluering av andres hederlige innsats eller entusiasme. Kynisme legger en demper på alt som lukter av glede og optimisme, og det gjøres på en feig måte. Det gjøres med dunkle hentydninger, sarkasme, bitende ironi og arroganse. Kynikeren antyder at han vet noe mer, men forteller ikke hva dette er. Det er denne typen hemmelighetskremmerier som skaper en aura av overlegenhet.
Uttalelser som ”Ja, ja… jeg visste allerede fra starten at dette ikke ville fungere (sagt på slutten)” eller «selvfølgelig, det kommer aldri til å skje”. Slike uttalelser skjuler et indre ønske om å oppnå eller få noe mer, i kombinasjon med en manglende vilje til å gjøre en egen innsats for å oppnå dette.

Forutinntatt og negativt innstilt

Vi skal forsøke å analysere kynisme ved hjelp av et eksempel. Veronica er en dyktig og smart leder. Hun er respektert for sin sterke dømmekraft. Hun har en god stilling i en velrenommert bedrift.

Eieren av hele bedriften bestemmer seg for å gi henne nye og større utfordringer. Han vil at hun skal overta ansvaret for et helt nytt marked. I første omgang skal hun undersøke markedet og vurdere hvorvidt bedrifteierens ideer har livets rett. Veronica blir først og fremst smigret over det nye oppdraget. Det er en viktig jobb som bør besørges av noen med hennes kvalifikasjoner, tenker hun, og returnerer til kontoret med en følelse av stolthet. Men da hun setter seg ned ved skrivebordet, og går gjennom informasjonen hun har fått av ledelsen, forstår hun at dette prosjektet blir en bære eller briste situasjon. Dersom hun anbefaler bedriftledelsen å gå videre med prosjektet, vil hun få skylden dersom det mislykkes. Dersom hun fraråder videre tiltak, kan hun gå tilbake til sin gamle portefølje og fortsette som før.

Innerst inne misliker Veronica nye muligheter. Hun liker den tilliten ledelsen viser henne, men den nye oppgaven skremmer henne. Plutselig føler hun at hun sitter fast i et mørk og ukjent hule uten noe håp om lys. På den annen side er Veronica en kompetent person med faglig tyngde, og hun er villig til å gjøre en ekstra innsats for å bli kjent med det nye markedet.

Veronica stirrer på ledelsens nyskapende ideer. En kald bølge av frykt griper henne i det hun forestiller seg hvordan kollegaene vil le når hun anbefaler prosjektet og det endre med fiasko. Hun ser for seg at familie, venner og til og med ukjente mennesker både i utenfor næringslivet vil komme til å spotte henne ved en eventuell fiasko. Hun vil miste jobben og ingen kommer til å rekruttere henne på nytt. Hennes rykte vil bli spolert for alltid, og alt dette på grunn av et tilfeldig innfall hos ledelsen. Ledelsens ekspansive ideer om å bevege seg inn på nye markeder kan bli hennes bane. Alle kan vel se at et slikt prosjekt er dømt til å mislykkes, eller…? Bedriften har ikke tilstrekkelig produksjonskapasitet, og det vil koste for mye å sette opp flere produksjonsenheter. En strøm av negative tanker flyter gjennom Veronica. Hun frykter for sin egen fremtid, og dermed bestemmer hun seg for å undersøke ledelsens nye forslag, men konkludere med at det ikke vil lønne seg.
Dermed går Veronica inn i den nye oppgaven med en helt bestemt innstilling: ”Dette vil ikke fungere”. Når kolleger snakker med henne om de ”nye spennende mulighetene”, responderer hun med avvisende kommentarer som ”Det kommer nok ikke til å ta av”. Jungeltelegrafen plukker raskt opp Veronicas holdning til prosjektet, og det kommer ikke som noen overraskelse at hun senere anbefaler ledelsen å avblåse de nye forretningsideene.

Lederen for hele bedriften vurderer Veronicas rapport med blandede følelser. Han har en sterk anelse om at noe er galt, men sier ingenting til Veronica. Han vil ikke uroe henne. På tross av Veronicas konklusjon, velger han å sette opp nye produksjonsenheter i tråd med sin egen overbevisning. Han gjør dette uten å informere Veronica, og tre år senere viser det seg at utvidelsen ble en stor suksess. Han ante at Veronica var forutinntatt og negativt innstilt, og han forstod at dette farget hennes rapport. Han hadde rett.

