Test dine hjernehalvdeler?

Man har trodd at venstre hjernehalvdel er sete for logikk og rasjonell tankegang, mens høyre hemisfære er sete for kreativitet, holistiske opplevelser og en ”spirituell” bevissthet. Test hvilken del som er dominant hos deg.

Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.

Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.

Siden har man foreslått at venstre hemisfære ikke er spesialisert på språk som sådan, men i en mer grunnlegende funksjon som taleevnen er avhengig av: Eksempelvis analytisk eller sekvensiell informasjonsbehandling. I tråd med denne antakelsen foreslår man at høyre hjernehalvdel ikke er spesialisert i spatial kognisjon som sådan, men snarere i holistisk og simultan bearbeiding.

Den logiske venstresiden og den kreative høyresiden

I kjølevannet av dette har man tenkt at høyre hjernehalvdel er kilden til kreativitet, kunst intuisjon og holistiske ideer og opplevelser av verdens beskaffenhet, mens den venstre delen er rasjonell og logisk tenkende.  I en mer folkelig variant oppstod det en teori på at mennesker i alt for stor grad kun brukte den ene hjernehalvdelen, og da gjerne den venstre hemisfæren. Resultatet var at mennesker ble logisk og analytisk orienterte, regelstyrte og lite kreative. I forlengelse av dette mente man at de omfattende vitenskapelige og tekniske nyvinningene i de industrialiserte vestlige landende kun forklares i forhold til hemisfærenes asymmetri. Neste argument var at vesten hadde låst seg fast i venstre side og mistet sin åndelighet eller kreative appetitt på livet. Man forstod den teknologiserte verden som kald og strømlinjeformet i motsetning til åndelige og mystiske tradisjoner fra Østens religioner. I dag er det få fagfolk som hevder en slik forståelse av forholdet mellom de to hjernehalvdelene.

Einstein og den ”magiske” hjernehalvdelen

På 60- og 70-tallet var det imidlertid en slags kunstnerisk forherligelse av den høyre hjernehalvdelen. Einstein ble blant annet et symbol på et geni som hentet mye av sine nærmest uforklarlige spekulasjoner fra en evne til å tenke mer holistisk og større. Han ble av og til betraktet som en slags ”frigjører” som evnet å sette seg over klassisk fysikk og virkelig tenke ”ut av boksen”. En radikal intellektuell med kreative evner og en kunstnerisk fysiker. Mange av Einsteins utsagn kan støtte opp om denne teorien dersom man legger godviljen til. Blant annet forteller Einstein at alle hans oppdagelser først kom til ham som fornemmelser eller bilder (ref. den intuitive eller kreative hjernehalvdelen).

 ”I am of the opinion that all the finer speculations in the realm of science spring from a deep religious feeling…in this materialistic age of ours the serious scientific workers are the only profoundly religious people” (Albert Einstein).

Dermed har vi en oppdelig av hjernen hvor den ene siden er logisk resonerende, enkel og kjedelig, og en hjernehalvdel som er holistisk, mystisk og nesten guddommelig spennende. Her er en liste over hvilke funksjoner man typisk tilskriver de to hjernehalvdelene.

Den ”dominante” venstre hemisfære

Verbal
Symbolsk
Logisk
Detaljorientert
fakta styr
Nåtid og datid
Matematikk og vitenskap
Kunnskap
Orden og mønster
Definisjoner
Virkelighetsorientert
Strategisk
Praktisk
Trygghet

Den ”underordende” høyre hjernehalvdel

Nonverbal eller perseptuell
Visiospatial
Perseptuell eller syntetisk
Holistisk
Visuelle bilder
Følelsesorientert
Fantasi
Nåtid og framtid
filosofi og religion
Mystikk
Mystisisme
Mening
Tror
Intuisjon
Impulsivitet og risiko

Hvilken hjernehalvdel er dominant hos deg?

Denne testen er angivelig konstruert i Australia av Herald Sun. Poenget er at man skal se på bilde og avgjøre hvorvidt kvinnen roterer med eller mot solen. Det er med en viss skepsis og ikke minst et stort forbehold vi legger denne ut. Vi vet at den har versert på nett i lang tid (ofte som spam), og sannsynligvis måler den ingen verdens ting i forhold til hemisfærenes dominans. Likevel er den litt artig, uansett hva slags perseptuelle triks som ligger bak denne dansende kvinnen.

hjernehalvdeler test

Dersom du oppfatter at kvinnen roterer med solen, er det den venstre hemisfæren som har ”overtaket” eller er dominant i følge det som blir sagt om denne testen. Dersom du oppfatter at kvinnen roterer motsatt vei, er den høyre hemisfæren på spill. Kan du få henne til å endre roteringen? Med andre ord, kan du bytte fra venstre til høyre hjernehalvdel?

