Spillene vi spiller uten at vi vet det

Psykodynamisk teori og psykoanalyse, med sine røtter i Freuds arbeid, legger vekt på hvordan ubevisste prosesser, forsvarsmekanismer og tidlige erfaringer former individets følelser, tanker og atferd. Eric Berne, en psykiater som bygget videre på disse ideene, introduserte transaksjonsanalyse (TA) som en tilnærming for å forstå menneskelig kommunikasjon og mellommenneskelige relasjoner. I sin bok Games People Play (1964) presenterer Berne ideen om «spill», et konsept som kaster lys over skjulte mønstre i våre sosiale interaksjoner og deres røtter i psykodynamiske prosesser.

Se video-episoden her

Hva er spill i Eric Bernes teori?

Ifølge Berne er spill komplekse mønstre av sosial atferd som har en skjult agenda og som ofte ender i en kjent, men følelsesmessig smertefull utgang. De er ikke bevisste manipulasjoner, men springer ut av individets ubevisste motivasjoner, ofte næret av tidligere erfaringer og uløste psykologiske konflikter. Spill representerer forsøk på å få tilfredsstilt dype behov som tilhørighet, bekreftelse og mening, men på en indirekte og ofte dysfunksjonell måte.

I psykodynamisk kontekst kan spill forstås som forsvarsmekanismer og repetisjoner av tidligere relasjonelle mønstre. Freud snakket om «repetisjonsnevrose», der individet ubevisst gjenopplever traumatiske hendelser eller relasjonsdynamikker i nye situasjoner. På samme måte beskriver Berne hvordan spill gjenspeiler våre ubevisste skript, formet av barndommens dynamikker.

Hvorfor spiller vi spill?

  1. Ubevisste motivasjoner: Spill oppstår fra våre forsøk på å dekke behov som vi kanskje ikke fullt ut forstår eller kan uttrykke direkte. For eksempel kan en person som opplevde avvisning i barndommen, spille et spill som «Se hva du får meg til å gjøre», der de provoserer avvisning for å bekrefte sitt ubevisste skript om å være uelsket.
  2. Bekreftelse av identitet: Gjennom spill søker vi ofte å bekrefte våre indre narrativer og selvoppfatninger. Hvis vi ser på oss selv som offer, kan vi ubevisst iscenesette situasjoner der vi ender opp med å føle oss urettferdig behandlet.
  3. Unngå sårbarhet: Spill tillater oss å unngå ekte intimitet og sårbarhet ved å skjule våre virkelige følelser bak forutsigbare, men uautentiske mønstre.
  4. Dynamikk mellom roller: I Bernes teori om transaksjonsanalyse er vi alle drevet av tre «ego-tilstander»: Forelder, Voksen og Barn. Spill oppstår når kommunikasjonen mellom disse tilstandene blir dysfunksjonell, og vi ubevisst tar på oss roller som replikerer tidligere relasjoner.

Typiske spill og deres psykologiske hensikt

1. «Se hva du fikk meg til å gjøre»

  • Beskrivelse: En person skylder på andre for egne problemer eller reaksjoner, ofte på en passiv-aggressiv måte.
  • Hensikt: Spilleren søker å unngå ansvar for egne følelser eller handlinger og å oppnå sympati eller oppmerksomhet.
  • Underliggende dynamikk: Ubevisst kan dette spillet bekrefte en følelse av hjelpeløshet som ble lært tidlig i livet.

2. «Hvis det ikke var for deg»

  • Beskrivelse: En person skylder på en partner, sjef eller annen person for å hindre dem i å oppnå mål.
  • Hensikt: Spilleren får bekreftet sin rolle som offer og unngår risikoen for å ta ansvar for egne valg.
  • Underliggende dynamikk: Dette kan springe ut av en frykt for å feile eller lykkes, som begge kan være forbundet med tidligere traumer.

3. «Uteliggeren»

  • Beskrivelse: Spilleren fremstår som hjelpeløs og tilsynelatende ute av stand til å forbedre sin situasjon, og søker hjelp fra andre, men avviser den hjelpen som tilbys.
  • Hensikt: Spilleren søker bekreftelse på sitt ubevisste skript om verdiløshet, samtidig som de indirekte får oppmerksomhet.
  • Underliggende dynamikk: Spilleren kan ha lært tidlig at deres verdi kun blir anerkjent når de trenger hjelp.

4. «Aldri i livet»

  • Beskrivelse: Spilleren søker råd fra andre, men avviser alle forslag med en begrunnelse for hvorfor de ikke fungerer.
  • Hensikt: Spilleren holder kontroll over situasjonen og bekrefter sitt syn på verden som fiendtlig eller umulig å navigere.
  • Underliggende dynamikk: Dette spillet kan speile en ubevisst frykt for endring eller en følelse av verdiløshet.

Hvordan kan innsikt i spill avsløre vår ubevisste motivasjon?

  1. Bevisstgjøring av skript: Ved å identifisere mønstrene i spillene vi spiller, kan vi begynne å forstå de dype skriptene vi lever etter. Dette kan innebære å utforske hvordan tidligere relasjoner og opplevelser har formet våre nåværende dynamikker.
  2. Forståelse av skjulte behov: Spill avslører ofte behov som ikke blir møtt direkte, som bekreftelse, kontroll eller trygghet. Gjennom refleksjon kan vi bli mer bevisste på disse behovene og søke sunnere måter å møte dem på.
  3. Avsløring av forsvarsmekanismer: Mange spill fungerer som forsvarsmekanismer for å unngå sårbarhet eller smerte. Å avsløre disse mekanismene kan hjelpe oss å utvikle mer autentiske og intime relasjoner.

Hvorfor spiller vi spill som skader oss?

Spill kan sees som ubevisste forsøk på å løse gamle konflikter eller unngå sårbarhet. Men i stedet for å oppnå ekte løsning, fører spill ofte til en repetisjon av tidligere smerte. Denne repetisjonen gir oss en følelse av kontroll og forutsigbarhet, men på bekostning av vår emosjonelle helse. Ifølge psykodynamisk teori er dette et uttrykk for vårt dype behov for å unngå det ukjente, selv når det ukjente representerer muligheten for vekst og forandring.

Hvordan bryte ut av spillets dynamikk?

  1. Selvrefleksjon: Ved å utforske våre ubevisste motiver gjennom terapi eller introspeksjon kan vi begynne å identifisere de spillene vi spiller.
  2. Autentisk kommunikasjon: Åpen og ærlig kommunikasjon, uten skjulte agendaer, kan hjelpe oss å bryte ut av spillene.
  3. Bevisstgjøring av ego-tilstander: Gjennom transaksjonsanalyse kan vi bli mer bevisste på hvilke ego-tilstander vi opererer fra, og søke å samhandle fra en Voksen-tilstand, som er rasjonell og ansvarlig.

Konklusjon

Eric Bernes idé om spill gir en fascinerende inngang til å forstå mellommenneskelige dynamikker og vår ubevisste motivasjon. Gjennom innsikt i spillene vi spiller, kan vi begynne å forstå våre dypeste behov og konflikter. Ved å bryte ut av destruktive mønstre kan vi bevege oss mot mer autentiske og helende relasjoner. Berne gir oss dermed et kraftfullt verktøy for både introspeksjon og mellommenneskelig vekst, med røtter i de psykodynamiske prinsippene som har formet moderne psykologi.

Sondre Risholm Liverød
Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.