Mentalisering har blitt et sentralt begrep innenfor moderne psykologi. Det er et slags samlebegrep som dekker en rekke funksjoner vi trenger for å forstå oss selv, vårt indre liv og våre relasjoner til andre. God mentaliseringsevne er forbundet med god psykisk helse, mens lav mentaliseringsevne er forbundet med psykiske vanskeligheter.
Mentalisering er ikke en ny oppdagelse innenfor psykologi, men et forholdsvis nytt begrep på fenomener vi kjenner godt fra før. Det dreier seg om de faktorene som spiller inn når vi implisitt og eksplisitt fortolker egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer av indre liv. Det handler om forståelse for hva som rører seg av tanker og følelser bak våre egne og andres handlinger. På mentalisering.no står det at «Evnen til å forstå sine egne og andres følelser, tanker og motiver viser seg gjennom solid vitenskapelig empiri å være grunnleggende for så vel hverdagslivets velfungering, samt hverdagens komplikasjoner som misforståelser og konflikter, men især for utvikling av psykopatologi.»
Mentalisering og spiseforstyrrelse
Finn Skårderud er blant de norske terapeutene som har vært med på å gjøre mentaliseringsbasert terapi kjent i Norge. Han jobber mye med spiseforstyrrelser, og på foredrag snakker han en del om anoreksi og mentaliseringsevne. Et av eksemplene hans kjenner jeg igjen fra min egen praksis. Jeg husker godt en ung jente som hadde slitt med spiseforstyrrelser i mange år. Da hun kommer til en terapitime, spør jeg henne innledningsvis om hvordan hun har det. Piken tenker seg om før hun svarer følgende:
«Jeg vet ikke, for jeg har ikke veid meg ennå»
I følge Skårderud er dette tegn på manglende mentaliseringsevne. Når man spør noen om hvordan de har det, forventer man at vedkommende kjenner etter på egne tanker og følelser for å gi en noenlunde sigende rapport på «mental status». Kanskje er man stresset, har mye å gjøre, nedfor og lei seg eller ved godt mot og glad i livet. Spørsmålet om hvordan vi har det ansporer oss til å tenke «innover» i oss selv. Piken med anoreksi synes å ha lite fokus på «sinnets bevegelser», og når man spør henne om psykologiske forhold ved henne selv, svarer hun med referanse til ytre forhold (i dette tilfelle sin egen vekt).
Om å tåle og forstå følelser
Mentalisering handler altså mye om å tåle, forstå og kunne uttrykke våre følelser og indre fornemmelser. Samtidig handler mentalisering om å gjenkjenne tilsvarende «psykiske forhold» hos andre mennesker. Ved god mentaliseringsevne kjenner vi vårt eget indre liv, samtidig som vi klarer å forstå andres indre liv på en noenlunde korrekt måte. For å ha god mentaliseringsevne må vi altså kunne forstå både vårt eget og andres indre liv, og i forhold til relasjoner må vi ha en viss innsikt i hvordan vi påvirker andre og vise versa.
Les også:
Det beste du kan gi ditt barn
Utrygg oppvekst
Noen mennesker har vokst opp med ustabile foreldre, og de har måttet lære seg å tolke foreldrenes atferd ned til minste detalj.
«Er pappa sint? Kan jeg spørre ham om noe, eller er han litt mørk i blikket? Kanskje jeg bør vente…»
Noen er ekstremt gode til å tolke andre, noe de har utviklet som en overlevelsesmekanisme gjennom en oppvekst med utrygghet og ustabilitet. Problemet i slike tilfeller er ofte at de kan fornemme andres sinnsstemninger på en forholdsvis god måte, men de har ofte hatt lite anledning til å lære å forstå seg selv og sitt eget indre liv. For at vi skal forstå oss selv, trenger vi omgivelser som er trygge. Vi trenger også medmennesker med god mentaliseringsevne. Foreldre som selv er i god balanse vil ha overskudd til å leve seg inn i barnets behov og følelser. I en slik situasjon vil barnet lære å kjenne seg selv ved hjelp av empatiske foreldre. Uten en slik trygghet i oppvekstmiljøet, risikerer barnet problemer med å forstå og relatere seg til egne tanker og følelser. Når vi ikke har lært å «kjenne oss selv», kan det hende at vi istedenfor å forholde oss til tanker og følelser (som kan være noe ganske diffust), forholder oss til egen vekt isteden. Å kontrollere sin egen vekt er et langt mer konkret prosjekt enn fortolkning av tanker og følelser.
Uten forståelse for vårt eget indre liv, oppstår det ofte symptomer som et resultat av å forholde seg til «psykiske forhold» på en konkret måte. Istedenfor å kjenne på egne følelser og behov, kan vi drikke alkohol, skade oss selv, slutte å spise, spise for mye, rydde og vaske døgnet rundt, jobbe mer og mer eller trekke seg unna alt for å unngå selve «livet». Med andre ord er det mange symptomer man kan forstå i lyset av sviktene mentaliseringsevne.
Barn og magesmerter
Et barn som har det vanskelig på skolen, kan ofte forklare at de har vondt i magen eller hodet og derfor må bli hjemme. Man kan tenke at de fabrikkerer magesmerter for å slippe og gå på skolen, men det langt i fra alltid slik. Ofte vil barn ha problemer med å sette ord på psykiske vanskeligheter, og dermed vil den psykiske smerten komme til uttrykk på en fysisk måte. I et slikt tilfele vil utredninger av mage og tam eller hode være tiltak som treffer litt på siden av problemet. I noen tilfeller kunne man løst slike utfordringer ved å hjelpe barnet til å «forstå sitt eget indre liv». Ksnkje trenger barnet en sparringspartner som kan hjelpe til med å sette ord på følelser, forstå konflikter, utrede vanskelige relasjoner og skape mer oversikt over de utfordringene barnet opplever, men ikke klarer å beskrive på en tilstrekkelig måte.
I det vi klarer å forholde oss til livets psykiske utfordringer på en psykologisk måte, har vi opparbeidet oss en rimelig god mentaliseringsevne. Alternativet er at «mental smerte» kommer til uttrykk på en fysisk eller konkret måte.
Selvfølelsens Psykologi
Innenfor en slik forståelse kan man tenke seg at mye selvutvikling handler om å «lodde dybden i seg selv» eller forstå mer av sitt «indre liv». Akkurat dette er også tanken bak boken jeg har skrevet om selvfølelse. I denne boken har jeg forsøkt å presentere psykologisk teori på en måte som gjør det anvendelig og gjenkjennelig i hverdagslivet. Det er en gjennom gang av alle de mest innflytelsesrike psykologiske teoriene med fokus på hvordan de kan brukes i eget liv. Ved å forstå mer av hvordan «psyken fungerer» kan vi indirekte forstå mer av oss selv. For meg er dette en spennende reise i menneskets indre liv, og det er en spennende reise i meg selv.
«Selvfølelsens Psykologi» gjenspeiler webpsykologen på mange måter, men den går dypere enn artiklene her på siden. Tema er selvfølelse, men kapitlene er bygd opp som en slags gjennomgang av de viktigste teoriene innenfor psykologi. Den handler om hvordan vi mennesker bruker hodet, og den tar for seg hva de mest fremtredende filosofer, psykologer og andre fagfolk har sagt om å leve best mulig med god selvfølelse. Jeg håper også at denne typen psykologibøker kan være med på å styrke leserens mentaliseringsevne når det kommer til eget indre liv.
Videoforedrag
I videoen under snakker jeg litt om mentaliseringsevne i et foredrag jeg holdt i Finnmark i september 2016.
Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no