Som sagt er det uklart hvorvidt dette har noe som helst med hemisfærenes dominans å gjøre. Det hadde likevel vært interessant å høre hvordan dette oppfattes av leserne. Legg gjerne igjen en kommentar under artikkelen. Flott hvis kommentaren inneholder en kort beskrivelse av hvordan kvinnen persiperes (roterer hun med/mot klokken og skifter hun vei? Kan du styre dette selv ved å tenke på ulike ting?). Dersom denne testen virkelig viser noe om forholdet mellom høyre og venstre hjernhalvdel, vil det i tillegg være interessant hvorvidt du er venstre eller høyre hendt.

De kreative venstrehendte

Som kjent er den venstre hjernehalvdelen knyttet opp mot høyre side av kroppen og motsatt. Siden de fleste mennesker er høyrehendte, har man antatt at venstre hemisfære er dominant. Det understøtter ideen om at mennesket på sett og vis er fanget av et litt rigid og lukket ”vitenskapelig” syn på verden, hvorpå de mer intuitive og ”magiske” sidene ved livet og mennesket blir underminert eller avvist. På bakgrunn av dette har man også tenkt at venstrehendte mennesker (venstre hånd mot høyre hjernehalvdel) er mer kreative enn høyrehendte.

Psykoanalysen og hemisfæreasymmetri

Hemisfæreasymmetri var også interessant for psykoanalytikere. Mange freudianere og andre psykodynamikere har hengt seg på en antakelse som skriver seg fra en artikkel av David Galin publisert i 1974. Galin hevder at venstre hemisfære, den verbale, analytiske og logiske siden, representerer det bevisste og sekundærprosesstenkning i Freuds teori. Tilsvarende hevder han at høyre hemisfære, den intuitive og holistiske siden, er sentre for det ubevisste. Psykoanalysen har kommet opp med mange metaforer og analogier for å understøtte denne teorien, men dessverre bygger den på en litt unyansert generalisering av hemisfærenes karakteristika. De ”kreative” psykoanalytikerne argumenterer ganske enkelt for at høyre hemisfære er nonverbal og ulogisk, noe som svarer til ideen om det ubevisste. I venstre side forholder det seg motsatt, noe som korresponderer med ideen om det bevisste.

Psykoterapi eller samtaleterapi passet også godt inn i denne forståelsesrammen. Poenget var her å benytte seg av språket for å skape en bro mellom det bevisste og det ubevisste. På sett og vis handlet terapi i så henseende om å ta meg seg ”språklig verktøy” på en reise fra venstre til høyre hemisfære. Man måtte rett og slett over i det ubevisste og beskrive det som foregikk på denne siden. Så snart man fikk tvunget det ubevisste inn i en språkdrakt, kunne man forstå denne siden bedre og dermed avkode mye av de emosjonelle og ubevisste impulsene som skjulte seg i høyre hemisfære.

Det er ingen tvil om at språket er svært avgjørende i forhold til terapi og innsikt generelt sett, men om denne terapeutiske reisen fra venstre til høyre hjernehalvdel er et dekkende eller tilfredsstillende bilde på hvordan dette fungerer, er ganske tvilsomt.

Vi har skrevet mer om språkets funksjon og finurligheter i artiklene:

Åndelige åpenbaringer i den høyre hjernehalvdel

For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, altså åpne porten til høyre hjernehalvdel, er det også enkelte avantgarde teoretikere som mener at psykedeliske stoffer åpner hjernen på en måte som utvider vår sedvanlige og sneversynte bevissthet. Det er snakk om en slags ”kosmisk” bevissthetsmodus hvor livet plutselig åpenbarer seg i all sin dybde. Tanken er at vi fungerer i en slags åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter når vi kun bruker den litt regelrytterske og logiske delen av hjernen, hvorpå porten inn til den høyre hemisfæren rett og slett representerer en hemmelig vei inn til åndelighet, innsikt og opphøyelse.

Dette har vi diskutert mer inngående i tidligere artikler.

