Avhengig personlighetsforstyrrelse

Avhengig personlighetsforstyrrelse

Den avhengige personen er passiv og lener seg på andre for støtte. De har problemer med å ta valg, liker ikke å være alene og har ofte en engstelig fremtoning. Hvordan utvikles en avhengig personlighetsstruktur?

En personlighetsforstyrrelse er et begrep fra diagnosemanualen som refererer til en rekke tilstander og atferdsmønstre som er vedvarende. Det er et uttrykk for personens typiske livsstil og måte å forholde seg til seg selv og andre på. Alle mennesker har en personlighet, og noen har en forstyrrelse i denne personligheten som på en eller annen måte hemmer deres livsutfoldelse, ofte er det snakk om problemer i relasjon til andre mennesker. Man vet ikke akkurat hvordan en personlighetsforstyrrelse utvikles, men sosiale faktorer og opplevelser fra barndom og oppvekst spiller som regel en avgjørende rolle. I denne artikkelen skal vi presentere en video som tar for seg det man kaller en avhengig personlighetsforstyrrelse. I diagnosemanualen kalles den for F60.7 Avhengig personlighetsforstyrrelse.

Den avhengige personligheten

 

avvisning panikkDen avhengige personen spiller en passiv rolle i eget liv og har en tendens til å underkaste seg andre. Andre mennesker tillates og oppfordres til å bestemme og ta de viktige avgjørelsene i livene deres. De er vanligvis ubekvemme med å være alene, og har ofte en engstelig og depressiv fremtoning. Noen blir avhengige av partnere som kan misbruke denne avhengigheten på måter som ikke er bra for den avhengige. Tilstanden er hyppigere hos kvinner enn hos menn, i de yngste i en barneflokk, og hos personer som hadde en alvorlig fysisk lidelse som barn. Den avhengige personen føler seg ofte hjelpeløs – som et barn i en voksenverden. I tillegg er det ofte en gjennomgripende følelse av inkompetanse og mislykkethet. Av og til kan det virke som om de mangler livskraft eller egen styrke. Det kan komme til uttrykk rent praktisk, men og så intellektuelt og emosjonelt. Veldig ofte overlater de ansvaret til andre og tar lite initiativ selv. De er ofte på leting etter sterke personer de kan støtte seg til. I verste fall finner de mennesker som utnytter dem, hvorpå de ofte finner seg i mye og går på kompromiss med egne behov for å beholde en sterk partner. Noen finner seg i misbruk, trakassering og vold fordi frykten for å stå på egne ben på sett og vis er ”større” enn frykten for partnerens overgrep.

En del eksistensielle filosofer har snakket om at mennesket er dømt til å skape mening i eget liv, og Nietzsche snakket om at menneskets viktigste drivkraft var viljen til makt. Dette handler o på mange måter om å være ”agent i eget liv” og meg egen kraft skape mening i tilværelsen og sette i gang interessante livsprosjekter. Det krever på sett og vis selvtillit og pågangsmot, noe den avhengige personen ofte mangler. De er ofte svært usikre på seg selv, en grunnleggende lav selvfølelse, noe som frarøver dem vitalitet og kraft til å møte livet med engasjement og interesse. Istedenfor ”stiller de seg bakerst i køen”, legger de fleste beslutninger i andres hender og tar ikke tak i egen situasjon på en resolutt måte. Slik risikerer man å ”miste seg selv”, noe som fører til en følelse av depresjon og håpløshet. Samtidig krever den underdanige og avhengige personlighetsstilen at de kraftige og selvhevdende følelsene, som sinne og i irritasjon, undertrykkes, noe som ofte er kimen til angst og uro.

I videoen under vil vi forsøke å belyse den avhengige personlighetsforstyrrelsen med eksempler. Hvordan utvikles en slik forstyrrelse, hvordan mister man selvtillit og hvordan ender man opp med lav selvfølelse? Hvordan kan historien og erfaringene våre påvirke vår personlighet, og kan vi endre oss? Det er sentrale spørsmål i denne videoen.

 

Relaterte artikler

Manglende trygghetMangel på trygghet kan gi dype sår

 

Noen lever med en kronisk forventning om å bli forlatt og klamrer seg til andre, mens noen tolker verden gjennom et filter av misstillit. Mange av dem mangler trygghet i seg selv som følge av vonde erfaringer.

 

Avvisning og ensomhetAvvist og redd for ensomhet

 

Noen sliter med frykt for å bli forlatt og klamrer seg til andre på uheldige måter. Nære relasjoner preges av redsel for avvisning, sjalusi og behov for kontroll. Livet blir en kamp mot ensomhet, og hvordan forstår vi dette?

 

Mer om endring av negative livsmønster

 

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no 

print
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet Sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens Psykologi» og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet».

3 KOMMENTARER

  1. Skulle gjerne fått vite meir om korleis ein skal behandle avhengig personlighetsforstyrrelse, anna enn å setje ord på mønstra som utspelar seg og øve seg å vere den som avsluttar ein samtale.

Legg igjen et svar