Test dine hjernehalvdeler?

Man har trodd at venstre hjernehalvdel er sete for logikk og rasjonell tankegang, mens høyre hemisfære er sete for kreativitet, holistiske opplevelser og en ”spirituell” bevissthet. Test hvilken del som er dominant hos deg.

Menneskets hjerne er delt på midten, og man har lenge tenkt de to delene arbeider med litt forskjellige ting. I så henseende er det litt merkelig at de anatomisk sett er omtrent identiske. Helt siden Brocas berømte opptegnelser fra 1861 har man vært opptatt av de to hemisfærers asymmetri. Broca hadde en pasient som het ”Tan-Tan”. Vedkommende hadde mistet taleevnen etter et slag, og det viste seg at skaden var lokalisert i venstre hjerneregion, primært i den nederste, bakerste delen av frontallappen (kjent som Brocas område). I etterkant møtte Broca flere pasienter med samme forstyrrelse og igjen var skaden lokalisert i samme område. På bakgrunn av dette mente Broca at språket var lokalisert i venstre hjernehalvdel.

Siden Brocas observasjon av språkets venstrelateralisering, har det dukket opp mange store teorier om hjernehalvdelenes ulike funksjoner. I midten av det tyvende århundret hadde man en ganske utbredt teori som sa at dersom språket var venstre hemisfæres primære funksjon, så var høyre hemisfære spesialisert i spatial kognisjon, men langt i fra alle funn understøttet denne teorien.

Siden har man foreslått at venstre hemisfære ikke er spesialisert på språk som sådan, men i en mer grunnlegende funksjon som taleevnen er avhengig av: Eksempelvis analytisk eller sekvensiell informasjonsbehandling. I tråd med denne antakelsen foreslår man at høyre hjernehalvdel ikke er spesialisert i spatial kognisjon som sådan, men snarere i holistisk og simultan bearbeiding.

Den logiske venstresiden og den kreative høyresiden

I kjølevannet av dette har man tenkt at høyre hjernehalvdel er kilden til kreativitet, kunst intuisjon og holistiske ideer og opplevelser av verdens beskaffenhet, mens den venstre delen er rasjonell og logisk tenkende.  I en mer folkelig variant oppstod det en teori på at mennesker i alt for stor grad kun brukte den ene hjernehalvdelen, og da gjerne den venstre hemisfæren. Resultatet var at mennesker ble logisk og analytisk orienterte, regelstyrte og lite kreative. I forlengelse av dette mente man at de omfattende vitenskapelige og tekniske nyvinningene i de industrialiserte vestlige landende kun forklares i forhold til hemisfærenes asymmetri. Neste argument var at vesten hadde låst seg fast i venstre side og mistet sin åndelighet eller kreative appetitt på livet. Man forstod den teknologiserte verden som kald og strømlinjeformet i motsetning til åndelige og mystiske tradisjoner fra Østens religioner. I dag er det få fagfolk som hevder en slik forståelse av forholdet mellom de to hjernehalvdelene.

Einstein og den ”magiske” hjernehalvdelen

På 60- og 70-tallet var det imidlertid en slags kunstnerisk forherligelse av den høyre hjernehalvdelen. Einstein ble blant annet et symbol på et geni som hentet mye av sine nærmest uforklarlige spekulasjoner fra en evne til å tenke mer holistisk og større. Han ble av og til betraktet som en slags ”frigjører” som evnet å sette seg over klassisk fysikk og virkelig tenke ”ut av boksen”. En radikal intellektuell med kreative evner og en kunstnerisk fysiker. Mange av Einsteins utsagn kan støtte opp om denne teorien dersom man legger godviljen til. Blant annet forteller Einstein at alle hans oppdagelser først kom til ham som fornemmelser eller bilder (ref. den intuitive eller kreative hjernehalvdelen).

 ”I am of the opinion that all the finer speculations in the realm of science spring from a deep religious feeling…in this materialistic age of ours the serious scientific workers are the only profoundly religious people” (Albert Einstein).

Dermed har vi en oppdelig av hjernen hvor den ene siden er logisk resonerende, enkel og kjedelig, og en hjernehalvdel som er holistisk, mystisk og nesten guddommelig spennende. Her er en liste over hvilke funksjoner man typisk tilskriver de to hjernehalvdelene.

