Noceboeffekten

Noceboeffekten er placeboeffektens onde tvilling. Ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt.

Mange av oss har hørt om placeboeffekten. Placebo refererer til personlig eller kulturelt skapte forventninger som forårsaker eller medvirker til psykisk og fysisk forbedring i en tilstand. Når legemiddelprodusenter kjører forsøk på legemidler, så må de bevise at deres produkt er bedre enn placebo, altså bedre enn kontrollforsøk med narrepiller. Akkurat som et plaster på magisk vis kan lindre smerte hos et barn, er medisinske behandlinger mer effektive når vi tror at de vil være det. Vår tro har rett og slett en reell innflytelse på vår psykiske og fysiske helse.

Noceboeffekten er på sett og vis en versjon av placeboeffekten, men ved nocebo er det negative forventninger som avstedkommer en negativ effekt. Legemiddelprodusenter opplever også dette i sine studier, og det blir mer og mer vanlig at nye preparater må avsløre mulige bivirkninger i TV-reklamer og lignende. Når folk vet om bivirkningene, er det også flere som opplever dem.

Det viser seg at omtrent 25% av mennesker involvert i kliniske studier opplever negative bivirkninger ved bruk av et legemiddel selv om de har blitt gitt en placebo. 1 Det vil si at folk faktisk opplever bivirkningene på et preparat de slett ikke har fått (!)

Oppsiktsvekkende eksempler på både placebo- og noceboeffekten eksisterer innen medisin. En velkjent rapport beskriver en mann med dødelig kreft som hørte om en ny mirakelmedisin. Da legen foreskrev ham den nye medisinen, gikk mannens svulster tilbake i løpet av kun én helg. Da han siden hørte at medisinen var under utprøving, kom svulstene tilbake. Legen forsikret ham deretter om at han ble gitt en særlig effektiv og konsentrert utgave av medisinen, noe som førte til at mannens svulster forsvant helt. Da Food and Drug Administration (FDA) offentliggjorde en rapport som sa at medisinen ikke virket, kom mannens kreft tilbake på nytt, og han døde.

Voodooforbannelser er kanskje de mest dramatiske eksemplene på noceboeffekten. Når mennesker som tror på denne religiøst betingede forbannelsen, som kanskje er ment å ramme dem med døden til følge, så hender det at de faktisk dør selv om det ikke finnes noen underliggende medisinske årsaker. Antropologen Robert Hahn tror at voodoodød muligens kan forstås som ekstreme tilfeller av noceboeffekten, og han legger til at tro og forventninger ikke bare er mentale fenomener, men at våre innstillinger og holdninger også kan ha fysiske konsekvenser. 2

Hahn viser til Sam Shoemans tilfelle, som døde av leverkreft fordi legen hans feildiagnostiserte ham med en alvorlig form av denne typen cancer. En obduksjon avslørte at Shoeman kun hadde en liten svulst som aldri hadde spredt seg. “Han døde ikke av kreft, men av å tro at han skulle dø av kreft,” sier Meador. “Hvis alle behandler deg som om du skal dø, så kan du komme til å tro på det selv. Alt vil handle om å dø.” 3

Kirurger liker ikke å operere på mennesker som tror at de vil dø, nettopp fordi de ofte dør. Professor Herbert Benson påpeker at det finnes ganske interessante studier gjort i forhold til mennesker som ønsker å dø. Blant annet nevner han studier på mennesker som skal gjennom en operasjon, men som egentlig ønsker å dø fordi de vil gjenforenes med en kjær person de har mistet. Det hevdes her at nesten 100 prosent av menneskene i slike situasjoner dør. 4

PET-skanninger av hjernen viser at både placebo- og noceboeffekten har veldig virkelige konsekvenser i hjernen. Tro influerer på vår nevrologi, og har dermed en reel fysiologisk innflytelse. Noceboeffekter er assosierte med reduksjon av dopamin og andre naturlige smertestillende nevrotransmittere i hjernen. 5

Dopamin er kroppens eget smertestillende, og nedsatt produksjon av dette stoffet kan ha merkbare konsekvenser.

Alt dette gjør at åpen informasjon til pasienter i enkelte tilfeller representerer et problem. Leger skal informere sine pasienter om alle muligheter, men samtidig kan advarsler og informasjon om ”verst tenkelig scenarioer” føre til at pasienter opplever flere negative bivirkninger. 6

Det er ikke bare nevrotransmitterne som blir påvirket. Stresset som er assosiert med noceboer kan skade hjertet 7, bidra til generell angst og fange mennesker i en slags negativ forventning som sliter på kropp og psyke.

Doktor Clifton Meador forklarer at dårlige nyheter fremmer dårlig fysiologi. 8

Det er vanskelig for forskere å måle den virkelige effekten eller komplikasjonene som kan oppstå i sammenheng med alle typer behandling. Dette gjelder alt fra kirurgiske inngrep og foreskrevne piller til akupunktur. Psykiater Arthur Barsky sier at mennesker ofte tilskriver eksisterende problemer til nye medisiner. Det øker negative forventninger og depresjon som igjen øker forekomsten av noceboer. I noen tilfeller kan noceboeffekten føre til at en pasient slutter å ta medisiner eller avslutter en behandlingsmetode som kunne være fordelaktig. 9

Noceboeffekten er veldig virkelig og veldig hemmende. Kvinner som tror at de er i risikogruppen for hjerteinfarkt vil, ifølge et studie, med fire ganger større sannsynlighet oppleve et infarkt, og her snakker vi om kvinnenes personlige risikoberegning som ikke er avhengig av fysiologiske faktorer som for eksempel økte kolestrolnivåer eller hypertensjon. 10