Kunst og høyre hemisfære

Mange kunstnere har også forsøkt å unnslippe vår alminnelige forståelse av livets beskaffenheter. De vil skape noe nytt som ligger utenfor vår rasjonalitet og fatteevne. I noen kunstneriske miljøer er nettopp psykosen glorifisert som en tilstand av innsikt som overgår logikkens og rasjonalitetens skylapper. Igjen handler det om å dra veksel på en opplevelsesmodus som ligger utenfor vår fellesmenneskelige tankegang, som i denne konteksten tilskrives venstre hemisfære. Man vil simpelthen over i den holistiske og kunstneriske delen av sin egen psyke, og når dette eventuelt ender i psykose, hender det at disse menneskene blir lidende på e måte de ikke hadde forestilt seg på forhånd. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen: Surrealismens psykotiske prosjekt.

Psykosen

I Freuds forståelse er psykosen også forbudet med en slags fri flyt av ulogisk tankespinn og forbudte impulser direkte fra ubevissthetens kaotiske dybder. Siden man assosierer det ulogiske med det ubevisste, og det ubevisste med høyre hemisfære, har schizofreni og psykose i noen sammenhenger blitt utsatt for romantisering og beundring. Den psykotiske pasienten hadde sluppet ut av samfunnets ”lenker” og åpnet seg for andre typer opplevelser forankret i høyre hemisfære eller det ubevisste. Slike antakelser ender ofte med å underminere den forferdelige smerten mennesker med psykose og schizofreni opplever. Vi har skrevet mer om schizofreni og psykose i artiklene:

Hjernebølger og meditasjon

Noen har også spekulert på hvorvidt meditasjon og ulike mentaldisiplinerende teknikker fra Østen kunne være en inngangsport til den høyre hemisfæren. Tanken er at man gjennom meditasjon demper bølgefrekvensen i hjernen slik at den kommer under terskelverdien for våken bevissthet. Grovt sett opererer hjernen på fire ulike frekvenser. Først er det betabølger som hører til vår vanlige bevissthet. Dette kan vi kanskje forstå som vår normale modus i møte med hverdagslivets mas. Alfabølger hører til en mer avslappet og samtidig mer konsentrert tilstand. Noen kaller det en slags læringsmodus. Det går alfabølger gjennom hjernen din når du leser en interessant bok. Men så kommer noe som kalles Thetrabølger. Dette er en lavere frekvens som blant annet forekommer i drøm. Thetabølger forbindes angivelig også med kreativitet, utvidelse av hukommelse og det som noen avantgarde teoretikere og mystikere kaller superintegrerte opplevelser. Superintegrerte opplevelser er en utvidet måte å se seg selv og verden på. Det er her de store ideene plutselig kan dukke opp i en mellomtilstand mellom søvn og våken tilstand. Men det stopper ikke her! Det finnes også noen bølger som opererer på enda lavere frekvenser. De kalles Deltabølger. Når vi kommer ned på dette nivået, kan vi få til en slags harmonisk balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette blir av og til kalt for helhetlig hjernefungering. Kanskje kan man betrakte det som en opplevelsesmodus i stereo. Mange meditasjonsteknikker er på sett og vis øvelser i å senke frekvensen på hjernebølger ned i mer konsentrerte tilstander eller andre bevissthetsmoduser. Og noen forfekter altså at man i de dypere nivåene av bevissthet finner en større åpenhet og passasje mellom venstre og høyre hemisfære, og at denne tilstaden er kilden til nettopp en helt ny nirvanaaktig opplevelsesverden. En av Freuds mest eksentriske elever, Carl Gustav Jung, var opptatt av for den orientalske ånd og det ubevisste. Jung ble kalt både alkymist og mystiker og hans teorier var både krative, forbløffende og berikende for dem som tålte litt avantgarde ideer om menneskets indre landskap. Mindre kjent er det kanskje at han i flere tiår var sterkt opptatt av Østens tankegods: yoga, Zen, I Ching og den tibetanske dødebok. Det er ikke uten grunn at han er blitt kalt en østerlandsk sjel i en vesterlandsk kultur. Dette kommer blant annet frem i boken han kalte Østen og det ubevisste.

Igjen kan man også trekke tråden til Freud. Thetrabølger forbindes med søvn og drøm, og Freud påpekte nettopp at kongeveien til det ubevisste (her til høyre hemisfære) var gjennom drømmen. Dette er et av hans hovedpoeng i boken om drømmetydning.

