Religion versus vitenskap

Ankomst av nye verdenssyn og nye språkspill skjer med jevne mellomrom på alle områder. Når Newtons fysikk preget det regjerende verdensbilde, kom materialistene på bane og brukte fysikkens formler som bevis på at verden var en deterministisk maskin hvor fenomener som fri vilje, Gud og ånd ikke hadde noen plass. I ordets videste forstand er determinisme den egenskapen at et system, en modell eller en prosess er helt og holdent bestemt av tidligere tilstander. Innenfor filosofi og vitenskapsteori beskriver determinisme den oppfatningen at alt som foregår i naturen, inkludert menneskets handlinger, er forhåndsbestemt av indre og ytre årsaker, og at det derfor ikke finnes fri vilje. 

Til tross for en rekke overbevisende argumenter fra naturvitenskapelig determinisme, og en tilsynelatende vanntett retorikk, klarte ikke materialistene å overbevise de spirituelle åndsarbeiderne eller de idealistiske filosofene. Mange religiøse mennesker ignorerte materialistenes argumenter totalt ved å forfekte at Gud var av en støpning som ikke lot seg innfange eller motbevise av fysikk, men det fantes også dem som forsøkte å vende naturvitenskapens velbegrunnede argumenter til Guds favør. 

 

Termodynamikkens lover som Gudsbevis

Intelligent design er et eksempel på at Gud bevises i språkspill hentet fra naturvitenskap. Her tar man for eksempel termodynamikkens lover som utgangspunkt og bygger opp en argumentasjon som konkluderer med et gudsbevis. Resonnementet er som følger: 

Termodynamikkens første lov forteller at mengden energi i verden er konstant. Den andre loven stadfester at hver gang man omsetter eller bruker energi, vil denne energien gå over i andre former som er mindre tilgjengelige. Det betyr at energien i verden er konstant, men at den blir mindre og mindre verdifull etter hvert som den brukes. Den brukes altså ikke opp, men omdannes til andre energiformer som vanskelig lar seg utnytte (Nørretranders, 1991, denne utg. 2000, p. 24-25). 

Og spørsmålet i neste rekke er hvordan termodynamikken kan brukes som Gudsbevis. Vel, her gjennomføres det en snedig intellektuell operasjon hvor Guds eksistens tilsynelatende blir helt ubestridelig på grunn av termodynamikkens lover. Det skjer på følgende måte: 

I mange sammenhenger er energien altså verdifull i utgangspunktet, men gjennom menneskelig forbruk forringes kvaliteten. Mennesket lever altså på fruktene av en verden gjennomsyret av verdifull energi. Vi forbruker energien, men hvem eller hva laget energien? Hvem eller hva plasserte mennesket i en hage som øyensynlig ligner mest på et reservoar av brukbare energikilder. Det er som om vi kom til duket bord! Det må stå en guddommelig skaperkraft bak en så fantastisk anordning. Et bord duker ikke seg selv. Og dermed loses det menneskelige intellekt ganske ubemerket fra materialisme og naturvitenskap over i et guddommelig trossystem og Intelligent design. 

Denne manøveren baserer seg på demagogi (forføre og lede andre mennesker med taleevner) hvor de fornuftsstridige elementene i en argumentasjonsrekke tildekkes av finurlig retorikk og tyvlånte språkspill. Med tyvlånte språkspill mener jeg her at Gud, som et åndelig vesen, ”bevises” i en materialistisk og naturvitenskapelig terminologi. Dette er også kjernen i den kvasivitenskapelige religiøse teorien om intelligent design.

 

 Erasmus Montanus

I Holbergs satiriske komedie Erasmus Montanus (1722, denne utg., 2007) klarer den nyutdannede Erasmus Berg å overbevise Mor Nille om at hun er en stein ved hjelp av diskusjonsteknikk: Verken Mor Nille eller en stein kan fly, og denne likheten gjør dem ens i følge Erasmus. Med lignende ”diskusjonsteknikk” stadfester Intelligent design at tilværelsen er en uhyre raffinert anordning. Et så sofistikert system som jorden og menneskene må oppstå som følge av en tilsvarende raffinert intelligens, og vips så har du en teori på Vårherre. 

