Narsissistiske trekk er ikke noe man har eller ikke har, men snarere noe som endrer seg i takt men psykisk status, situasjonen man befinner seg i og påvirkning fra omgivelsene. Narsissisme forbinder vi først og fremst med noe negativt, gjerne en svært egosentrisk orientering, og det kan fortone seg på denne måten hos noen, men det finnes også en posisjon hvor narsisme, forstått som en slags kjærlighet til seg selv, mangler. Hvis man ikke anser at man har verdi, er verdt å elske eller er spesiell på noen måter, er det vanskelig å finne vitalitet, energi, initiativ og mening i tilværelsen. Det er med andre ord ikke så dumt å ha litt høye tanker om seg selv, men ikke så høye at man blir monomant opptatt av å lykkes på bekostning av andre hensyn og andre mennesker. I dagens episode skal vi dykke ned i en forståelse av narsissisme som et spektrum hvor man befinner seg mellom ingen narsissisme og totalt narsissistisk. Ikke uventet er det en balanse å midten som virker å være den sunneste posisjonen. Velkommen til denne andre delen i miniserien om narsissisme, spesielt for Patreon-Supportere!