En siste anmerkning

Mange av teoriene over er spennende og eksistensielt sett både interessante og utfordrende, men nevrobiologi har (dessverre) avkreftet mange av de mer populistiske spekulasjonene. Selv om hjernen anatomisk sett er todelt, betyr det ikke at den ene delen inneholder en skattekiste av underlige opplevelser og åndelige åpenbaringer. Solms og Turnbul (2004)l skriver følgende i boken Hjernen og den indre verden ( forhøvrig verdt å lese for alle som vil ha en forståelig innføring i hjernens utrlige univers):

 ”Reelt er den funktionelle distinktion mellem hemifsfærerne multifaktoriel. Hemisfærerne er forskellige på mange måder, hvoraf nogle er innbyrdes afhængige, andre ikke.” (Solm & Turnbull, 204, p. 233)

De legger til at nesten alle mentale funksjoner (ut fra en psykologisk klassifisering) bebor funksjonelle bidrag fra begge cerebrale hemisfærer.

Kilder

Galin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

94 KOMMENTARER

  1. Dette var intressangt! Med en gang jeg så på damen så roterte hun mot solen. Men da jeg leste spm. under om jeg klarte og snu henne, så såg jeg en gang til på henne og konsentrerte meg litt om at jeg skulle oppfatte damen snurre andre veien, så plutselig snurret hun andre veien. Etterpå klarte jeg å kontrollere det, jeg valgte selv vilken vei jeg skulle oppfatte at hun snurret:)

    Morsomt!

  2. Jeg kan se kvinnen rotere begge veier og skifte mellom disse uten vanskeligheter. Jeg er i utgangspunktet høyrehendt, men har nettopp oppdaget at jeg tegner veldig bra med høyre hånd. Jeg har alltid tegnet og skrevet med høyre hånd. Når jeg tegner med høyre blir streken og tegningene veldig kontrollerte, men når jeg tegner med venstre blir streken friere og tegningene mer fantasifulle. Hadde vært interessant å høre om dette er noe som er vanlig.

  3. Jeg er en kvinnelig høyrehendt kunstnerisk realist, og for meg snurret dama først mot solen. Når jeg konsentrerte meg hardt og prøvde å finne ut hvordan det kunne se ut som om hun snurret andre veien fikk jeg henne til å skifte. Etter å ha sett på henne en stund uten å anstrenge meg begynte hun å skifte retning ganske hyppig. Veldig interessant!

  4. Jeg har alltid fått høre at jeg ikke har en dominant hjernehalvdel. Språk, mattematikk, kunst, musikk, fysikk, kjemi…. Alt gir like masse mening for meg. Jeg så på bildet av den snurrende damen, og klarte ikke å bestemme meg for hvilken vei hun snurret. Min far så på bildet, og for han var det selvsagt at hun snurret med solen. Min stemor syntes hun snurret andre veien. Da er det ganske facinerende at hun strøk i matte, mens min far hadde karakteren fem i matte. Hun leser bøker, han er flink i geografi og logisk tenking.

    Pappa er veldig høyrehendt, hun er nesten like høyrehendt. Jeg skriver med høyre hånd, men det er bare av vane. Frem til jeg var tenåring, skrev jeg like fint med begge hender. Nå ser man ikke forskjell på om jeg skriver med høyre eller venstre, men jeg må konsentrere meg mer med venstre. Jeg er heller aldri helt sikker på hva som er høyre og venstre, og må tenke meg om for å vite det. Er det fordi jeg er mindre alternert mot høyre enn min far og stemor?

    Det egentlige spørsmålet mitt er: Kan det hende at mine hjernehalvdeler er like dominante og at det er derfor jeg er like flink i logikk som i f.eks. språk? Hvor vanlig er det?

  5. I utgangspunktet var jeg sterkt overbevist om at dette bare var tull og en narrestrek, men så fikk jeg pappa til å sitte ved siden av meg for å kommentere når hun skiftet retning.. I begynnelsen så vi henne rotere med klokken, men så begynte hun å bytte for meg, ingen forskjell for han.. Jeg opplevde at hun svaiet frem og tilbake uten å rotere skikkelig, mens pappa heletiden syns hun roterte med klokken.. Det var veldig rart… Han er venstrehendt og jeg er høyrehendt..