Problemet med kynisme

Det er mange problemer med kynisme. Først og fremst er kynismen forankret i personens indre overbevisninger og livssyn. Ofte er kynikeren blitt såret mange ganger, og hans virkelighetsoppfattelse er dermed beheftet med stor grad av mistillit og diktert av en ”verst tenkelig scenario” tankegang. Siden kynisme ofte opptrer hos mennesker med høy intellektuell kapasitet og mye kunnskaper, er det sannsynlig at mange mennesker kjøper kynikerens synspunkter. Kynisme har dermed en tendens til å spre seg raskt, og konsekvensen er på sett og vis en slags fryktsom stillstand. Kynikeren er ofte skeptisk til forandringer og argumenterer for sannsynligheten av fiasko og fallitt i møte med nye ideer eller kreative utfordringer. Kynisme legger en aktiv demper på fleksibilitet og gjør at handlingsrommet ofte blir svært begrenset. Spontanitet og kreativitet, som kanskje kan berike tilværelsen på spennende måter, bedømmes som impulsivt og farlig.

Ofte er det slik at nye muligheter befinner seg i ukjent terreng, og kynikeren er redd for det ukjente. Med stor intellektuell kapasitet og rasjonelle argumenter advarer kynikeren mot å bevege seg ut på nytt territorium. De lekne og kreative menneskene som ønsker å bevege seg ut på nye veier med et åpent sinn, blir ofte sablet ned av kynikerens bedrevitende og ironiske smil. Dette smilet antyder at man er dum, vet for lite og bør holde sine premature ideer og ønsker for seg selv. Med andre ord fører kynisme til stagnasjon og utrygghet, og ikke så mye mer.

Selv om Veronica kanskje hadde en anelse om at ledelsens ideer ikke var så halsbrekkende, ville hun sannsynligvis ikke ha våget å forfølge de nyskapende tankene på grunn av frykt. Kynisme kan betraktes som en ”psykologisk anordning” som forstørrer og forsterker skepsis og mulighetene for tap og fiasko. Kynismen produserer skrekkscenarioer og motsetter seg forandring.

Hvordan bekjempe kynisme?

Dersom Veronica hadde hatt større grad av selvbevissthet, ville hun kanskje kommet ut av situasjonen på en bedre måte. Kanskje hadde hun klart å avsløre den lammende fryktet for å mislykkes, og dermed møtt de nye utfordringene med en litt mer åpen holdning. På en slik bakgrunn ville hennes vurderinger av prosjektet kanskje blitt mer realistisk, og kanskje hadde hun våget en mer ”visjonær” innstilling til hele ideen. I en bedrift er “brainstorming” et konsept som motkjemper kynismens bitende krefter. Brainstorming fordrer en åpen holdning som lar nye ideer florere fritt. Ofte lønner det seg å begynne en prosess med kreativitet for å la skaperkraften få fritt spillerom. I første omgang kan man legge skepsisen litt til side for å ikke la ”virkelighetens begrensinger” ta brodden av visjonære impulser. I neste omgang kan man lage et regnskap over de elementene som taler for å forfølge en ny idé, og beregne dette opp mot de aspektene som taler mot. Dersom dette gjøres i samråd og åpenhet med ledelsen, unngår man å havne i den låste posisjonen som Veronica plutselig befant seg i. Utfallet av hennes vurderinger ville veie tungt for hennes egen fremtid, hvorpå frykten slo rot i henne og viste seg med kynismens ansikt.

