Rausheten & åpenhetens psykologi

Livet er fult av tankefeller som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver.

Livet er fult av tankefeller og tilsynelatende sannheter som forfører oss dersom vi ikke har lært å tenke oss om et par ganger før vi konkluderer. De beste menneskene jeg kjenner, er de som har få svar, men mange perspektiver. Det som blant annet gjør oss til mennesker er at vi kan koble inn refleksjon og ettertanke mellom impuls og handling.  La oss si at du står i en kø utenfor en kino. Plutselig merker du at noen dunker deg i ryggen. Først tenker du at det var et uhell, men så skjer det igjen. Flere ganger merker du noen som prikker deg i ryggen, og gradvis antar du at de er ute etter å plage deg. Denne antakelsen skaper gjerne en følelse av sinne, og man snur seg rundt for å sette plageånden på plass med noen velvalgte ord som ikke står i ordboka. I det du snur deg, ser du en mann med hvit stokk. Når man skjønner at han er blind, vil følelsen av sinne ofte erstattes av medfølelse.

Livet er ofte sånn at vi reagerer på noe uten evne til å innta et større perspektiv. Når vi opplever verden begrenset av snevre perspektiver, er det lett å fanges av sterke følelser. Trange virkelighetsoppfattelser vil ofte angripe eller forsvare seg, i motsetning til mer nyanserte perspektiver som kan møte verden med langt mer åpenhet og fleksibilitet.

Jeg tror at de beste av oss klarer å se en sak fra mange sider på én gang, og det er mentalt krevende.  Aviser og media er fulle av enkle og bombastiske forklaringer på kompliserte problemer. Tabloidavisene fremstiller gjerne en sak på en så ensporet måte som mulig for å få leseren til å reagere. Even til å innta større og mer nyanserte perspektiver, krever en viss mental balanse og psykisk modenhet. Sterke følelser kompromitterer vår evne til å se dybden i tilværelsen, og store deler av nyhetsbildet ”fanger” mennesker på denne måten. Vi lever i en tid med så mye informasjon at media på sett og vis må ty til sensasjonalisme for å bli lagt merke til. Vi utsettes for så store mengder informasjon, så mange prangende overskrifter, at de fleste ikke leser mer enn hovedoverskriften og eventuelt en ingress før de fortsetter til neste sak.

Spørsmålet er dernest om en verden full av informasjon gjør oss velinformerte og styrker vår evne til å tenke dypere og mer nyansert, eller om mengden informasjon skaper overbelastning og sørger for at vi kun leser overskrifter og korte Twittermeldinger, noe som til syvende og sist gjør oss overfladiske og dumme? Dette spørsmålet tar vi for oss i artikkelen som heter:

sosiale medier gjor oss dummeSosiale medier kan være farlig: Sosiale medier stimuleres hjernen på en måte som ansporer til avhengighet. I verste fall får vi informasjonbulimi og sluker kunnskap uten dybde og spyr det opp igjen i en prosess som gjør oss dummere

 

 

Vær åpen, men kritisk

De beste av oss har satt seg inn i andres perspektiver, andre tenkemåter og innfalsvinkler til livet, og på bakgrunn av det lært å tenke selvstendig. Slike mennesker er ofte velinformerte samtidig som de er tolerante, rause og empatiske, men også kritiske til det som blir solgt med glitter og glam. De kloke ser forbi forførende overskrifter i avisa, og lar seg ikke lure av propaganda. Psykisk helse handler mye om evnen til å være nyansert og åpen ovenfor seg selv og tilværelsen. Min erfaring er at mentalt sterke mennesker er åpne for andre perspektiver, men hele tiden har med seg evnen til å tenke kritisk og selvstendig.

En av de vanligste slutningsfeilene vi mennesker begår, er å anta at antall tilhengere av en bestemt oppfatning i en sak er et kjennetegn på sannhet. Det er ikke alltid slik at det de fleste tror er det som er sant, men av og til er det slik, og det gjør livet så uendelig komplisert, men også så uendelig spennende.

