Hva innebærer sosiale forskjeller

De som reagerer med psykosomatiske symptomer på psykisk belastning, mangler ofte ord for å uttrykke dype følelser. Studier viser også at følelsesspråket er dårligere i ”lavere sosiale lag”. En sammenheng?

Også i dagens Norge er det store forskjeller mellom ulike sosiale grupper. Grupper med lengst utdanning og høyest inntekt har litt bedre helse enn grupper med litt kortere utdanning og litt lavere inntekt. Årsaken til sosiale forskjeller er mange, og når det gjelder åpenbare forhold knyttet til kosthold, fysisk aktivitet og tobakksbruk kommer gruppen med lavest sosioøkonomisk status dårligst ut. Eksempler på dette er:

  • Røyking: Grupper med lavere utdanning røyker mer enn grupper som har høyere utdanning.
  • Amming: Blant norske mødre er det 2,4 ganger større sjanse for at barnet blir ammet ved seks måneders alder hvis mor har høyere utdanning enn hvis hun har kortere utdanning.
  • Kosthold: I øvre sosial lag er forbruket frukt og grønnsaker høyere enn i lavere sosial lag. (Helseundersøkelser i Tromsø og Hedmark).
  • Fysisk aktivitet: Blant dem som har utdanning fra universitet eller høyskole, er det mer enn èn av fire (28 prosent) som trener minst to ganger per uke. Andelen er halvparten så stor blant dem som ikke har videregående utdanning.
  • Fysisk inaktivitet: I gruppene med lavest utdanning er det om lag hver fjerde (26 prosent) som aldri mosjonerer, mens tilsvarende tall for gruppen med høy utdanning er sju prosent. (Helse- og levekårsundersøkelsene).

I denne artikkelen skal vi se på en annen faktor som kan spille en rolle i forhold til sosiale forskjeller. Det dreier seg om evnen til å uttrykke følelser og behov. Dette er et tema vi har drøftet i mange artikler, og ideen er kort sagt at mangel på følelsesspråk kan resultere i ulike symptomer og psykosomatiske plager.

Alexeitymi

uttrykke seg psykiskAlexeitymi betyr mangel på ord for følelser. Den amerikanske psykoterapeuten Peter Stifnoes har konstatert at pasienter som reagerer mest uttalt med psykosomatiske symptomer ved psykiske belastninger, har en tendens til å mangle språk for dype følelser. Følelser som ikke finner sitt uttrykk i språket, ender ofte op som psykiske spenninger som etter hvert må kanaliseres ut på andre måter, og i noen tilfeller skjer det via kroppen.

”Følelsesspråkets” funksjon

Ved å snakke om følelser, problemer og psykisk ubehag, kan man på sett og vis løfte smerten ”ut av kroppen” ved hjelp av språket. Når vi setter ord på indre ubehag, har vi gjort smerten synelig og tilgjengelig for håndtering ved hjelp av innsikt og ettertanke. Når vanskelige følelser ikke blir definert eller beskrevet, blir de liggende i skyggen av vår oppmerksomhet uten å få et adekvat uttrykk. Det er i slike tilfeller at de psykiske spenningene manifesterer seg som kroppslig smerte, eller det man gjerne kaller psykosomatiske symptomer.

I videoen under er tema familier som mangler et følelsesspråk.

 

Psykoterapi for psykosomatiske pasienter

Jeg opplever at mange klinikere synes det er vanskelig å jobbe psykoterapeutisk med pasienter som lider av psykosomatiske symptomer som følge av alexeitymi. Psykoterapi handler først og fremst om å gjøre vårt indre liv om til gjenstand for analyse ved hjelp av introspektiv selvransakelse og en påfølgende beskrivelse av det man oppdager. Psykoterapeutisk behandling finnes i mange ulike varianter, men som regel dreier det seg til en viss grad om å vekke assosiasjoner mellom ord og følelser og hjelpe pasienten til å oppleve og ta stilling til sine følelser.