  6. Hvis man holder hånden over bildet. Fra knerne og opp, så vil man kunne se at beinet som er i luften blir slengt frem og tilbake, bak det benet som hun står på. Hvis man da fjerner hånden når benet til figuren går til høyre så snurrer hun med klokken. Hvis man fjerner hånden når benet går til venstre. Så snurrer hun mot klokken. Når man har gjort dette et par ganger så skal det ikke være noe vanskelig å skifte når man vil.

  7. Den dansende dama snur retning automatisk! det er ikke noen svitsj i hjernen! hvis man studerer henne i noen minuter, vil man se at hun snurrer begge veier etter tur! Ikke noe mer enn det gitt!

  8. Der tror jeg du tar feil Viviann. Sjekk ut alle de andre komentarene og deres erfaringer. To stykker ser på henne sammen og opplever at hun snurrer forskjellig vei. Studer henne litt til eller sammen med en annen…!

  9. Dette var merkelige greier. Damen snurret automatisk med klokka, men når jeg tenkte “2,4,6,8,10,12” så skiftet den retning…. Prøvde dette flere ganger, følte at venstrehjernen tok “over” noen ganger :P Jeg er venstrehendt, om det hjelper på noe.

  10. Jeg skriver med begge hender men best med høyre. Denne er ikke manipulert for jeg kan bestemme akuratt når jeg vil snu henne, en annen ting jeg kan gjøre med henne er å få henne til å stå med ryggen mot meg hele tiden og hun svinger da bare benet frem og tilbake foran”seg”. Kan noen andre se dette, eller få henne til å gjøre det?

  11. Hun roterer med klokken for min del, og i starten må jeg flytte blikket til bena for at hun skal rotere andre veien. Men, etterhvert er det lettere å skifte retning. Jeg er høyrehendt.
    Min mann er venstrehendt og så henne rotere mot klokken og opplevde at hun plutselig skiftet retning, til og med at hun ikke kom seg noen vei.
    Vi så på animasjonen samtidig og det var kun i få sekunder at hun roterte i lik retning for oss begge.

  12. Tror bestemt at dette er en fiffig spøk og at skifte av retning er elegant lagt inn i programmet og at hjernen vår lures og ikke noe mer :)

  13. Til Kenneth: Hvordan forklarer du da at to personer, som ser på samme skjerm, opplever at den snurrer forskjellig vei på samme tid?

  14. Interessant sak. Vi har vært 3 stk. som observerte samtidig. Ingen opplevde at hun snurret likt. Hvis jeg holder henne horisontalt kan jeg styre nokså enkelt hvilken vei hun snurrer og kun et snurr hver vei. Tenker dette et synsbedrag som endres etter hva du fokuserer på. Litt samme sak som når man ser et bilde av en terning/eske som kan vende innover eller utover.

  15. Oprinnelig venstre hendt men på tvunget å skrive med høyre handa i ung alder.
    Dette er jo faktisk ikke kødd. Ble nødt for å finne ut av dette, fikk fruen til å kikke på bildet, hun skulle si fra når kvinnen snudde retning. Erfarte det at kvinnen snudde retning 4 ganger i mitt hode mens fruen merket ingen ting… Magisk….
    Er det jeg har påstått hele tiden…. Er fulstendig tomt oppi der.

  16. Jeg forundres over at mange virker så forundret over dette, og at noen endog tror damen er “programmert”..
    Dette er ikke noe annet enn å skifte fokus, akkurat som bilder som benyttes ved noen slags semiseriøse psykologitester; “ser du en gammel dame eller ser du en ung dame?” De fleste av oss klarer å endre fokus, og se begge, vekselvis.
    Samme med dette, de fleste klarer å veksle rotasjonen. Antakelig lettest ved å bestemme seg for om den minste skyggen på gulvet går fra høyre mot venstre, eller omvendt. (Eller se vekk, eller finne en teknikk som virker for en selv).
    For meg, som høyrehendt, dreier hun oftere med klokken enn mot. Jeg kan også få henne til å pendle frem og tilbake, i en halvsirkel.
    Så for øvrig nettopp en tegning av en terning, tegnet som et rutenett. Jeg kan se den som en tredimensjonal terning sett nedenfra, en tredimensjonal terning sett ovenfra, eller som en flat, endimensjonal figur.