 

Svart/hvitt-tenkning og parforhold

Noen mennesker har en tendens til å oppfatte seg selv og verden i en slags sort/hvitt modus. De har problemer med å se nyansene i tilværelsen og integrerer flere aspekter i sin oppfattelse av seg selv og andre. Enten er det ubetinget ”godt”, eller så er det ubetinget ”ondt”, og dette kan veksle raskt slik at personen kan virke ustabil i andres øyne. Psykologisk sett handler dette om en slags indre atskillelse mellom det som er positivt og det som er negativt. Å ta innover seg at andre personer kan være både gode og onde er komplisert og forholde seg til. Mennesker som fungerer med splitting som psykologisk forsvar tenderer derfor til å idealisere den andre eller svartmale vedkommende, og det finnes ingen mellomting. En person, hvis psykiske forsvarsmekanismer sentreres rundt det vi her kaller splitting, kan eksempelvis tviholde på humanistiske verdier, men samtidig være hensynsløs ovenfor sine barn eller underordnede uten å oppleve dette som konfliktfullt. De sadistiske og de idealistiske behovene holdes på sett og vis atskilt gjennom en indre ”psykisk spaltning”. Personer som håndterer tilværelsen gjennom bruk av splitting, kan ikke fungere i ekte intime forhold, fordi de i alt for liten grad evner å integrere gode og onde sider, noe som skaper kaos, uforutsigbarhet og voldsomme humørsvigninger i deres forhold til andre mennesker, og ofte er det mest utpreget i parforhold og kjærlighetsforhold hvor partene kommer svært nær hverandre. Vi skriver mer om hvordan livet kan bli kaotisk når våre perspektiver og holdninger opererer på svart eller hvitt i følgende artikkel.

SplittingSplitting: Kaotisk liv i sort/hvitt: Vi er både «gode» og «onde». Ved forsvarsmekanismen splitting atskilles disse aspektene og personen opplever seg selv og andre i sort/hvitt. Det skaper uforutsigbare humørsvigninger og ustabile relasjoner.

 

 

De beste menneskene

Å modnes som menneske handler altså mye om å se nyanser. Det handler om å sjonglere mange perspektiver i møte med livets utfordringer, noe som forutsetter at vi er tolerante og aksepterende, både i forhold til oss selv og andre. De som virkelig ”hviler i seg selv”, har ikke så mye å forsvare rent ego-istisk sett. Det territoriale behovet for å fremme en helt bestemt livsorientering er ikke lenger en styrende drivkraft. Livet har mange lag og en sak har mange sider, og de aksepterer det flertydige og tåler det uforutsigbare.  De er trygge på seg selv, og de har overskudd til å være åpne, nysgjerrige og møte nye situasjoner med interesse uten å filtrere det nye gjennom et mentalt filter av fordommer. Paul Ekman er en av verdens ledende eksperter på følelser. Han har også væt opptatt av hva som egentlig karakteriseres de beste av oss. Hva er det med de folkene som utstråler en godhet og gjør andre trygge med sitt blotte nærvær. I følge Ekman kan disse menneskelige kvalitetene oppsummeres i fire kategorier:

 

  1. Den første kategorien handler om en utstråling av godhet. Her beskriver han en positiv kraft som gjennomsyrer hele personen, både i sitt privatliv og i sitt offentlige liv. I denne sammenheng nevnes sjarlataner og karismatikere som ofte lever et makeløst offentlig liv, men bærer denne fortreffligheten som en maske for å skjule et sørgelig personlig liv (Begrepet sjarlatan refererer til en bedrager, svindler, humbugmaker eller en som foregir å ha ferdigheter og kunnskaper som han eller hun ikke har). Det står altså i motsetning til den usedvanlige personligheten hvor skillet mellom det private og offentlige liv er mer gjennomsiktig.
  2. Den andre kategorien handler om uselviskhet. Disse menneskene oppleves inspirerende og tillitsvekkende i kraft av deres manglende interesse for status, berømmelse eller ego-oppbyggende påskjønnelser. De arrangerer ikke sine livsprosjekter med en underliggende agenda som handler om ære og berømmelse, og et slikt fravær av egoisme er ganske bemerkelsesverdig og sjeldent rent psykologisk sett.
  3. Den tredje kategorien omhandler personens nærvær. Vi har alle opplevd å omgås mennesker som på en eller annen subtil måte tapper oss for energi, egger til konflikt eller anstifter en undertone av konkurranse som gjør samværet belastende. De usedvanlige menneskene har ingen av disse karaktertrekkene som tømmer relasjonen for energi eller ansporer den i antagonistiske retninger, snarere tvert imot. Disse personene har en kvalitet som gjør at andre mennesker nyter deres nærvær uten at de klarer å sette fingeren på hva det er ved dette samværet som føles vitaliserende.
  4. Den siste kategorien handler om en ekstraordinær evne i forhold til oppmerksomhet og konsentrasjon. Disse menneskene lar ikke tankene vandre i alle mulige retninger når de engasjerer seg i en samtale eller et møte, men de makter å beholde en vedvarende oppmerksomhet på sakens anliggende, noe som gjør dem i stand til å konsumere mye informasjon, de oppleves som gode lyttere, og det er selvfølgelig tillitsvekkende med personer som vier så mye oppmerksomhet til den pågjeldende sak. (Goleman 2003, pp. 48-49). 

