Tankegangens anatomi

Noen tror på magi og voodoo, noen tror på Gud, andre sverger til naturvitenskap og noen mener alt er relativt. Ulike verdensanskuelser skaper kulturkollisjoner, men er det mulig å skape en oversikt i dette landskapet?

Tidsånd heter Zeitgeist på tysk, og det betegner det kulturelle og intellektuelle klima innenfor en epoke. Hver epoke orienterer seg etter ulike holdninger, ideer og verdensbilder. Dersom man går et stykke tilbake i tid og betrakter ulike samfunns ledende verdensanskuelser, ser man at hver kultur opererer ut i fra sine bestemte verdisystemer, og kanskje er det mulig å karakterisere disse verdisystemene på en overordnet måte.

Er det mulig å karakterisere menneskets livsorienteringer på en oversiktlig måte som gir mening og dermed kan hjelpe oss til å forstå det kulturelle klima på en mer nyansert måte? Det spørsmålet skal vi se på i denne artikkelen. Kanskje er det umulig eller i beste fall prematurt, men jeg vil likevel gjøre et forsøk med referanse til en teori som kalles spiraldynamikk. Teorien er et forsøk på å differensiere menneskets forståelse av seg selv og verden, og personlig har jeg fått mye ut av denne måten å betrakte tilværelsen på.

Det er kanskje tvilsomt eller elitært å prøve å klassifisere og rangere livsperspektiver, men la oss likevel se på spørsmålet med referanse til Clare Graves’ arbeid som senere er videreført av Don Beck og Christopher Cowan (1996) i en skarpsindig psykologisk og sosiologisk modell som altså kalles spiraldynamikk. Denne teorien er en utviklingsmodell på linje med andre psykologiske fremstillinger av menneskets bevegelse mellom forskjellige nivåer av utvikling. Graves fremsatte åtte nivåer i ”menneskets eksistens”, noe som ikke bare er en teoretisk abstraksjon, men faktisk en ganske universell modell som viser seg å ha eksistensberettigelse i de fleste kulturer verden over. Mange av nivåteoriene om den menneskelige livspraksis er studert både i moderne industrialiserte samfunn og i utviklingsland. I 2001 var Graves’ modell testet i forhold til mer enn femti tusen mennesker verden over, hvorpå den viser seg å være en bæredyktig teori som anslår noen sentrale kjennetegn ved menneskelig progresjon og holdning til livets spørsmål og utfordringer.

Selvfølgelig kan ingen enkeltstående utviklingsteori om mennesket opphøyes som en komplett beskrivelse av tingenes tilstand. ”They are all simply partial snapshots of the Great River of Life, and they are all useful when looking at the River from that particular angle” (Wilber, 2001, p. 6). Til tross for enkeltmodellens utilstrekkelighet, betyr det ikke at de er ubrukelige. Det betyr simpelthen at vi må inkludere disse modellene på veien mot en mer integrert forståelse og helhetstenkning når vi skal undersøke hvordan mennesket konstruerer sine tilværelsesprosjekter. Jeg vil mene at Graves sin modell kanskje er spesielt gunstig i forhold til en slik agenda. På mange måter representerer den en teori om teorier, noe som løfter den litt opp over enkeltperspektivene og dermed betrakter verden fra et ståsted med ganske god oversikt, men som sagt er det vanskelig å se alt, spesielt den flekken man står på.

At mennesker med ulik bakgrunn fra ulike kulturer i mange sammenhenger tenker forskjellig, er ganske innlysende for de fleste av oss. Det som kanskje ikke er fullt så innlysende og vidkjent er at måter å tenke på ofte lar seg gruppere i verdisystemer forankret på et bestemt psykologisk utviklingsnivå. Dette systemet er det viktig å kjenne til av flere årsaker. Det er viktig når vi ønsker å innta et videre perspektiv på tilværelse, noe vi bør ha muligheten til i kommunikasjon, konfliktanalyse og når vi forsøker å iverksette endringsprosesser.