  17. For meg snurra ho i utgangspunktet med sola. Men då eg las kommentarane frå alle andre som fekk henne til å snurra MOT sola, tykte eg at eg måtte greia deg og. Trikset eg brukte var å sjå sløvt og ufokusert på henne, slik ein får vekk den tredimensjonale kjensla. Deretter tenkja motsols snurring – og då verka det. Men ho har lett for å hoppa tilbake til medsols. Det å slappa av hjelper også. Trikset kan jo prøvast av andre som også berre ser at ho snurrar med sola. Å tenkja logisk – eg ser ein tredimensjonalitet som ikkje er der – hjelper slett ikkje.

  18. For min del tror jeg det har med hvilket øye som er mest domenant. Fokuserer jeg nede til høyre ved “skyggen” snurrer hun med solen, men skifter retning når jeg fokuserer nede til venstre.

  19. Først beveget damen seg med klokka, konsentrerte meg veldig og hun endret retning. Men da jeg skulle lese videre og så på damen i “side synet” så beveget hun seg fram og tilbake hele tiden. Jeg er høyrehendt. Syns det var veldig morsomt med denne dansende damen.

  20. Jeg er venstrehendt. I første omgang roterte dama mot høyre. Fant ut at om jeg kun så på foten, da pendlet den fra høyre til venstre (roterte ikke). Når jeg så fortsatte å følge hele amen med blikket da foten pendlet mot venstre, da roterte hele damen mot venstre.

  21. Ved første øyekast opplevde jeg at damen roterte samme retning som solen.

    Underlig nok opplevde jeg at damen roterte motsatt vei som solens rotering da jeg hadde figuren i “sidesynet” mens jeg leste nedover teksten..

    Ser at det er en del som opplevde det samme. Dette finner jeg utrolig interessant.

    Kanskje dette har noe med Freuds fremstilling av personlighetens grunnstruktur å gjøre?..altså det bevisste, førbevisste og underbevisste?

  22. Opprinnelig venstrehendt, men skriver nå med høyre. Ellers brukes venstre ofte. Dama svinger med sola for det meste. Men hvis jeg tenker på saxofonen min eller musikk snur hun ei lita stund. “Tømmer” jeg hodet snurrer hun igjen med sola. Er logisk og matematisk anlagt med innslag av kreative sider siden jeg spiller et instrument. Men venstre hjernehalvdel er nok den dominerende selv om jeg har ekstremt god retningssans.

  23. Høyrehendt. Damen svinger med solen ved første øyrekast – men etter å ha lest litt – kan jeg få damen til å snu ved å tenke på at hun svinger mot solen. Jeg kan få henne til å snurre den vegen jeg ønsker ved å tenke på hvilken retning hun skal danse. Det blir et lite stopp i snurringen før hun snur.

  24. Jeg ser begge retningene, og retningene varier mye. Og de fleste ganger kan jeg bestemme hvilke retning. Når jeg tenker logisk så går den med solen. Men når jeg bare ser på animasjonen så kan. den variere. Fordi jeg klarer ikke å la være å tenke på noe. Så den varierer veldig ofte.

  25. Jeg er høyrehendt. Dama roterer med klokka først, men etter en stund snur hun. Prøver å tenke på forskjellige ting, og når jeg for eksempel tenker på gangetabellen eller flytter fokuset til bena hennes snur hun mot klokka.

  26. Jeg bruker primært høyre når jeg skriver,
    Men skriver med begge hender..
    Dette gjør også barna mine.
    Lurer på om det har en sammenheng med
    ADHD’n vi har?

    Damen snurrer med klokken når jeg ser
    Direkte på henne,men når jeg flytter blikket
    litt ned,da roterer hun MOT klokken.
    Prøvd flere ganger,og det samme skjer
    hver gang.

  27. Har sterk logisk tankegang og jeg ser kun damen snurre mot sola (fra høyre til venstre, med klokka). Dette er uansett hva jeg gjør. Har prøvd å se nede i hjørnet, bort med blikket for noen sekunder, tenke på noe annet og uansett hva jeg gjør vil hun snurre i en retning. Er høyrehendt. Mener (utifra hva jeg ser) at det ikke kan være noe programmering for dem som sier dette. I og med at hun har hodet bøyd til “feil” side samt foten ikke ser helt frisk ut kan dette være med på å påvirke hvordan vi ser damen. Du kan faktisk også “lure” hjernen din til å se for seg at damen snurrer feil vei ganske enkelt hvis du tenker kreativt. Alt handler om å overbevise seg selv nok til at den logiske delen av hjernen blir overkjørt av den kreative delen.