Den ”dominante” venstre hemisfære

Verbal
Symbolsk
Logisk
Detaljorientert
fakta styr
Nåtid og datid
Matematikk og vitenskap
Kunnskap
Orden og mønster
Definisjoner
Virkelighetsorientert
Strategisk
Praktisk
Trygghet

Den ”underordende” høyre hjernehalvdel

Nonverbal eller perseptuell
Visiospatial
Perseptuell eller syntetisk
Holistisk
Visuelle bilder
Følelsesorientert
Fantasi
Nåtid og framtid
filosofi og religion
Mystikk
Mystisisme
Mening
Tror
Intuisjon
Impulsivitet og risiko

Hvilken hjernehalvdel er dominant hos deg?

Denne testen er angivelig konstruert i Australia av Herald Sun. Poenget er at man skal se på bilde og avgjøre hvorvidt kvinnen roterer med eller mot solen. Det er med en viss skepsis og ikke minst et stort forbehold vi legger denne ut. Vi vet at den har versert på nett i lang tid (ofte som spam), og sannsynligvis måler den ingen verdens ting i forhold til hemisfærenes dominans. Likevel er den litt artig, uansett hva slags perseptuelle triks som ligger bak denne dansende kvinnen.

hjernehalvdeler test

Dersom du oppfatter at kvinnen roterer med solen, er det den venstre hemisfæren som har ”overtaket” eller er dominant i følge det som blir sagt om denne testen. Dersom du oppfatter at kvinnen roterer motsatt vei, er den høyre hemisfæren på spill. Kan du få henne til å endre roteringen? Med andre ord, kan du bytte fra venstre til høyre hjernehalvdel?

Som sagt er det uklart hvorvidt dette har noe som helst med hemisfærenes dominans å gjøre. Det hadde likevel vært interessant å høre hvordan dette oppfattes av leserne. Legg gjerne igjen en kommentar under artikkelen. Flott hvis kommentaren inneholder en kort beskrivelse av hvordan kvinnen persiperes (roterer hun med/mot klokken og skifter hun vei? Kan du styre dette selv ved å tenke på ulike ting?). Dersom denne testen virkelig viser noe om forholdet mellom høyre og venstre hjernhalvdel, vil det i tillegg være interessant hvorvidt du er venstre eller høyre hendt.

De kreative venstrehendte

Som kjent er den venstre hjernehalvdelen knyttet opp mot høyre side av kroppen og motsatt. Siden de fleste mennesker er høyrehendte, har man antatt at venstre hemisfære er dominant. Det understøtter ideen om at mennesket på sett og vis er fanget av et litt rigid og lukket ”vitenskapelig” syn på verden, hvorpå de mer intuitive og ”magiske” sidene ved livet og mennesket blir underminert eller avvist. På bakgrunn av dette har man også tenkt at venstrehendte mennesker (venstre hånd mot høyre hjernehalvdel) er mer kreative enn høyrehendte.

Psykoanalysen og hemisfæreasymmetri

Hemisfæreasymmetri var også interessant for psykoanalytikere. Mange freudianere og andre psykodynamikere har hengt seg på en antakelse som skriver seg fra en artikkel av David Galin publisert i 1974. Galin hevder at venstre hemisfære, den verbale, analytiske og logiske siden, representerer det bevisste og sekundærprosesstenkning i Freuds teori. Tilsvarende hevder han at høyre hemisfære, den intuitive og holistiske siden, er sentre for det ubevisste. Psykoanalysen har kommet opp med mange metaforer og analogier for å understøtte denne teorien, men dessverre bygger den på en litt unyansert generalisering av hemisfærenes karakteristika. De ”kreative” psykoanalytikerne argumenterer ganske enkelt for at høyre hemisfære er nonverbal og ulogisk, noe som svarer til ideen om det ubevisste. I venstre side forholder det seg motsatt, noe som korresponderer med ideen om det bevisste.