Spiraldynamikk er rett og slett en måte å tenke på i forhold til det komplekse samspillet som foregår i mellommenneskelige prosesser. Forholdet mellom mennesker og kulturer kan ofte virke kaotisk, uforutsigbart og skremmende. Det skjer til stadighet at vi dreper hverandre på grunn av meningsforskjeller, noe som gir uforutsigbarheten en sørgelig undertone av frykt og håpløshet. Spiraldynamikk er et redskap som er utviklet for å skape noe mer oversikt i flettverket av menneskelige anliggender. Det demonstrerer evolusjonen i måten mennesket betrakter verden på, noe som utgjør en historisk plattform som kanskje er såpass solid at den makter å innta flere perspektiver på en gang. På en slik plattform er det lettere å avgjøre hvilken handling som er best, enten det gjelder samfunnspolitiske eller livspolitiske spørsmål som i større grad angår oss selv og vårt forhold til gruppen. Spiraldynamikken viser oss hvordan bølger av bevissthet reiser seg og skyller gjennom det psykologiske og det kulturelle landskapet. Det er tidsånden som blåser med stadig forskjellig styrke fra forskjellige kanter.

Som sagt bygger spiraldynamikken på en massiv akkumulasjon av forskning innenfor natur-, human-, og samfunnsvitenskap, noe som gjør den til en bio-psyko-sosial modell som beveger seg på dynamisk vis langs en spiral mot evolusjonære nyvinninger i det psykososiale landskapet.

Teorien beskriver eksistensnivåer som spiraldynamikken kaller memes i sin teoretiske retorikk. Jeg vil bruke begrepet eksistensnivå som her rett og slett refererer til et utviklingstrinn som speiler menneskets ”livsinnstilling” og kommer til uttrykk i menneskets aktiviteter på de fleste områder av livet. Det er ikke snakk om fastlåste trinn hvor alle innspill og uttrykk stammer fra en bestemt forståelsesramme. Et enkelt individ kan i noen sammenhenger innta en rigid og ensporet forståelse (lavt eksistensnivå), mens vedkommende i en annen kontekst evner å innta et fleksibelt og overordnet perspektiv på tingenes tilstand (høyere eksistensnivå). Dog er det sannsynligvis slik at vi alle besitter et slags gravitasjonspunkt som utgjør gjennomsnittet i vår ”psykologiske kapasitet”.

Jeg vil i følgende oppsummere ”tankegangens evolusjon” slik den fremstilles av Beck og Cowan (1996) i en videreutvikling av psykologiprofessor Clare Graves` teorier. De forskjellige nivåene har hver sin farge, noe Beck og Cowan har innført med det formål å skifte fokus fra menneskers hudfarge over på fargen som gjenspeiler eksistensnivåer. På denne måten vil linjene i det sosiale spenningsfeltet ikke lenger dreie seg om hudfarge, samfunnsklasse og politisk innflytelse, men snarere om hvilket eksistensnivå en person, en organisasjon, et parti eller et land opererer ut i fra. Dette kan kanskje virke komplisert, og det er slett ikke sikkert at min stikkorsaktige oppsummering av teorien yter den rettferdighet, men for min del representerer spiraldynamikk en klokt, sigende og konstruktivt redskap i forhold til å adressere og analysere konflikter.

 

Beige nivå: instinkt og overlevelse

  • Instinkt og overlevelse: startet for 100.000 år siden
  • Verdenssyn: Et naturlig miljø hvor man vektlegger overlevelse og handler på instinkt.
  • Psykologi: Gjør det du må for å overleve: Mat, varme, sex og trygghet
  • Hvor: tidlige menneskelige samfunn, nyfødte, alvorlig Alzheimer, mentalt syke uteliggere, sultende folkegrupper
  • Utbredelse: 0,1 % av voksen befolkning, 0 % makt

Lilla nivå: arkaisk

  • Magisk og animistisk: Startet for 50.000 år siden.
  • Verdenssyn: En magisk verden oppdelt i godt og ondt med åndelige vesener og mystiske tegn.
  • Psykologi: Holde stammens bopel trygg og varm, forholde seg til stammekulturens sesongbetonte aktiviteter
  • Hvor: Voodoo- aktige kulturer, familieritualer, sjaman, gjenger, atletiske team, lykkemedaljonger. Står sterkt i den tredje verden.
  • Utbredelse: 10% av befolkningen, 1 % makt.

Rødt nivå: magisk

  • Impulsiv/egosentrisk: Første tilsynekomst av et autonomt selv atskilt fra stammen: mektig, impulsiv, egosentrisk, heroisk
  • Verdenssyn: En jungel hvor den sterkeste og mest listige overlever.
  • Psykologi: unngå skam, få respekt og gjør hva du vil. Føydale ledere ivaretar sine underordnede mot at de er lydige og arbeider.
  • Hvor: Føydale herredømer, rebellsk ungdom, episke helter, James Bond skurker, bandeledere, New –Age narsissisme, ville rockestjerner, ”lord of the Flies”
  • Utbredelse: 20 % av befolkningen, 5 % makt.