Kynisme i helsevesenet

Hvordan vil det se ut dersom en lege er besmittet med en kynisk holdning? Hvilken effekt har det? ”Dette er dessverre en uhelbredelig tilstand, så du må nok bare akseptere din skjebne.” Jeg har flere ganger hørt at fagfolk beklager seg over bekymrede pasienter som tror de vet mer enn legen. Et sykt menneske frykter selvfølgelig for sin skjebne, mens legen er ”vant til” den harde realiteten hvor de ulike sykdommene befinner seg i grenseoppgangen mellom livet og døden. Når jeg sier ”vant til”, kan det også hende at dette er misvisende. Muligens er det slik at de fleste mennesker gripes av en eller annen form for frykt og følelse av hjelpeløshet i møte med døden. Dersom vi går til den delen av psykologien som beskjeftiger seg med filosofi og eksistensialisme, finner vi nettopp en slik antakelse. Irvin Yalom er en eksistensiell psykoterapeut som mener at de indre konfliktene som martrer mennesket ikke bare har sitt opphav i undertrykte instinktive impulser, internaliserte betydningsfulle voksne eller fragmenter av glemte og traumatiske minner, men også menneskets konfrontasjon med eksistensens grunnvilkår. Disse grunnvilkårene ligger bakom hverdagslivets gjøremål, men de kommer til overflaten dersom vi reflekterer dypt over vår situasjon i verden eller i situasjoner hvor livet for alvor viser sin skjørhet. For Yalom er det død, isolasjon, meningen med livet og frihet blant de mest sentrale elementene som ligger i eksistensens dypstrykturer. Dette er noe mange leger konfronteres med på ukentlig basis i sitt møte med pasienter. Kanskje pirker dette ved legens egen eksistensielle tvil og anstifter en indre uro eller frykt. Kanskje kommer kynismen frem som et slags forsvar hver gang legen ser døden i pasientens øyne. Dette kan i så tilfelle skape en svært uheldig situasjon.

For pasienter er det viktig å opprettholde håp og hvile i en eller annen form for mening i møte med kriser. Dersom legen inntar en nøktern, kald eller kynisk holdning til pasientens problemer, kan det hende at realiteten blir for hardtslående. Det kan føre pasienten mot frykt og panikk og emosjonell resignasjon, noe som igjen forverrer pasientens prognose. Det viser seg at vår psykologiske innstilling til sykdom har en stor innvirkning på prognose og utfallet av behandlingen. Dersom vi faller ned i følelsesmessig resignasjon i det øyeblikket legen konstaterer cancer, er muligheten for å overleve betydelig redusert. Filosof og skribent Daniel Goleman (2002) refererer til flere studier som antyder at det forholder seg nettopp slik. Når menneskers mentale kraft er preget av pessimisme, påvirker det hele systemet og kan i verste fall være dødelig. I forhold til de fleste former for behandling er placeboeffekten ofte en avgjørende faktor. Placeboeffekt er et begrep som brukes om personlig eller kulturelt skapte forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand.

Den amerikanske forfatteren Thornton Wilder er kjent for sitatet: ”Hun hadde tillatt kynismen å slå rot i sitt hjerte, og hennes tunge var blitt skarp og farlig.” Dersom kynisme blir legens flukt fra sin egen dødelighet, kan det hende at hans tunge blir skarp og skadelig for en pasient i krise og nød. Det kan rett og slett skade den helbredende kraften som ligger i pasientens evne til å håpe, tro og ikke miste motet.

Kynisme i en gruppe

Hva med kynisme i en gruppe? I mange kulturer er folk generelt skeptiske og kyniske i forhold til politiske ledere. Barker og Walters (1989, p.102) skriver om hvordan kynisme og frykt blant afroamerikanere gjorde at de mistet håpet, resignerte og ble redde for å stå frem. Dersom en gruppe mennesker er forhåndsinnstilte eller kondisjonerte til å tro at svarte ledere vil forråde folket og stadig forhandle for personlig vinning, snarere en folkets beste, er det er dårlig utgangspunkt for å etablere en demokratisk prosess. På den enes siden nærer folket en sterk mistillit til lederskapet, og på den andre siden bebor de en frykt som hindrer dem i å ta tydelig standpunkt, ansvar eller arbeide for selvstyre. Med en slik dynamikk får vi en befolkning som hviler i en form for ønsketenkning om en kommende Messias, en ren, pålitelig og sterk personlighet med altruistisk målsetninger og stor gjennomslagskraft. De vegrer seg for å ta saken i egne hender, frykten og usikkerheten dette innebærer oppleves som for stor, og som en maske foran denne frykten er det ofte kynisme som kommer til uttrykk. I slike sammenhenger har befolkningen en tendens til å plassere alle Messias-lignende personer på en pidestall, men det kommer det sjelden noe godt ut av. Forandring er kun mulig dersom folket tar ansvar selv og står sammen, noe vi kanskje er vitne til flere steder i Afrika og Midtøsten i disse dager. Etter opptøyene i Egypt og Tunisia og urolighetene i en rekke andre arabiske land, kan det virke som om mennesker som lever under udemokratiske forhold endelig har funnet sin stemme og har valgt å ta et steg i retningen mot en demokratisk fremtid.