 

Intelligent design og evolusjon

Designteorien får ofte størst problemer i forhold til evolusjonsteori når de forsøker å skape bæredyktige broer mellom Gud og naturvitenskap: 

Evolusjonsteori viser hvordan verden utvikler seg langs prinsippet om naturlig utvelgelse. Det er en langsom og gradvis tilpasningsprosess hvor jordas innbygger finner seg stadig bedre til rette. Sjimpanser, bier, kakerlakker og krokodiller er svært godt adapterte til sin spesielle livsform. De har fulgt evolusjonens anvisninger og tilpasset seg sin nisje på en raffinert og overlevelsesdyktig måte. Fugler er gode til å fly, og deres ekspertise i lufta gir dem store fordeler. Mennesket er gode til å tenke, noe som gir oss evnen til å erobre verden med symboler, samhandling, planlegging og tankegang. Språket gir oss mulighet til å håndtere informasjonsstrømmen på en effektiv måte, og dermed har tidens tann favorisert denne egenskapen. 

Evolusjon forutsetter en naturlig utvikling fra det simple til det komplekse, mens religiøse tilblivelsesteorier som kreasjonisme og intelligent design forfekter det motsatte, nemlig at utgangspunktet er en stor intelligens (Gud) som har skapt mennesket slik det er i dag. Derfor oppfattes Darwin og evolusjonsteori som en direkte motsats til religiøse skapelsesberetninger. Dawkins forklarer det som regel klart og tydelig hver gang han blir spurt. Dette utdraget er hentet fra den britiske avisen Sunday Telegraph.

Telegraph: For God to create the universe he would have to be hyper- intelligent. But intelligence only evolves over time. Is that about the strength of it?

Dawkins: It’s worse than that, the argument for God starts by assuming what it is attempting to explain — intelligence, complexity, it comes to the same thing — and so it explains nothing. God is a non-explanation. Whereas evolution by natural selection /is/ an explanation. It really does start simply and become complex. (Sunday Telegraph (UK) intervju med Richard Dawkins, Sept. 26, 1999) 

Richard Dawkins sitt prosjekt handler om å avkrefte religiøse antakelser om verdens beskaffenhet ved hjelp av et naturvitenskapelig språkspill og rasjonalitet. Jeg synes det er et artig og interessant prosjekt, men jeg har samtidig en fornemmelse av at hans eget teoretiske rammeverk (naturvitenskap) kan komme til kort i det han nærmer seg menneskets kvalitative aspekter. Musikk, kreativitet, prosa og lyrikk er alle eksempler på menneskelige bedrifter som på sett og vis har noe mer ved seg, noe kvalitativt og subjektivt, altså noe som ikke kan regnes ut med formler?       

 

Kirken mot vitenskap

Den vitenskapelige beskrivelsen av et guddommelig univers tilhører likevel sjeldenhetene. Normalt sett har kirken advart mot vitenskap og gjort alt den kan for å undergrave en generell opplysning av folket. Da relativitetsteorien kommer på bane gjentar denne historien seg ennå en gang. I følge Wilber (2001b, p. 2) gikk Kardinal O`Connell fra Boston ut og advarte alle katolikker mot relativitetsteorien. I sin offentlige uttalelse attesterte han klart og tydelig på at relativitetens læresetninger ikke var noe annet enn tåkete spekulasjoner som anstiftet en universell tvil rundt Gud og hans skaperverk. Relativitetsteorien var altså nok et ondsinnet ateistisk påfunn for å svekke Gud. Faktisk ble Einsteins teorier betraktet som et skrekkinnvarslende pust fra ateistisk hold i flere religiøse miljøer (”A ghastly apparition of Atheism.” (Ibid.)). 

På den ene siden ble relativitetsteorien altså fremholdt som et antireligiøst påfunn, mens andre hadde den diametralt motsatte oppfattelsen. Rabbineren Goldstein annonserte at Einsteins teorier rett og slett var et bevis på Guds eksistens (Ibid.). Han leste kvantefysikkens oppdagelser som formler for monoteisme, og så forskjellig kan man altså forstå den samme teorien (noe som i seg selv er et slags ”bevis” på at alt er relativt!). 