Blått nivå: mytisk

  • Meningsfull og autoritær: Startet for 5000 år siden. Livet har mening, retning og hensikt, hvor utfallet determineres av en allmektig Annen eller Orden. Her finnes moralkoder basert på absolutte og urokkelige prinsipper om ”riktig” og ”galt”.
  • Verdenssyn: En ordnet eksistens under kontroll av en ultimativ sannhet.
  • Psykologi: Rigide sosiale hierarkier, paternalistisk, kun en riktig måte å tenke/handle på; lov og orden; impulsivitet kontrolleres gjennom skyld, konkrete/bokstavelige og fundamentalistiske syn. Svært konformt og konvensjonelt.
  • Hvor: Puritanske Amerika, religiøs fundamentalisme, totalitarisme, speideren, Singapore disiplin.
  • Utbredelse: 40 % av befolkningen, 30 % av makten

 

Oransje nivå: Rasjonelt & Naturvitenskaplig

  • Vitenskapelig fremskritt: Startet for 300 år siden
  • Verdenssyn: En markedsplass full av muligheter. Verden er en velsmurt maskin.
  • Psykologi: Selvet ”frigjør” seg fra ”flokkmentalitet” og søker sannhet og mening i individualistiske termer; hypotetisk deduktiv, eksperimentell, objektiv, mekanistisk, operasjonell og naturvitenskapelig i tradisjonell forstand. Styrt av måloppnåelse og materialistisk gevinst.
  • Hvor: Opplysningstiden, Wall Street, oppdukkende middelklasse rundt om i verden, kosmetikk industri, den kalde krigen, materialisme, gammeldags humanisme, liberal selvinteresse.
  • Utbredelse: 30 % av befolkningen 50 % makt.

Grønn: Inkluderende & perspektivpluralistisk

  • Det sensitive slev; Startet for 150 år siden.
  • Verdenssyn: Den menneskelige ånd må frigjøres fra grådighet, dogmer, og hierarkiske klassifiseringer. Følelser og omsorg overtar for kald rasjonalitet. Hyllest av jorda, Gaia – livet. Mot hierarkier; etablerer isteden likestilte tilknytninger. Relasjonelt Selv med vekt på dialog. Tar beslutninger gjennom forlik og konsensus. Ny spiritualitet, bringer harmoni, beriker det menneskelige potensial. Sterkt egalitarsitisk, pluralistiske verdier, sosial konstruksjon av virkeligheten, mangfold, multikulturelt, relativistisk verdisystem… Pluralistisk relativisme. Subjektiv, ikke lineær tenkning; utviser stor grad av følelsesmessig varme. Sensitiv ovenfor verden og alle dens beboere
  • Hvor: Postmodernisme, Nederlandsk idealisme, Rogeriansk terapi, Humanistisk psykologi, Greenpeace, Animal rights, Foucault/Derrida, menneskerettigheter
  • Utbredelse: 10 % av populasjonen, 15% av makta.
  • Etter ”grønn” er den menneskelige bevissthet klar for et enormt sprang opp til en helt ny etasje: ”Second-Tier – Thinking” eller andregenerasjonsbevissthet.

De ovenstående “eksistensnivåene” beskriver vi mer inngående i artikkelen som heter En analyse av våre kjerneverdier.

Gult nivå: Integrativ

  • Integrativ, startet for 50 år siden.
  • Denne typen bevissthet kan tenke både vertikalt og horisontalt. Av den grunn kan man for første gang gripe hele spekteret av utvikling, hvorpå man ser at hvert trinn, hver linje i de fire kvadranter er like viktige for den overordnede helbred til spiralen som helhet. 1 % av befolkningen, 5% makt
  • Livet er et kaleidoskop av naturlige hierarkier, systemer og former.
  • Livets underfundige og fantastisk mangfoldige eksistens verdsetter over materielle eiendeler.
  • Fleksibilitet, spontanitet og funksjonalitet har høyeste priorietet.
  • Forskjellighet kan integreres til gjensidig avhengige og dermed sammenhengende forløp.
  • Forståelse for at kaos og forandring er naturlig.
  • Dette nivået forstår hvordan tidligere nivåer alle er nødvendige og bidrar med viktige elementer. Tidligere nivåer hevdet sitt verdenssyn som det beste eller korrekte perspektiv.