I så tilefelle kan vi kanskje si at de har seiret over kynismens kalde grep og trosset den frykten som er selve drivkraften i den kyniske holdningen. Kynisme er avhengig av og trives med status quo. Når en gruppe mennesker eller et helt samfunn er fanget under kynismens harde grep finner vi stort sett kritikk, negativitet og håpløshet, men lite mot til å gjøre noe med situasjon. Lite mot til å iverksette forandring. Det er på mange måter kynismens farligste felle.

Oscar Wild om kynisme

Oscar Wilde skrev boken Bildet av Dorian Gray. Personlig rangerer jeg denne boken blant de beste jeg har lest. Det er en bok som grep tak i meg fra første side, og siden har den levd i meg som en pirrende forlokkelse og en gravitetisk advarsel. I boken møter vi Lord Henry som kanskje er en av litteraturens største kynikere. Oscar Wilde er kjent for sitatet: ”Hva er en kyniker? En mann som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.” Det er også en treffende beskrivelse av Lord Henry. Noen vil si at en kyniker er en som mistet troen på julenissen i tidlig alder, men ennå ikke har kommet over det. Det er mennesker som ser verden gjennom en kald og hyperrealistisk lupe. Sannheten uttrykkes uansett omkostningene, og det er Henrys brutale ærlighet som gjør at jeg opplever ham som en særdeles fascinerende, og samtidig skremmende, person. Han er en gjennomført kyniker som ser etter likkisten når han kjenner duften av blomster.

Bildet av Dorian Gray har sin velfortjente plass i verdenslitteratur, og det er selve ideen bak denne boken som plasserer den i litteraturens toppsjikte. Jan Kjærstad beskriver plottet i Wildes mesterverk på følgende måte:

Kan vi, spør romanen, lokke mer ut av livet enn livet kan gi? Kan vi bytte om på liv og kunst? Da Basil Hallward maler et portrett av “den vidunderlig vakre” Dorian Gray, ønsker Dorian i et fatalt øyeblikk – fristet av sin mentor, Lord Henry – at bildet skal bli gammelt mens han selv forblir ung. Ønsket går i oppfyllelse: Dorian Gray får evig ungdom, men samtidig en lidenskap for villere og villere utskeielser. Portrettet ikke bare eldes, det viser også fram Dorians stadig mer fordervede og grusomme trekk, hans motbydelige vesen. Oscar Wildes genistrek er å gi leseren et konkret bilde for det vi ellers hefter vage og abstrakte ord på: samvittighet og sjel.

Dorian er et uskyldig, naivt og åpenhjertet menneske som langsomt innføres i virkelighetens hardhet av sin mentor. Du må ta det du vil ha, for livet gir deg ikke noe mer enn det du selv erobrer. Gjennom romanen forderves Dorians sjel av henrys kynisme. Følelsesmessige hensyn, mellommenneskelige verdier, moral og etikk kommer i skyggen av en brutal egeninteresse. På linje med mange av det 19. og 20. århundrets litterøre hovedpersoner hat Henry lite eller ingen tiltro til menneskeheten. For ham finnes det ingen iboende godhet, og Henry har tatt konsekvensen av dette. Det samme skjer med Dorian, og for meg er romanen dypt tragisk. Det blir åpenbart at Henry er en mann ”som vet prisen på alt, men ikke verdien av noe.

Vi lever i en tidsalder da unødvendige ting er det eneste vi trenger,” er et uforglemmelig sitat fra Bildet av Dorian Gray. Romanen er skrevet i dekandanselitteraturens epoke, men mye i historien, ikke minst ungdomskulten, minner mistenkelig om vår egen tidsalder. Det gjør Bildet av Dorian Gray til en aktuell bok. Jan Kjærstad utfordrer oss: ”Les den – og nyt. Les den – og bli skremt.

Konklusjon

Min konklusjon på denne artikkelen sammenfaller med et kjent sitat fra den amerikanske forfatteren og kritikeren Erica Jong som sier følgende om kynismens vesen:

Det er mange som i dag tror at kynisme krever mot. Egentlig er kynisme toppen av feighet. Det er uskyld og åpenhjertighet som krever virkelig mot – uansett hvor ofte vi blir såret som følge av det.

Kilder

Baker, Lucius and Walters, Ronald W. (1989). Jesse Jackson’s 1984 Presidential Campaign. University of Illinois Press.

Baker, James H. (2008). Elementary Psychology. BiblioBazaar.

Goleman, Daniel. (2002). Emosjonel intelligens. Oslo: Gyldendal.

Wilde, Oscar (2004). Bildet av Dorian Gray. Kagge. (Anbefales!)

Yalom, Irvin (2003). Terapiens gave – Et åpent brev til en ny generasjon terapeuter og deres pasienter. Pax Forlag.

Yalom, Irvin (2008). Å stirre på solen – Om å overvinne frykt for døden. Arneberg Forlag.

Yalom, Irvin (2007). Religion og psykiatri. Arneberg Forlag.

Yalom, irvin (2011). Eksistensiell psykoterapi. Arneberg Forlag.

Av Psykolog Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Kynisme er jo en fabelaktig måte å få andre til å krympe seg under og tie på! Vi har jo nettopp hørt uttalelser, av en kjent lege, om det norske folks sytekultur, også i forbindelse med canser. Er enig i at det er mye unødvendig syting ute …og går, f.eks. at bussen en dag kommer forsent, at ikke alle veier er brøytet samtidig og at det ikke er sommertemp. i Nord-Norge allerede i mars, men har ordet syting noe som helst å gjøre, i forbindelse med alvorlige diagnoser og de rammedes opplevelser å gjøre!? Skal ikke folk få lov å uttrykke realitetene av alvorlige konsekvenser i forbindelse med svikt i dagens helsevesen, selv om vi har det beste i verden? Er det kanskje summene i forbindelse med pasienterstatninger som skal bremses ned eller ? Ja, man kan lure, er i allefall et ankepunkt……..Ellers vil jeg tro at en person som bruker kynisme som et virkemiddel, må slite med mye i sitt indre og er vel også en ganske lukket person på sine områder. Latterliggjøring, arroganse, kynisme og megetsigende blikksending er en måte å holde andre nede på, er jo også et kjent fenomen blant antisosiale/dysosiale personligheter. Åpenhet og meddelelse, i kommunikasjonen, er ofte nøkkelen til refleksjoner , godt samarbeid – vekst og utvikling, dette blir imidlertid sett på som naivitet og lite gjennomtenkt stoff av disse lite meddelsomme personene som holder seg i egne fotspor -i mønsterringen sin – og dermed stopper de også andre, i sitt viktige engasjement, og dermed også bedriftens muligheter for fortløpende utvikling. Kan se ut som vi etterstreber kyniske personer i lederstilliner eller er det de som lettest kommer seg opp stigen og søker seg i lederposisjoner. I allefall blir ikke mobbing på arbeidsplasser tatt alvorlig, og kynisme er jo absolutt et mobbetrekk, ja, det nye er at i stedet for at leder tar opp sitt ansvar for å komme konfliktløsning i møte, faktisk har hoppet fra A til Å og beskylder nå ansatte for ikke å være seg sitt ansvar bevisst i å selv ta ansvar for å skape et godt miljø! Goddag mann Økseskaft…………..Unnfallenhet er direkte ødeleggende for all kommunikasjon og det florerer det av overalt for tiden! En dyktig person, som har det bra med seg selv, har ikke behov for å holde andre nede og klarer fint å lede en bedrift, være i et forhold, ordne opp i konflikter uten å være kynisk for på den måten å slippe unna ansvaret sitt. Kynisme og andre trekk i samme kategori, f.eks. sarkasme, arroganse, latterligjøring o. l. har med umodenhet og en eller annen svikt i personligheten å gjøre, så lenge det er regelen og ikke unntaket i en persons væremåte, ikke tvil om det.

  2. At omsorgssvikt fører mye lidelse med seg er det ingen tvil om, det tragiske er at ofrene fortsetter i et destruktivt mønster og på denne måten ødelegger både for seg selv og andre – direkte tragisk, men kynisme er også et middel for å nå sine mål og kan fint brukes til manipulering av andre!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here