 

Fiendeskap eller vennskap mellom religion og vitenskap

 Noen vil si at ”Religion og trangen til viden og lærdom har fælles rod i det menneskelige sind og har op igennem tiderne været uadskillelige. Teologien beherskede i århundreder al europæisk videnskap. Og selv om de eksakte videnskaber unægtelig har vundet terræn i vor tid, så har de dog langt fra kunnet besvare tilværelsens store spørgsmål…” (Nielsen, Sunesen & Kehhler i Bergmark, 1968, p. 6). 

Mange teoretikere har undersøkt forholdet mellom vitenskap og religion. I denne sammenheng er det fire ståsteder som alminneligvis inntas. Noen forutsetter et bittert fiendeskap mellom religion og vitenskap, noen hevder en fredfull sameksistens, andre forfekter en gjensidig påvirkning og utveksling, mens atter andre forfekter en integrasjon. (Wilber, 2001a, p. 60.) I den forbindelse er det interessant å notere seg at ovenstående sitat hevder at de eksakte vitenskapene (naturvitenskapen) hittil ikke har klart å svare særlig tilfredsstillende på tilværelsens store spørsmål. Det antydes til og med at de vitenskapelige svarene ikke er riktigere eller bedre enn de man allerede finner i hvilken som helst religion!? Samtidig skal vi merke oss at boken er skrevet i 1968, noe som betyr at den er over førti år gammel. Spørsmålet er om vitenskapen har gjort noen fremskritt i spørsmålet om tilværelsens gåtefulle flettverk, eller om man fremdeles er nødt til å lytte til de store visdomstradisjonene i spørsmål som handler om den gordiske knuten som kalles bevissthet i vitenskap, ånd i kreative og fritenkende miljøer og sjel i religion. 

 

En umulig konklusjon

 Det er umulig å komme med en konklusjon i denne artikkelen. Det foreløpige svaret er at naturvitenskapen ikke har klart å utvikle en ubestridelig teori på menneskets ”åndsevner” og vår subjektivitet. Ete kan dog ikke brukes som et gudsbevis, men som et bevis på at vi må jobbe ennå mer iherdig for å forstå vår egen eksistensielle beskaffenhet. Jeg vil mene at man gjør dette best uten en bibel. Vi kan ikke simpelthen ikke lene oss opp mot tro i et så viktig spørsmål. Vi må i alle fall inkludere vitenskapelige metoder i dialog med åndelige systemer. 

Johannes Evangeliet, kap. 20, vers 29: ”Salig er de, som ikke har set, men dog tror.” Her hedres de menneskene som inntar en bestemt verdensanskuelse uten å stille spørsmålstegn ved rasjonale bak nettopp denne verdensanskuelsen. De krever ingen bevisførsel for konseptene som danner grunnlaget for denne måte å se verden på, og de forlanger ikke noen form for forklaring eller rettferdiggjørelse av de absurde paradoksene som ligger innbakt i nettopp dette livssynet. Innenfor religion er det en dyd å kunne tro uten å utsette sin tro for nærmere undersøkelse, noe som på alle andre områder i samfunnet betraktes som direkte naivt og enfoldig. 

Trolig er det uklokt å hvile i et ”lukket” religiøst system dersom vi er interesserte i å komme til bunns i mysteriet mennesket. Samtidig tror jeg ikke at dette mysteriet kan regnes ut ved hjelp av naturvitenskapelige metoder alene. Den menneskelige subjektiviteten synes å være et fenomen som fysikkens lover ikke umiddelbart kan innfange i deterministiske læresetninger og formler. Det kan også hende at dette lar seg gjøre, men at fenomenet mennesket er så komplekst at man trenger mye mer tid? Muligens kan kvantefysikk og en slags kaotisk antideterminisme hjelpe oss videre, eller ender vi til sist hos en guddommelig instans? Dette er dilemmaet, og jeg mistenker at det ikke finner sin løsning på mange år ennå.