Turkist nivå: Holistisk

  • Universale holistiske systemer, holoner/bølger av integrativ kraft: forener følelse med kunnskap: multiple trinn og stadier vevd inn i et bevisst system. En universell orden, men på en levende bevisst måte, ikke basert på eksterne regler (blå) eller bånd mellom grupper (grønn).
  • Turkis tenkende bruker hele spiralen; ser multiple nivåer av interaksjon og oppdager ulike harmonier.
  • 0,1 % av befolkningen.
  • Dette er det ledende nivå i kollektiv menneskelig evolusjon.
  • Eksempler: transpersonlig psykologi, kaos og kompleksitets teorier, integrativ-holistisk system tenkning, Gandhi`s og Mandela`s pluralistiske integrasjon og deler av Dalai Lamas virke.

I illustrasjonen under er eksistensnivåene oppsummert med stikkord og farger.

Fra første- til andre generasjonsbevissthet

Clare Graves mener det er en feiltakelse å betrakte menneskelige verdier som et fastlåst moralsk kodeverk med universelle og uforanderlige kvaliteter. Han anerkjenner at mange mener det (post)moderne samfunnet er på vei inn i et slags moralsk sammenbrudd både i den private og offentlige sfære. Det handler kanskje om overgangen til det grønne eksistensnivået hvor man avviser absolutte sannheter, enten det dreier seg om guddommelige sannheter (blått nivå) eller vitenskapelige sannheter (oransje nivå). Menneskelige verdigrunnlag beveger seg, og mange føler at disse bevegelsene er tegn på oppløsning, åndelig dekadanse og etisk forfall, men Graves’ skarpsindige undersøkelser viser noe ganske annet. I en redegjørelse for sin forskning i tidsskriftet The Futurist fra 1974 uttaler Graves seg ganske håpefullt i forhold til de eksistensielle bevegelsene i den menneskelige bevissthet.

Den feil de fleste mennesker begår når de tenker på menneskelige verdier er at de antar at den menneskelige natur er noe uforanderlig og at det er ett enkelt verdisett man skal leve etter. En slik antakelse er ikke i overensstemmelse med min forskning. Mine data viser at den menneskelige natur er et åpent, konstant utviklende system, et system som skrider frem gjennom kvantesprang fra én stabil tilstand til den neste gjennom et hierarki av ordnede systemer. Kort fortalt foreslår jeg at det modne menneskets psykologi er en utfoldende, fremspirende, svingende, spiralisk prosess.” (Graves i: The Futurist, 1974, p. 74).

Graves beskriver altså åtte utviklingsfaser hvor den menneskelige bevisstheten beveger seg mot stadig mer sofistikerte og avanserte nivåer av mental kapasitet. Det jeg på en litt flåsete måte kaller ”tankegangens historie” handler ikke om en lineær kronologi hvor ”tankegangen” vokser til og modnes i trinnvise bevegelser. Det er snarere tale om ”bevissthetsbølger” som slår inn over det menneskelige landskapet med ulik kraft og styrke. De forskjellige nivåene eksisterer side om side og gjør seg gjeldene i forskjellig grad i enkeltmennesket og i samfunnet for øvrig. Likevel er det en viss utvikling som i følge Graves beveger seg oppover mot nye høyder i en spiralaktig bevegelse. De seks første nivåene er relativt tilgjengelige og synlige i vår verden (fra beige til grønn), og kanskje kan vi kalle disse nivåene for førstegenerasjonsbevissthet. De to neste stadiene er derimot sjelden vare i dagens samfunn. De eksisterer, men det synes å være en forsvinnende liten del av befolkningen som når opp til slike utviklingsmessige høyder. I følge Graves forekommer det et såkalt kvantesprang mellom nivåene, og dette spranget er særlig grenseoverskridende opp mot de to øverste stadiene i det ”åndelige” utviklingshierarkiet. Fra gul og oppover kan vi derfor snakke om en form for andregenerasjonsbevissthet. Forskjellen på første og andre generasjon er ganske stor, og det dreier seg om evnen til å ”forstå” livets flettverk på en stadig mer nyansert måte.

Kjennetegnet på førstegenerasjonsbevissthet er at hvert nivå påberoper seg ”å ha rett”, mens alle andre tar feil. På andre generasjonsbevissthet har man en forståelse for hele spiralen og man kjenner igjen ulike nivåer fordi man selv har dem i seg. Som mennesker fødes vi inn i verden på første trinn, og gjennom oppveksten beveger vi oss oppover mot kulturens ledende holdninger og forståelser. Noen få mennesker klarer kanskje å utvikle seg forbi kulturens ”intellektuelle og åndelige” gravitasjonspunkt, og dermed oppnå et høyere nivå. Ved overgangen til andregenerasjonsbevissthet, kjenner man altså igjen alle nivåene og har dermed evnen til å forstå dem på sine egne premisser. Man går ikke til krig i møte med andre livsorienteringer, men evner å forvalte et integrert og skarpsindig diplomati som ikke undergraver andres virkelighetstunneler, men forstår og anerkjenner dem, noe som borger for god kommunikasjon og muligheten for vekst.

Kulturkriger

Dersom du setter en konservativ (blått nivå) person i samme rom som en naturvitenskapelig orientert ateist (oransje nivå) og en kulturrelativistisk postmodernist (grønt nivå), vil de etter hvert begynne å krangle så fillene fyker. Den konservative vil mene at både den oransje og den grønne personligheten kommer til å brenne i helvete, mens den oransje personen vil forakte postmodernistens relativistiske og diffuse holdning og se ned på den religiøse personens barnslige overtro. Den grønne postmodernisten, som egentlig vil forstå og inkludere alle, vil likevel ikke ha noe med bombastiske meninger å gjøre, og vil uttrykke dette på en stikkende, sarkastisk og passivt aggressiv måte både ovenfor den religiøse og den naturvitenskapelige personen. Den postmoderne og politisk korrekte personen har egentlig ikke lov til å rakke ned på andres livsperspektiver, med klarer ikke å overholde dette. Han ringakter de andres holdninger, og dette kommer dermed til uttrykk på en indirekte og passivt aggressiv måte, noe som skaper en uutholdelig og negativ stemning. Med andre ord utspiller det seg en form for kulturkrig når man setter mennesker med gravitasjonspunkt på ulike nivåer i samme rom, men dersom man i tillegg inkluderer en person med hovedvekt i en gul og integrativt bevissthet, vil vedkommende på mesterlig vis unngå konflikt. Dersom man spør de utvalgte personene i ettertid hvordan de opplevde hverandre, vil både blå, oransje og grønn mislike hverandre sterkt, men de vil sjelden si noe negativt om den gule deltakeren.

En person med et gult forankringspunkt mestrer derfor samtaler med alle de andre nivåene og respekterer dem for det de er. Fordi vedkommende på denne måten er flinkt til å etablere gode allianser, er det også muligheter for å løfte måten å tenke (eller orientere seg på) og evnen til å innta et større perspektiv også hos andre. Derfor kan man tenke seg at verden vil bli et bedre sted dersom politiske ledere befinner seg høyt oppe i det spiraldynamiske utviklingshierarkiet. Muligens vil velinformerte og integrerte lederskikkelser fungere som en slags magnet på resten av befolkningen, og dermed løfte mennesker opp til mer verdenssentriske og uselviske eksistensnivåer. Min mening er at president Bush var tydelig forankret på et blått nivå, men jeg har større håp for Obama…?

Kilder

Beck, Don & Cowan Christopher (1996). Spiral Dynamics : Mastering Values, Leadership, and Change (Developmental Management). Blackwell Business.

Graves, Clare W. (1974). Human Nature Prepares for a Momentous Leap. I: The Futurist, april, 1974.

Wilber, Ken (2001): A Theory of Everything: An Integral Vision for Business, Politics, Science and Spirituality. Shambhala Publications, USA.

Psykologens egen journal

I denne artikkelen er det snakk om religion og religionskritikk. Den er skrevet for mange år siden, men tematikken er noe jeg har utforsket videre. Jeg er ikke lenger så hardtslående i min religionskritikk, selv om jeg fortsatt ser på meg selv som en ateist eller en agnostiker. For å komme i dybden på livets store spørsmål, bestemte jeg meg for å involvere meg i ulike menigheter for å gå i dialog med mennesker som tenker annerledes enn meg selv. Målet var å få nye perspektiver og komme dypere ned i menneskets grunnleggende eksistensvilkår. Dette prosjektet varte i nesten 10 år, og det er noe av det mest spennende og lærerike jeg har gjort. Alt sammen er «journalført» og utgitt som «Psykologens Journal». Denne boken forsøker ikke å overbevise noen om å være kristen eller ateist, men den er et ærlig forsøk på å fremheve de beste argumentene fra begge hold. Er du interessert i spenningsfeltet mellom psykolog, religion og filosofi, håper jeg du klikker deg inn på linken under og anskaffer boken til best pris med gratis frakt og rask levering.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebFilosofen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here