Hør øvelse 19 her
Selvet
La oss si at du nå forsøker å få en fornemmelse av deg selv. Legg merke til hva det er du kaller ”meg”. Dette er en øvelse hvor du blir nødt til å se ”innover” i deg selv. Etter hvert er det sannsynlig at du oppdager minst to aspekter av ditt ”Selv”. For det første er det et slags observerende Selv. Det er den delen av selvet du bruker for å utføre denne øvelsen. Det er den delen av Selvet som fungerer som observatør. Dernest har du den delen av Selvet som blir observert. Oppgaven er å observere seg selv, og da er det i sakens natur ”noe” som observerer, og noe som blir observert. Det som blir observert er alle de tingene du vet om deg selv – Jeg er pappa, mamma, lege, journalist, jeg veier så og så mye, har blondt hår, er ganske sosial, blir irritert hvis noe forsøker å kontrollere meg og så videre. Slike ting er noe man kan se ved seg selv, og de blir på sett og vis objekter for vårt observerende selv. Med andre ord består Selvet av et ”Jeg” som observerer et ”Meg”. Til hverdags har vi sjelden er klar fornemmelse for disse to aspektene i vårt indre liv, men i selvutvikling og psykoterapi blir denne distinksjonen viktig.
Til hverdags lever vi som regel i et slags ubevisst forhold til vårt eget ”Selv”. Vi har en personlighet, subpersonligheter, reaksjonsmønstre, livsperspektiver, holdninger, mer eller mindre god selvfølelse, tynget av mer eller mindre stress og bekymring og så videre. Kanskje kan man si at vårt møte med livet filtreres gjennom vårt ”Selv”, men øye (les: Selv) kan ikke se seg selv. På den måten er vi fanget i pakt med vårt ”Selv”, og i de tilfeller hvor selvet er infiltrert med negative tanker, uavklarte følelser eller varianter av lav selvtillit, kan det hende at vi utvikler symptomer og det vi kan kalle ”psykiske plager”. Hvis vi skal utvikle oss på en positiv måte, kan samtaleterapi være med på å ”løsrive” oss fra mentale konstruksjoner i Selvet som hindrer oss i selvrealisering. I det man i en terapeutisk samtale om seg selv, blir bedt om å beskrive seg selv, må man ta et skritt tilbake og se seg selv utenfra. Man gjør med andre ord sitt ”Selv” til gjenstand for analyse.
Det neste spørsmålet er hvordan man egentlig tolker det man ser. Hva anser vi som «gode» egenskaper og hva dømmer vi som «dårlig». Det er i dette spenningsfeltet jeg vil fokusere denne og de kommende øvelsene her på patreon.
Når vi vurderer oss selv, har ønsker for vårt eget liv, forsøker å vurdere det livet vi har, den personen vi er og våre relasjoner, er det ofte med et ønske om å være lykkelige. Ofte er jaget etter lykke så påtrengende at vi velger å overse eller undergrave negative sider ved oss selv. Vi hører at vi bare kan «fake it til you make it» og agere «lykkelig» for å passe oss selv inn i denne kategorien. Jeg tror at dette er en alvorlig misforståelse.
Lykke…
I denne øvelsen vil jeg få deg til å tenke på følgende påstand: Fokus på lykke gjør deg mer ulykkelig. Stemmer det?