Muligens er språket en avgjørende faktor i vår ”menneskelighet” og det som i aller største grad skiller oss fra apene. Det finnes mange overbevisende argumenter for at språk og lingvistikk er et felt som kan fortelle oss mye om menneskets særegenheter. Dette har WebFilosofen drøftet i artikkelen som heter Hva gjør oss til mennesker og WebPsykologen har diskutert noe av det samme tema i Menneskets psykologiske programvare, en artikkel som heter Hvorfor er mennesket så spesielt samt en hvor fokus er sentrert om menneskets gåtefulle psykologi i Hvordan forstå psyke.

Når det gjelder evolusjonsteorien og menneskets psykologiske status i skaperverket, diskuterer vi dette grundigere i artikkelen som heter Evolusjonsteori versus religion samt et kort essay om Darwin eller intelligent design.

 

Kilder

Bergmark, Mats (1968): Lægekunst, tro og overtro. Dansk bearbeidelse Nielsen, Harald, Illustrasjoner Sunesen, Ebbe, Redaktør Kehler, Stephan. Politikens Forlag A/S, København.

Holdberg, Ludvig (2007). Erasmus Montanus, eller Rasmus Berg – comoedie udi fem akter. Vigmostad & Bjørke.

Nørretranders, Tor (2000). Mærk Verden – En beretning om bevidsthed. Gyldendal, Danmark.

Wilber, Ken (2001a): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Wilber, Ken (2001b): Quantum Questions –mystical writings of the world´s greates physicists. Shambhala Publications, Boston.

 

Av Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

 

Copyright © 2010 WebFilosofen.no. Denne artikkelen er opphavsrettslig beskyttet etter lov om opphavsrett til åndsverk m.v. – åndsverkloven – av 12. mai 1961. Publisering, kopiering og annen distribusjon av teksten er ikke tillat uten godkjenning fra WebFilosofen.no. Ta kontakt dersom det er spørsmål eller ønske om en avtale i forhold til dette materialet.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

1 kommentar

  1. VITENSKAPEN har gjort en stor innsats for å øke vår kunnskap om naturens verden. Den grad av orden, presisjon og kompleksitet som vitenskapen har påvist, har fått mange til å trekke den konklusjon at det må finnes en Gud med uendelig intelligens og makt. Etter deres syn åpenbarer vitenskapen ikke bare detaljer om naturens verden, men også fasetter ved Guds måte å tenke på.
    Dette synspunktet har stor støtte i Bibelen. I Romerne 1:20 står det: «[Guds] usynlige egenskaper ses tydelig fra verdens skapelse av, ja hans evige kraft og guddommelighet, ettersom de oppfattes gjennom de ting som er dannet.» I tråd med dette sier Salme 19:1, 2: «Himlene forkynner Guds herlighet, og om hans henders verk forteller det utstrakte rom. Den ene dag etter den andre lar tale velle fram, og den ene natt etter den andre meddeler kunnskap.» Men enda så mange undere det finnes i naturen, åpenbarer den bare visse trekk ved vår Skaper.
    Der vitenskapen har begrensninger
    Mange sannheter om Gud ligger utenfor de fagområdene som vitenskapen beskjeftiger seg med. For å illustrere det med et eksempel: En vitenskapsmann kan kanskje beskrive hvert molekyl i en sjokoladekake, men vil analysen hans vise hvorfor kaken ble laget, eller hvem den ble laget til? For å få svar på slike spørsmål – som de fleste mennesker vil synes er viktigere – må han rådføre seg med den personen som har bakt kaken.
    På lignende måte gir vitenskapen «en mengde faktainformasjon», skrev den østerrikske fysikeren og nobelprisvinneren Erwin Schrödinger, «men den er fryktelig taus om alt det vi virkelig er opptatt av, det som virkelig betyr noe for oss». Han sa at dette innbefatter det som har med «Gud og evigheten» å gjøre. Det er for eksempel bare Gud som kan besvare slike spørsmål som disse: Hvorfor er universet til? Hvorfor har vår planet så enormt mange former for liv, deriblant intelligent liv? Hvis Gud virkelig er allmektig, hvorfor tillater han da ondskap og lidelser? Og finnes det håp om et liv etter døden?

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here