Psykoterapi eller samtaleterapi passet også godt inn i denne forståelsesrammen. Poenget var her å benytte seg av språket for å skape en bro mellom det bevisste og det ubevisste. På sett og vis handlet terapi i så henseende om å ta meg seg ”språklig verktøy” på en reise fra venstre til høyre hemisfære. Man måtte rett og slett over i det ubevisste og beskrive det som foregikk på denne siden. Så snart man fikk tvunget det ubevisste inn i en språkdrakt, kunne man forstå denne siden bedre og dermed avkode mye av de emosjonelle og ubevisste impulsene som skjulte seg i høyre hemisfære.

Det er ingen tvil om at språket er svært avgjørende i forhold til terapi og innsikt generelt sett, men om denne terapeutiske reisen fra venstre til høyre hjernehalvdel er et dekkende eller tilfredsstillende bilde på hvordan dette fungerer, er ganske tvilsomt.

Vi har skrevet mer om språkets funksjon og finurligheter i artiklene:

Åndelige åpenbaringer i den høyre hjernehalvdel

For å slippe inn i psykens esoteriske kammer, altså åpne porten til høyre hjernehalvdel, er det også enkelte avantgarde teoretikere som mener at psykedeliske stoffer åpner hjernen på en måte som utvider vår sedvanlige og sneversynte bevissthet. Det er snakk om en slags ”kosmisk” bevissthetsmodus hvor livet plutselig åpenbarer seg i all sin dybde. Tanken er at vi fungerer i en slags åndsfraværende livsførsel som sosiale marionetter når vi kun bruker den litt regelrytterske og logiske delen av hjernen, hvorpå porten inn til den høyre hemisfæren rett og slett representerer en hemmelig vei inn til åndelighet, innsikt og opphøyelse.

Dette har vi diskutert mer inngående i tidligere artikler.

Kunst og høyre hemisfære

Mange kunstnere har også forsøkt å unnslippe vår alminnelige forståelse av livets beskaffenheter. De vil skape noe nytt som ligger utenfor vår rasjonalitet og fatteevne. I noen kunstneriske miljøer er nettopp psykosen glorifisert som en tilstand av innsikt som overgår logikkens og rasjonalitetens skylapper. Igjen handler det om å dra veksel på en opplevelsesmodus som ligger utenfor vår fellesmenneskelige tankegang, som i denne konteksten tilskrives venstre hemisfære. Man vil simpelthen over i den holistiske og kunstneriske delen av sin egen psyke, og når dette eventuelt ender i psykose, hender det at disse menneskene blir lidende på e måte de ikke hadde forestilt seg på forhånd. Vi har skrevet mer om dette i artikkelen: Surrealismens psykotiske prosjekt.

Psykosen

I Freuds forståelse er psykosen også forbudet med en slags fri flyt av ulogisk tankespinn og forbudte impulser direkte fra ubevissthetens kaotiske dybder. Siden man assosierer det ulogiske med det ubevisste, og det ubevisste med høyre hemisfære, har schizofreni og psykose i noen sammenhenger blitt utsatt for romantisering og beundring. Den psykotiske pasienten hadde sluppet ut av samfunnets ”lenker” og åpnet seg for andre typer opplevelser forankret i høyre hemisfære eller det ubevisste. Slike antakelser ender ofte med å underminere den forferdelige smerten mennesker med psykose og schizofreni opplever. Vi har skrevet mer om schizofreni og psykose i artiklene:

Hjernebølger og meditasjon

Noen har også spekulert på hvorvidt meditasjon og ulike mentaldisiplinerende teknikker fra Østen kunne være en inngangsport til den høyre hemisfæren. Tanken er at man gjennom meditasjon demper bølgefrekvensen i hjernen slik at den kommer under terskelverdien for våken bevissthet. Grovt sett opererer hjernen på fire ulike frekvenser. Først er det betabølger som hører til vår vanlige bevissthet. Dette kan vi kanskje forstå som vår normale modus i møte med hverdagslivets mas. Alfabølger hører til en mer avslappet og samtidig mer konsentrert tilstand. Noen kaller det en slags læringsmodus. Det går alfabølger gjennom hjernen din når du leser en interessant bok. Men så kommer noe som kalles Thetrabølger. Dette er en lavere frekvens som blant annet forekommer i drøm. Thetabølger forbindes angivelig også med kreativitet, utvidelse av hukommelse og det som noen avantgarde teoretikere og mystikere kaller superintegrerte opplevelser. Superintegrerte opplevelser er en utvidet måte å se seg selv og verden på. Det er her de store ideene plutselig kan dukke opp i en mellomtilstand mellom søvn og våken tilstand. Men det stopper ikke her! Det finnes også noen bølger som opererer på enda lavere frekvenser. De kalles Deltabølger. Når vi kommer ned på dette nivået, kan vi få til en slags harmonisk balanse mellom høyre og venstre hjernehalvdel. Dette blir av og til kalt for helhetlig hjernefungering. Kanskje kan man betrakte det som en opplevelsesmodus i stereo. Mange meditasjonsteknikker er på sett og vis øvelser i å senke frekvensen på hjernebølger ned i mer konsentrerte tilstander eller andre bevissthetsmoduser. Og noen forfekter altså at man i de dypere nivåene av bevissthet finner en større åpenhet og passasje mellom venstre og høyre hemisfære, og at denne tilstaden er kilden til nettopp en helt ny nirvanaaktig opplevelsesverden. En av Freuds mest eksentriske elever, Carl Gustav Jung, var opptatt av for den orientalske ånd og det ubevisste. Jung ble kalt både alkymist og mystiker og hans teorier var både krative, forbløffende og berikende for dem som tålte litt avantgarde ideer om menneskets indre landskap. Mindre kjent er det kanskje at han i flere tiår var sterkt opptatt av Østens tankegods: yoga, Zen, I Ching og den tibetanske dødebok. Det er ikke uten grunn at han er blitt kalt en østerlandsk sjel i en vesterlandsk kultur. Dette kommer blant annet frem i boken han kalte Østen og det ubevisste.

Igjen kan man også trekke tråden til Freud. Thetrabølger forbindes med søvn og drøm, og Freud påpekte nettopp at kongeveien til det ubevisste (her til høyre hemisfære) var gjennom drømmen. Dette er et av hans hovedpoeng i boken om drømmetydning.

En siste anmerkning

Mange av teoriene over er spennende og eksistensielt sett både interessante og utfordrende, men nevrobiologi har (dessverre) avkreftet mange av de mer populistiske spekulasjonene. Selv om hjernen anatomisk sett er todelt, betyr det ikke at den ene delen inneholder en skattekiste av underlige opplevelser og åndelige åpenbaringer. Solms og Turnbul (2004)l skriver følgende i boken Hjernen og den indre verden ( forhøvrig verdt å lese for alle som vil ha en forståelig innføring i hjernens utrlige univers):

 ”Reelt er den funktionelle distinktion mellem hemifsfærerne multifaktoriel. Hemisfærerne er forskellige på mange måder, hvoraf nogle er innbyrdes afhængige, andre ikke.” (Solm & Turnbull, 204, p. 233)

De legger til at nesten alle mentale funksjoner (ut fra en psykologisk klassifisering) bebor funksjonelle bidrag fra begge cerebrale hemisfærer.

Kilder

Galin, David (1974). Implications for psychiatry of left and right cerebral specialisation: A neurophysiological context for unconscious processes. Archives of General Psychiatry, 31, pp. 571-583.

Solms, Mark & Turnbull, Oliver (2002). The brain and the inner world – An introduction to neuroscience of subjective experience. Karnac Books. (Anbefales!)

Solms, Mark & Turnbull, Oliver. (2004). Hjernen & den indre verden – de subjektive oplevelsers nevrovidenskabelige grundlag. Kjøbenhavn: Akademisk Forlag.

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

94 KOMMENTARER

  1. jag är högerhänt och jag ser henne rotera både med- och motsols. dock kan jag inte styra det, i mina ögon ser det ut som att hon är programmerad att skifta av sig själv och jag har svårt att förstå att hon kan rotera åt båda håll samtidigt! spännande men oförståeligt!

  2. Takk for tilbakemeldingen Katarina. Det er nøyaktig min opplevelse. Jeg har også en del tvil i forhold til dette, men har nå opplevd å betrakte figuren sammen men en venn. Vi så henne rotere med- og motsols samtidig, altså vi så henne stikk motsatt på samme tid, og det er ganske underlig.