Dalai Lama I Norge

Hareide og dalai lamaI skrivende stund (mai 2014) er Dalai Lama på besøk i Norge. De som har møtt Dalai Lama beskriver ofte en helt spesiell kvalitet ved denne aldrende munken. Denne ganger var det først og fremst KrF-leder Knut Arild Hareide som var forbløffet over den vennligheten han møtte hos Lama:

Jeg har aldri opplevd noen politiske møter med en så hyggelig tilnærming. Jeg holdt ham sikkert i hånden halve møtet. – Det skjedde ved at han bare tok fast i hånda mi, og ble holdene i den. Og så fikk jeg en klem. Jeg ble forfjamset først, men det var helt naturlig for ham. Jeg var litt skeptisk til hans første tilnærming, men etter hvert opplevde jeg det bare som varme fra hans side. Jeg har aldri opplevd noe lignende”, sier Hareide.

Å berøre folk mens man snakker til dem, smile og sjarmere kan være tegn på en manipulerende eller hersketeknisk strategi, men få har beskrevet et slikt inntrykk i møte med Dalai Lama.

 

De usedvanlig rause menneskene

MedmenneskelighetPaul Ekman har selv vært i dialog med Lama ved flere anledninger, og han har virkelig lagt merke til den usedvanlige kvaliteten ved munkens nærvær. I sine studier har han utviklet en hypotese om at de som mediterer mye, utvikler en slags oversikt over sitt indre liv som fører til mental balanse og indre ro. Denne roen og innsikten i eget mentale liv, styrker deres emosjonelle intelligens, og fungerer som en forsterkning av empatiske evner som andre mennesker vil nyte godt av i møte med denne typen sinnsro. Paul Ekman har arrangert en rekke eksperimenter for å teste erfarne munkers emosjonelle intelligens opp mot diverse kontrollgrupper, og hans hypotese medførte riktighet: De som mediterer mye, har en høyere og mer velutviklet emosjonell intelligens.

De såkalte ”usedvanlig gode menneskene” har opparbeidet seg (blant annet gjennom meditasjon) en indre harmoni og balanse som gir dem overskudd til andre. De har ikke et fremtredende behov for andres berømmelse og ros for å tilkjempe seg en følelse av mening og verdi. De har nådd en form for indre balanse hvor behovene for å bli sett og hørt avtar i styrke og levner rom for en genuin interesse og innlevelse i andre. Det er sannsynligvis mye av kjernen i de usedvanlige menneskenes strålende natur.

I videoen under er det snakk om emosjonell intelligens og hvordan våre følelser, tanker og livsperspektiver er med på å definere oss og påvirke vår egen livskvalitet samtidig som det er styrende for hvordan vi oppleves av andre.

Meditasjon er kanskje den selvutviklingsteknikken som har vist de beste resultatene i forhold til mental balanse og harmoni. I meditasjon trener man opp en mental muskel som står for evnen til ”mindsight”, eller ”sinnsyn” (direkte oversatt), og det handler om evnen til å skaffe seg oversikt og mer bevissthet rundt 0måten vi tenker, føler og handler på. Mindfulness meditasjon hjelper oss å hvile som en observatør til sinnets bevegelaser slik at vi ikke lures inn i snevre og bombastiske oppfattelser som videre genererer negative følelser og automatiske reaksjoner. Du kan lære mer om mindfulness i vårt gratis kurs her på webpsykologen:

Kilde

Goleman, Daniel (2003). Destruktive følelser – hvordan kan vi håndtere dem? En vitenskapelig dialog med Dalai Lama. Overatt til dansk av Leleur, Annette & Pedersen Frank Robert. Borgens Forlag, Danmark.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here