  28. Damen snurret først mot sola etter at jeg hadde lest en del av siden så snurret hun MED sola 5min etterpå. Jeg kan skrive like bra både med venstre/høyre hånd.

  29. Jeg synes dette var veldig gøy skal begynne å bruke det oftere med denne snurrende kvinnen jeg var ganske facinert over hvordan det var mulig helt til jeg prøvde. Hadde jeg skulle vurdert dette fra 1 til 10 ville jeg sakt 100 000 000 000. Så dette var gøy takk for at dere kunne legge ut dette.

  30. Er høyrehendt. Først snurrer damen mot klokken. Etter at jeg forsøker å konsentrere meg veldig hardt om at hun skal bevege seg motsatt vei og klarer etterhvert å forstå at det er bare to stillbilder av damen og at hun egentlig ikke beveger seg i noe som helst retning klarer jeg vil slutt å snu henne. Tar ca fem sekunder å snu henne.

  31. ganske enkelt. figuren følger vinkelen på synet. jeg får damen til å endre retning annenhver gang om jeg vil.

  32. Hvis jeg ser opp i høyere hjørnet og tenker hvor er sola. kan jeg få henne til og skifte rettning da dette vil være lengst fra hennes rotasjons punkt kan jeg se en hvis logikk i det. Hvis jeg derimot ser ned mot det hvite skifter hun automatisk tilbake å snurrer med klokka… Skruer og muttre løs i skroten på meg kanskje :) m=FB.. Jeg er høyere hendt å har tegnet store deler av mitt liv, har trent litt på å tegne og skrive med venstre…

  33. Jeg så at hun snurret både med og mot solen. Det var ikke vanskelig å bytte til den andre hjernehalvdelen på det punktet. Når hun snur ryggen til publikum og er på midten skifter hun jo på en måte side, så det går fra med solen og mot solen.. Det er hvert fall sånn jeg ser det. Jeg er høyrehendt og vet at jeg er mer logisk enn kreativ. Eier ikke et kreativt ben i hele kroppen, men det var en interessant undersøkelse.

  34. Først så jeg hun roterte mot sola, deretter med. Det så faktisk ut som hun var programmert til å skifte retning mot sola/med sola….?

  35. Jeg er høyrehendt, og blir sett på, av både andre og meg selv, som kreativ, og har bestandig hatt kreative yrker, men vet jeg har logikk-og sorteringsbehov også ;) jeg så damen KUN snurre med klokken, og jeg fikk hun ikke til å snu, uansett hvor mye jeg konsentrerte meg. Litt frustrert, for jeg pleier ikke ha problemer med å se de forskjellige bildene ved optiske illusjoner. Så jeg så på damen til jeg ble helt kvalm av snurringen. Enda mer frustrert, da jeg leste nedover i kommentarfeltet, og oppdaget at de fleste klarte å se begge veier! Jeg kan i alle fall avkrefte at hun er programmert til å snurre begge veier ;)

  36. Jeg var visstnok venstrehendt som barn, men min far lærte meg å bruke høyre hånd. Jeg er nå hoyrehendt. Jeg oppfattet at dama snurret med urviseren – eller med sola. Jeg er likevel typisk kreativ, er oppfinner av over 30 oppfinnelser hvorav mange har gitt lønnsomme produkter. Er sivilingeniør fra NTH 1961. Gjesteforeleste senere ved NTH om innovasjon og kreative teknikker.

  37. Hun svinger kontinuerlig til høyre og til venstre et randomisert antall ganger i hver retning.

  38. Hun svinger til høyre og til venstre et randomisert antall ganger i hver retning

  39. Jeg har sett damen tidligere, for noen år siden. Da hun dukket opp i din artikkel, roterte hun et kort øyeblikk mot solen (15-20 sek.). Deretter har hun stø kurs med solen, og jeg er ikke i stand til å endre på det :-) Jeg har også tidligere opplevd at figuren “endrer retning” mens jeg ser på henne, uten at jeg selv er klar over hva som skjer i min hjerne. Jeg er høyrehendt.

  40. I utgangspunktet så snurret hun bare med klokken. Prøvde å få til å snu, men det gikk ikke. Når jeg klarte å tenke på et klassisk musikkstykke og så for meg at hun danset lidenskapelig til det så snudde hun. Når jeg så tenkte 2, 4, 6, 8 osv. så snudde hun tilbake!