  3. Morsom og interessant:)
    Jeg er venstrehendt.
    Med en gang jeg så på bildet, snurret damen med solen.
    Når jeg så bort litt og konsentrerte meg om høyre hjernehalvdel, fikk jeg se at damen snurret mot solen. Men det varte bare få sekunder før venstre hjerne halvdel tok over, og jeg så damen snurre med solen igjen.
    Det er veldig vanskelig for meg å få hun til å snurre mot solen
    Har prøvd flere ganger 🙂
    Rart?

  4. Først snurret denne ballerinaen med klokken. Etter en liten stund flyttet jeg fokus litt vekk fra det sorte, og ned i høyre hjørne av bildet. Da skiftet dama retning. Fikk henne tilbake med klokka ved å blunke, og se direkte på henne igjen. Dette kunne jeg gjenta og fikk dermed en teknikk for å bestemme hvilken vei hun skulle snurre. Er høyrehendt.

  5. Opplevde omtrent det samme. Først roterte hun med klokka, så så jeg bort litt, og neste gang roterte hun med. Så kom den der med at hun gikk begge veier samtidig, og det hele ble litt ubehagelig. Måtte se bort for å få henne til å rotere en vei igjen. Underlig (er ellers høyrehendt, men har enkelte ting jeg må bruke venstre til, så er vel litt både og….).

  6. Hmm, denne var finurlig. Jeg er høyrehendt, fikk etter litt prøving og feiling til å få henne til å snu fram og tilbake flere ganger uten at hun fullførte sirkelen.. Dette skulle jeg gjerne hatt den helt tekniske forklaringen på.

  7. Er høyrehendt – fnner det helt uproblematisk å få kvinnen til å rotere mot, eller med klokken; lukker øynene bare et øyeblikk og visualiserer skifte av retning – derved endrer den seg.

  8. Kan se den i begge retninger. Spesielt er det lett å skifte retning hvis man ser ned på foten og skyggen på “golvet”. Krever litt konsentrasjon først før man får det til. Er høyrehendt. 🙂

  9. Er høyrehendt, og damen snurrer MOT sola, men hvis jeg begynner å tenker på gangetabellen, så snur dama umiddelbart og snurrer MED sola. Så kan jeg bare tenke på noe hyggelig, og så skifter dama retning igjen….

  10. Interessant! Er det noen som har en forklaring på dette? Jeg forstår at det dreier seg om et perseptuelt triks av en eller annen form, men hva? Tviler egentlig på at det har noe med venstre og høyre hjernhalvdel å gjøre, men er ikke sikker på det heller?

  11. Jeg har sett på denne damen mange ganger, og har mistanke om at det ligger “innebygget”/ forhåndsprogramert i bildet at damen endrer posisjon at det således er en”fake”/ en manipulasjon – dette vil man oppleve om man bruker noe tid på å se på damen – (trur/ tenker jeg)

  12. Ja, flere mistenker at hun er programmert til å endre rotasjon, men jeg mener selv at jeg har studert figuren sammen med andre, og at vi i slike tilfeller opplever at hun snurrer “begge veier på samme tid”. Altså at hun snurrer med solen for meg og mot solen for min venn… Kan flere teste dette?

  13. Min svært så teknokratiske mann satt og så på dama samtidig. Dama skiftet retning flere ganger for meg, alt etter hva jeg tenkte på. Mens for min kjære holdt dama samme retning hele tiden, og det var MED sola 🙂 Dette var morsomt!

  14. Til Hilde: Spørsmålet er om dette forteller noe som helst om din mann? I følge mytologien om hjernehalvdelene er han langt over middels logisk og rasjonelt tenkende. Stemmer det? 🙂

  15. Jeg er høyrehendt og ser henne kun svinge mot solen. Så på henne lenge, men finner kun denne retningen, men da jeg kasta blikket ned på skyggen svingte den i motsatt retning, men kun en kort stund, før den plutselig endret seg til samme retning som figuren.
    Sønnen min påstår det motsatte (er også høyrehendt) han så lenge på dette, og plutselig endret hun retning og han fant ikke tilbake til den første retningen.

  16. