Skam er frykten for andres kritikk, fordømmelse og frykten for å bli avvist av flokken. Det er menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig.

I denne episoden skal det handle om å være modig. Og hva vil det egentlig si å være modig? Det kan sikkert forstås på mange måter, men jeg vil basere med på en kjent amerikansk professor som heter Brené Brown. I følge henne er man modig når man våger å være sårbar. For å våge å være sårbare, må de fleste av oss først forsere en del skam. Skam fungerer nemlig som en slags bremsekloss på ale våre ambisjoner, følelser og aspirasjoner. Skam er i følge Brown en slags svulst på menneskets psyke, og selv om denne følelsen kan være viktig, mener hun at mange har for mye skam. For å forstå hva det vil si å være sårbar, må vi altså forstå skammens psykologi.

Hvordan fungerer skam? Skam er frykten for andres kritikk, misbilligelse og fordømmelse, og ikke minst frykten for å bli avvist av flokken. Det er veldig menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig. Skam kan altså fungere som en bremsekloss på våre ambisjoner. På grunn av frykten for andres kritiske blikk, våger vi ikke å vise oss for den vi er, ta sjanger, uttrykke våre meninger og følelser eller presentere nye ideer. Frykten for å bli latterliggjort eller avvist, er så stor at vi ikke tar noen sjanser. Det fører til stillstand, apati og en slags undertrykt livsførsel under skammens tunge last.

I følge Brown lever vi i en kultur som fostrer stadig mer skam, og det er en skremmende utvikling. For å unngå at vi ikke lammes av denne destruktive følelsen, er det viktig å vite mer om hvordan kulturer forsterker følelsen av skam. Først og fremst er det gjennom en mentalitet som forteller oss at alt kan bli bedre, underforstått at det vi er, eller det vi har, aldri er godt nok, noe som installerer en følelse av tilkortkommenhet som er en av flere ingredienser i skam. Dette skal vi utforske ytterligere senere i denne episoden.

Jeg vil også lufte et annet spørsmål i dagens episode: Hva er sårbarhet? Og hvorfor mener Brené Brown at sårbarhet er kuren mot skam?

Kort sagt er argumentet som følger: Sårbarhet er en forutsetning for å våge å føle eller uttrykke følelsene våre. Sårbarhet er ikke en svakhet, men et tegn på mot til å stå frem som den vi er, og ikke den vi mener vi burde vært, eller tror at andre synes vi bør være. Vi er nødt til å omfavne vår egen sårbarhet for å bli den vi er, fullt og helt, og det er en forutsetning for å skape gode relasjoner og bebo en integritet som gagner både oss selv og andre.

Brown påpeker at skam er noe vi forsøker å skjule, ettersom skam per definisjon er frykten for å bli sett, være åpen og vise vårt sanne «jeg». Likevel er kuren mot skam å gjøre det motsatte av det skammen vil, nemlig uttrykke den og gjøre den synlig. For å klare det, må vi våge å være sårbare, og derfor er sårbarhet veien til et liv med mindre skam.

Hvis vi klarer å være fornøyde med det vi har og den vi er – salvaksept – vil behovet for å skjule seg eller fremstå med en sosial fasade avta, og vi vil våge å vise oss mer åpne og sårbare.