Studier har også vist at pasienter som ble advart og informert om skadene som aspirin kan forårsake på tarmene, opplevde smerte tre ganger oftere enn de som ikke hadde blitt advart. 11

Barsky gjennomgikk både placebo- og nocebostudier og identifiserte pasienter som befant seg i risikosonen for noceboeffekten. Altså mennesker som var tilbøyelige og disponerte for effekten av nocebo. 12 De som forventer negative bivirkninger, de som har lært seg å assosiere medisin med tidligere negative bivirkninger, psykologiske trekk og tendenser som for eksempel angst og depresjon og tilbøyelighet til å oppleve angst og stress som kroppslige smerter (somatisering) er alle sammen faktorer som gjør noceboeffekten mer sannsynlig, og dermed mer ”virkelig”.

En studie avslørte at 1 av 6 pasienter som går til legen har en eller annen form for psykosomatisk lidelse forårsaket av angst, stress og depresjon. Noen lidelser ser ut til å ha et sterkt mentalt og/eller emosjonelt grunnlag som for eksempel astma, eksem, irritert tarm, psoriasis og magesår. 13

Det er viktig å merke seg at helsesystemet kan bidra til noceboeffekten. Mangel på tid og for mye jobb kan medføre at legene har for liten tid å tilbringe med sine pasienter. Dr. Olshansky forklarer at “En kald og usympatisk lege vil oppmuntre en noceboreaksjon. I kontrast til dette vil en empatisk lege oppmuntre til tillit og dermed styrke fordelaktige forventinger hos pasienten, og  dette avstedkommer ofte en sterk placeboreaksjon. En empatisk og ivaretagende tilnærming kan ofte være mer verdifull enn den faktiske medisinske behandlingen.” 14

Kanskje bruker leger resepter og medikamenter for å erstatte ”tidsplaceboen” de ikke er i stand til å tilby i en travel hverdag. Mange fastleger har ikke anledning til å gi pasienten all den tid og støtte de kanskje trenger i en vanskelig situasjon, noe man muligens kan kompensere for ved å tilby en respekt på en eller annen medisin. Etter hvert som media informerer mer og mer for negative bivirkninger (spesielt via advokater som oppmuntrer til felles rettssaker), så kan vi forestille oss at noceboeffekten vil øke i tiden fremover. Noceboeffekten kan være medisinfirmaenes beste samarbeidspartner når legen ikke har nok tid, men den samme effekten kan bli deres største utfordring når mennesker blir stadig mer oppmerksomme på medikamentenes beskjedne effekt og potensielle bivirkninger.

Helsetrusler er vanlige i dagens samfunn, og de kan påvirke helsen vår på en negativ måte. Dette er et tema vi drøfter i artikkelen Salg av frykt og svineinfluensa. Forskere fra Nederland forteller at “Nocebohypotesen sier at forventinger om sykdom kan forårsake sykdom hos individet med forventningene. Å vedlikeholde angst ved å så tvil hos godtroende mennesker om kvaliteten til miljøet de lever i, kan forårsake alvorlige mentale lidelser. Angst som er forårsaket av helsetrusler er et økende helseproblem.15

Kilder

1)    Pilcher, Helen (2009, 13. mai). The science of voodoo: When mind attacks body. The New Scientist [online]. Hentet fra, http://www.mindpowernews.com/ScienceOfVoodoo.htm

2)    Pilcher, Helen (2009, 13. mai). The science of voodoo: When mind attacks body

3)    Pilcher, Helen (2009, 13. mai). The science of voodoo: When mind attacks body

4)    Reid, Brian (2002, 30. april).  The Nocebo Effect: Placebo’s Evil Twin.  The Washington Post [online] HEO1. Hentet fra, http://www.washingtonpost.com/ac2/wp-dyn/A2709-2002Apr29

5)    Pilcher, Helen (2009, 13. mai). The science of voodoo: When mind attacks body

6)    New Scientist Staff (2009, 2. september). 13 more things: The nocebo effect. New Scientist [online]. Hentet fra, http://www.newscientist.com/article/mg20327247.100-13-more-things-the-nocebo-effect.html

7)    New Scientist Staff (2009, 2. september). 13 more things: The nocebo effect

8)    Pilcher, Helen (2009, 13. mai). The science of voodoo: When mind attacks body

9)    Dunn, Katharine (2005, mai-juni). The Nocebo Effect. Harvard Magazine [online]. Hentet fra, http://harvardmagazine.com/2005/05/the-nocebo-effect.html

10-11) Reid, Brian (2002, 30. april).  The Nocebo Effect: Placebo’s Evil Twin

12) Barsky, AJ, Saintfort, R, Rogers, MP and Borus, JF (2002, 2. februar). Nonspecific medication side effects and the nocebo phenomenon.  JAMA [online] 5: 622-627. Hentet fra, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/11829702

13) Dobson, Roger (2007, 27. august).  “Thinking yourself sick”. Times [online].  Hentet fra, http://www.timesonline.co.uk/tol/life_and_style/health/article2321071.ece

14-15) Dobson, Roger (2007, 27. august).  “Thinking yourself sick”

Av Sondre Risholm Liverød &
Sumei Lee FitzGerald

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. Har dere referanse til disse forskerne fra nederland som skriver om noceboeffekten?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here