  41. Opererte i venstre hjernehalvdel, Hippocampus (Kortidshukommelsen). Hadde den hjernehalvdelen i narkose i 2 år. Det var umulig å fortrenge det ekte og sanne mennesket. “Herlighet, for ett falskt skuespill!” var en setning som gikk opp igjen konstant. Jeg så f.eks bare roboter styrt av en fjernkontroll når jeg gikk på gaten. Jeg var sjokkert over hvor nedtrykt vi ble av alle normer, regler, grenser, sperrer og låser. Hvor lite vi fikk bruke våres egne hjerner og leve dem ut her og nå. Robotene hadde ikke noe livsgnist i øynene. Høyre hjernehalvdel skjønte ikke hvorfor mennesket skulle være så hemmelig og var sjokkert over alle tabuene.

    Jeg malte mitt første bilde på dagligstuen på sykehuset. Satt igang med å male ned meg selv og mine mål. Jeg studerte noe som heter; Friskvernskonsulent. Der lærer en om at hjernehalvdelene skal være i balanse. 90% går vi for å bruke av venstre hjernehalvdel. Det ene faget het; Kreativitetsutvikling. Boken vi fikk utdelt het; Himmel og Helvete. Tur – retur. Å utvikle følelsene dine på en kreativ måte. Høyre hjernehalvdel mente at det var lov å være sint. Det var lov til å gråte osv. At det ikke var noen skam, men helt naturlig. Omtrent halvveis i hovedsteg to, det lange og jobbige steget, så kommer steget hvor en er aller lengst nede; Angsten. Men på slutten her, så vil ideen komme av seg selv. Jeg husker at jeg satt på bussen. Det dukket plutselig opp ett bilde av at jeg lå og hadde begge bena mine oppreist. Under Yoga treningen på Frisvernskonsulentstudiet så avsluttet vi treningen med akkurat det. Slo opp i boken; En av de mest anvendbare avspenningsteknikkene som også bygger opp energi. Jeg begynte så å studere på en kunstskolen. Kunsthistorien og alle epokene gikk litt i surr. Jeg bestemte meg for å plukke meg ut ett møbel. Plukket meg ut sjeselongen og skrev om den ifra egyptisk historie til nåtid. Det small plutselig i hjernen. Det var jo den! F.eks under Funksjonalismen. Le Courbisier med sin LC4. Ryggen er spesialdesignet for ryggmargen som igjen hører med hjernen og dens funksjoner. Å jo lenger en lener seg bak – jo høyere løftes bena. Vi hadde f.eks om foto på skolen også.

    Jeg fikk låne ett fotoapparat av en venn. En mørk, kald vinterskveld gikk jeg langt innover en øde vei. Knipset i vei. Gav meg blaffen. Klarte nesten ikke å se hva jeg tok bilde av når snøen kom. Disse bildene passet til Himmel og Helvete. Tur – Retur. F.eks steget før fred så kommer Sinnet. Sammenbrudd og gjennoppståelse. Jeg hadde bl.a tatt ett bilde rett ned i asfalten med lyset av en lyktestolpe skinnende ned i. Under Angsten så brukte jeg ett bilde med hvite sneflak , ett av dem er veldig stort, med en svart bakgrunn. En kan se ett snev av den øverste jernstangen på ett jerngjerde. Glede, ett bilde av ett rødt Naust ved siden av en gedigen stein. En ser en veltet sykkel før stenen osv.

    Jeg klarte ikke å fortrenge det sanne, ekte Selvet med venstre hjernehalvdel i narkose. Jeg mente at vi ble altfor psykopatisk styrt. Jeg skulle bygge meg opp ifra bunnen av alikevel og bestemte meg for å rydde opp i mitt liv. Jeg kjente bl.a ikke min biologiske far. Møtte min farmor, veldig kreativ og flink til å male. Min far, har ett eget møbelsnekkerverksted. Noe jeg selv impulsivt studerte engang. Samt Interiørkonsulent og jobbet som Møbelselger. Hm! Sjeselongen? En Gestaltterapeaut ba meg engang om å legge hodet mitt på fanget. Hun leste opp noe og spurte meg; Hva føler du nå? Jeg spratt opp; Usynlig. Vel, påtide å male ett bilde av meg selv, liggende avslappet på en sjeselong.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here