Når pasienten i høy grad mangler et adekvat følelsesspråk, og rent faktisk opplever at smerten er konkret og kroppslig, kan veien om innsiktsorientert psykoterapi og samtaler om følelser bli en ganske utfordrende prosess, men det er ikke umulig. Selv jobber jeg i gruppeterapi, og min opplevelse er at mye av den terapeutiske effekten folk henter i denne typen behandling, handler om det språkspillet som utvikler seg i gruppen. Når ti mennesker møtes ukentlig til samtaler om vårt indre psykiske liv, opparbeider gruppen seg et stadig større repertoar av innsikt og språk på følelser. Prosessen utvikler den enkeltes ordforråd, og på den måten beriker terapien deltakernes ”psykologiske verktøykasse”, som først og fremst består av språk. I psykoterapi er språket vårt verktøy, og med godt verktøy kan man reparere store skader.

Sammenhengen mellom sosiale grupper og psykosomatiske plager

En av de mest sentrale forskjellene mellom sosiale grupper, handler om arbeidssituasjon. De med høyere utdanning har ofte mer kontroll og påvirkning over egen arbeidssituasjon. De har ofte mulighet til å tilpasse egne behov i forhold til en arbeidsdag, noe som reduserer opplevelsen av stress betraktelig. Liten mulighet til å påvirke egen arbeidssituasjon medfører økt produksjon av stresshormoner og dermed økt risiko for psykosomatiske skader, som for eksempel hjerteinfarkt. De hyppigste dødsårsakene i aldersgruppen 45-59 år er hjerte- og karsykdommer og kreft. Både for kvinner og menn er dødeligheten av hjerte-karsykdommer og kreft høyest i grupper med lav inntekt og/eller lav utdanning.

Det er også en sammenheng mellom høyt blodtrykk og arbeidsløshet, og forhøyet risiko for hjerteproblemer ved arbeidsmessige belastninger som mye overtid eller trusler om oppsigelse og permittering.

Å tilhøre såkalt ”lavere sosiale lag” ledsages ofte av mindre frihet i arbeidssituasjonen, mer monotont arbeid og mindre lysbetonte oppgaver, noe som gjør det rimelig å anta at det er en sammenheng mellom sosiale grupper og tilbøyelighet til å reagere psykosomatisk.

Den kjente psykiateren Johan Cullberg mener videre at evnen til å uttrykke sine følelser språklig er dårligere utviklet i lavere sosiale lag. Kanskje handler det om at undertrykte grupper har mindre overskudd eller toleranse for barns følelsesuttrykk, noe som kan underminere barns evne til å uttrykke sine følelser. Kanskje er det slik at noen familier på sett og vis er ”språklig fattige” når det kommer til følelser, hvorpå smerten må kanaliseres på andre måter.

Barn eller andre familiemedlemmer kan ha mye vondt i magen, hode, søvnproblemer, muskelsmerter og så videre. I noen tilfeller kan denne typen smerte altså være et tegn på underliggende emosjonelle konflikter eller mangler. Det er ikke dermed sagt at de fysiske smertene ikke er reelle, de føles og oppleves som fysisk smerte, men i noen tilfeller er dette en vikarierende smerte for et psykisk ubehag som ikke finner noen annen utvei. Dette er ett av temaene i videoen under.

 

 

Relaterte artikler

familieproblemerDysfunksjonelle familier del II

Familien er et system med egne psykiske mekanismer. Her ser vi på hvordan barn kan fungere som stabilisator mellom foreldrenes konflikter og familier som mangler en følelsesmessig åpen kommunikasjon.

 

 

lite folelserÅ feie følelser under teppet

Når vi forsøker å stenge følelser ute, skaper vi også en avstand til oss selv og omverdenen. Familier med lite følelsesmessig åpenhet, risikerer store psykiske spenninger og ubehag.

Ytre tegn på familieproblemer del II

Dobbelkommunikasjon kan kjennetegne dysfunksjonelle familier. Barn forvirres når kroppsspråk utrykker noe annet enn det som blir sagt. Familier har ulikt språk, og noen språkspill er uheldige.

familieterapiHvordan løse familieproblemer?

Familieproblemer handler ofte om ubevisste samspillsmønstre som skaper symptomer eller ødelegger relasjonen mellom familiemedlemmene på en snikende måte. Hvordan løse familieproblemer?

Psykoterapi mot hjerteinfarkt?

Forskning viser at fiendtlighet eller bitterhet er en større indikator for hjerte- og karsykdommer enn røyking. Mennesker i urbane strøk er mer psykologisk utsatt for aggressive følelser. Hvorfor?

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here