I oktober 2018 var jeg på biblioteket i Tønsberg. Jeg snakket om verktøy for tenkning, og du kan høre dette foredraget i forrige episode. Etter en liten pause, skulle vi ha flere innspill fra publikum. Jeg glemte å skru på opptakeren, så store deler av denne seansen har gått tapt. Litt ble imidlertid fanget opp av opptakeren, og jeg vil spille av dette i andre del av dagens episode.
Før vi går til biblioteket i Tønsberg, vil jeg snakke litt mer om verktøy for tenkning, og da spesielt evnen til tenke mer fleksibelt og kreativt. Jeg mener at øvelser som får oss til å tenke litt annerledes, kan fungere som en form for mental gymnastikk. Evnen til å sette nye ideer sammen på nye måter ligner lek i en sandkasse av ideer. For meg er det noe kreativt og lekent over tenkning og muligheten til å sjonglere med ideer som i utgangspunktet ikke hører sammen. Av og til ser jeg på mental trening som lek i et basseng av tanker. Dette er ikke en selvfølgelig lek, og heller ikke en øvelse som alle mennesker beskjeftiger seg med. Noen mennesker har hodet fullt av vanskelige ideer og kjenner på en konglomerat av ubehagelige ideer. Istedenfor å være nysgjerrig på tanker og følelser, forsøker de å holde psykisk ubehag på avstand ved hjelp av ulike forsvarsmekanismer og mental rigiditet. De holder seg til det samme sporet i egen tankevirksomhet, og selv om det sporet er destruktiv, oppleves det tryggere enn å begynne å bevege seg i helt nye retninger. Dette kan man kalle en form for fundamentalisme, ufleksible holdninger eller fastlåste mentale mønstre. Psykisk lidelse handler ofte om en slags ensporet tankevirksomhet knyttet til vurderinger av oss selv, vår egen verdi eller kompetanse. Det kan også dreie seg om fastlåste oppfattelser av verden som meningsløs eller andre dystopiske fantasier. Mennesker med psykiske plager har med andre ord en tendens til å forholde seg gravalvorlig og uten lek og nysgjerrighet på tanker de har om seg selv og sitt liv, og sånn sett mener jeg at humor og andre verktøy for tenkning kan løsne litt opp i et tilknappet melankolsk eller angstfylt mentalt maskinere. Jeg mener ikke at man ikke skal tenke på vanskelige ting som meningsløshet og sin egen forgjengelighet, men man må ikke forholde seg til denne typen tanker som om man befant seg i et pukkverk av ideer. På et pukkverk er det mange store steiner og ikke et sted som egner seg for en mer leken holdning. Man må behandle døden og andre vanskeligheter i en mental sandkassa, men det er altså ikke så lett.
Et annet aspekt ved kreativ og fleksibel tenkning er muligheten for å trene det opp. Man kan tøye kroppen for å bli mykere, og jeg mener man kan tøye hjernen så den blir mer fleksibel og sånn sett mer nyansert. I forrige episode nevnte jeg Karl Pilkington fordi han har utfordret mine mentale vaner ved å se verden med helt andre øyne. Før vi tar turen til biblioteket i Tønsberg, skal jeg presentere en del spennende ideer fra en mann som het Edvard deBono. Han har skrevet boken lateral tenkning, og den er full av tips og ideer til hvordan man kan drive med mental gymnastikk, eller oppøve sin evne til å tenke i revers. Første del av dagens episode blir altså en oppsummering av en bok jeg leste for mange år siden, og virkelig en bok jeg likte godt. Og før det igjen, må jeg ha med meg Karl Pilkington i denne episoden også. Her snakker han om Wittgenstein. Selv om det høres ut som om han ikke forstår Wittgensteins poeng, hevder han egentlig det samme poenget, men med et tydeligere eksempel. Jeg mener fortsatt at Karl Pilkington er genial.
Det finnes mange måter å trene hjernen sin på. I tidligere episoder har jeg snakket både om at fysisk aktivitet stimulerer hjernen, meditasjon aktiverer blant annet prefrontal korteks og den delen av hjernen som koordinerer informasjon fra ulike sansemodaliteter. Meditasjon styrker både vår oppmerksomhet og vår evne til å forstå oss selv og regulere kraftige impulser og destruktive livsmønstre. Psykoterapi er også en øvelse som kan generere mer aktivitet i pannelappene som er den delen av hjernen som holder oversikt og kontroll på resten av det mentale maskineriet. Mentalisering er et annet begrep som handler om vår evne til å se oss selv og vår egne person i perspektiv, og vår evne til å forstå andre mennesker fra «innsiden». Det er altså flere metoder og teknikker som smører og utvikler våre mentale muskler, og evnen til lateral tenkning står nok også på denne listen. At hjernen kan utvikle seg henger sammen med at den er plastisk. Det vil si at den formes i takt med måten vi bruker den på. Akkurat som musklene våre utvikler seg 
avhengig av hvordan de stimuleres og trenes opp. Denne måten å betrakte hjernen på legger opp til at det ikke er helt utenkelig å se for seg et mentalt treningsstudio. Mange bruker mye tid på treningsstudioer hvor målet er å lufte tungt og svette mye. Kanskje burde vi brukt litt mer tid på mentale muskler. Det er et argument jeg fremfører i flere av bøkene mine. Både «Selvfølelsens psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet» har jeg skrevet som om de skulle være manualer på et mentalt helsestudio. Til sammen inneholder bøkene over 50 øvelser, og jeg betrakter hver øvelse som en form for «psykologisk vektløfting». Er du mer interessert i dette, så anbefaler jeg selvfølgelig at du kjøper bøkene mine, og helst fra denne siden. Her får du bøkene til best pris med gratis frakt og rask levering. Trykk på linken til venstre!
Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no & SinnSyn
