Webpsykologen

Når du spør barn og unge hva deres fremste kilde til stress er, svarer de fleste skolestress. Er det en mentalitet som herjer i skolen som skaper mer stress enn nødvendig?

Det viser seg at skolevegring er et økende problem, men det er uklart hva det skyldes. Kan det tenkes at barns motstand mot skolen sier noe viktig om kulturen vi lever i?

Når vi føler oss mindreverdige og febrilsk forøker å kompensere for denne følelsen, blir vi mest opptatt av oss selv, og her oppstår den skadelige narsissismen.

Skam er frykten for andres kritikk, fordømmelse og frykten for å bli avvist av flokken. Det er menneskelig å føle skam, men det kan også være veldig skadelig.

Et overdrevet fokus på ytre krav og andre behov på bekostning av egne, fører til depresjon og angst. Det er det mange årsaker til.

Det skal ikke mye til før vi føler oss sårbare og usikre på oss selv. Derfor er det ganske naturlig at vi er engstelige med tanke på vår plass i det sosiale hierarkiet.

Mens en krigsveteran kan reagere med alarmberedskap på høye lyder, vil den som skammer seg mye reagere tilsvarende på tegn på avvisning i relasjoner.

Mobilbruk og sosiale medier føre til at vi lærer mindre, blir dårligere til å konsentrere oss, utvikler dårligere selvbilde, sover mindre – og faktisk også blir dummere.

Innsikt i våre psykologiske blindsoner kan korrigere for feilslutninger som forekommer mer eller mindre ubevisst i vårt mentale maskinere.

Tankefeller forstyrrer livet, men de kan avsløres for å få det bedre. Her er de vanligste tankefellene og en øvelse som kan hjelpe oss.

Når vi tror at vi har loddet dybden i oss selv, er det alltid perspektiver som mangler. Vi har alltid «psykiske blindsoner», men de kan bli mindre.

Det finnes krefter i den menneskelige psyke som er av aggressive, begjærlige og sosialt uakseptabele. Hvordan forvalte sine skyggesider?

Følelseslivet er fullt av motpoler og paradokser. Hvordan vi forholder oss til dette, er avgjørende for psykisk helse.

Et strengt super-ego genererer bølger av dårlig samvittighet og skyldfølelse som legger beslag på all frihet og livslyst.

Hvis du ønsker å forandre livet ditt, må du også endre reglene du har bygget livet ditt på. Vi har ale tusenvis av usynlige leveregler som styrer livet vårt på godt og vondt.

Istedenfor å uttrykke sin motstand og misnøye direkte, aksepterer de betingelsene, men gjør sin del av jobben langsomt og prokrastinerer med vilje.

Plutselig føler man seg skyldig, forpliktet, forvirret og redd for å sette grenser. Det er symptomer på at man er utsatt for følelsesmessig utpressing.

Utviklingspsykologien inneholder mange kart over menneskets modningsprosesser, og jeg synes det er verdifullt å ha med seg i sekken når man skal på tur i seg selv.

Et godt vennskap kan gi det bedre psykisk og fysisk helse, mens et dårlig vennskap kan øke følelsen av ensomhet. Hva er formelen for et godt vennskap?

Hvis vi snakker om oss selv på en selvmedlidende måte, vil det skade relasjonene våre og aktivere masse negative følelser.

Tanken er at måten man forteller om egen konfliktløsning på gjennom livet, legger grunnlaget for historiene vi forteller om oss selv, som igjen er grunnlaget for vår identitet.

Menneskets personlighet utvikler seg i et komplisert samspill med tusenvis av faktorer, og i dette spenningsfeltet blir vi til den vi er.

Sårbarhet er nøkkelen til et liv uten en «sosial maske». Sårbarhet er ikke en svakhet, men forutsetningen for åpenhet og gode relasjoner.

Hva vi tror om menneskers frie vilje har stor betydning for livssyn, hvordan vi føler, tenker og oppfører oss. Hvis du endrer syn, endrer du alt.

Hva motiverer oss? Hva skjer når vi mister motivasjon? Hva kan vi gjøre for å bli mer motiverte, eller gjenvinne motivasjon? Dette er veldig sentrale spørsmål for mennesker.

Ordet motivasjon betyr «å bevege». Med andre ord, vi trenger motivasjon for å komme oss fremover i livet. Hvordan oppnår vi mest mulig motivasjon?

Det finnes krefter i den menneskelige psyke som er av aggressive, begjærlige og sosialt uakseptable. Hvordan forvalte sine skyggesider?

Vi ønsker å leve et vitalt liv, men de fleste opplever perioder uten livskraft. Hva er verdt i vite om motivasjon for å stimulere denne kraften i oss selv?

Tøffe gutter gråter ikke. I alle fall ikke hvis du er råner i Bø i Telemark. Bør rånerne snakke mer om følelser? Eller bør de fortsette å gi bånn gass?

Selvfølelse er noe som installeres i løpet av oppveksten, og det fungerer som en slags selvoppfyllende profeti for de fleste av oss.

Hvis vi innser at vi ikke fungerer slik vi ønsker, er det nærliggende å søke mot endring, men fokus på endring kan virke mot sin hensikt.

Målet med å beskrive personligheter, er ikke å sette folk i bås, men å anspore til selvrefleksjon. Vi har alle noen mønstre som ikke tjener oss.

Mens psykiske plager ofte handler om at man har koblet seg av følelser, meninger, relasjoner og selve livet, virker det som om de psykedeliske stoffene kobler deg på igjen.

Da den amerikanske journalisten Michael Pollan prøvde psykedeliske stoffer, oppdaget han at han ikke er det han tenker og føler.

Psykoaktive stoffer demper aktiviteten i et bestemt nettverk i hjernen, noe som setter våre hverdagslige perspektiver ut av spill. Er det selvutviklende?

Hvordan kommer man til en sunn motivasjon som tar oss gjennom livet på en engasjert måte? Hva er mekanismene bak manglende motivasjon?