Se hele miniserien her

Som mennesker har vi den unike evnen til å se oss selv utenfra. Slik kan vi vurdere oss selv, ta innover oss feilgrep og lære av dem. Passelige mengder selvkritikk kan altså være nyttig og fruktbart, men alt for ofte er vi unødvendig selvkritiske. Vi lever i en verden som stiller stadig strengere krav, og lista for hva som må til for å kvalifisere som «vellykka» legges høyere og høyere. Vi har enorme muligheter til å sammenligne oss med andre, og når vi da evaluerer oss selv, får vi alt for lett en følelse av å komme til kort. Denne følelsen avstedkommer skam, en tro på at vi ikke er verdige som mennesker, og den indre kritiske stemmen følger opp denne følelsen og gir den et avgjørende mandat i vårt indre liv.

Skam er en følelse som holder deg tilbake, og selvkritikken gir skammen legitimitet.

Med for mye skam og selvkritikk holder deg selv tilbake på en eller annen måte. Du klarer ikke helt å leve det livet du har lyst til å leve. Kanskje greier du ikke å ta ordet i jobbsammenheng, eller kanskje har du lyst til å skrive en bok, men tørr ikke. En som er veldig selvkritisk, kan også slite med å være helt genuin i nære relasjoner, 

«Pass på! Ikke la noen komme for nær, ikke si hva du egentlig mener, ikke vis ditt innerste.» 

Selvkritikk sees også som en opprettholdende faktor i de aller fleste psykiske lidelser.

Du tenker at du ikke er god nok og er redd for at noen skal oppdage det. Det å være veldig selvkritisk er svært angst-drivende.

Det kan gjøre at du går rundt med en grunnleggende følelse av at det er noe galt ved deg, eller noe som ikke lever opp til standardene i flokken rundt deg – altså skam. Selvkritikk er en måte å skape mening av den følelsen på.

I andre tilfeller er selvkritikk et forsøk på å beskytte oss fra å miste relasjoner.

Vi er så avhengig av å bli akseptert. Hvis det er noe med meg som gjør at andre avviser meg, så er det veldig viktig at jeg blir klar over det. Den indre kritikeren vil forsøke å finne ut hva som er galt, for så å fortsette å minne meg på det. Vi blir konforme, og derfor vanskelig å tenke utenfor boksen.

I denne miniserien om «selvkritikk som en bremsekloss på kreativitet» skal jeg altså se på forholdet mellom kreativitet og selvkritikk.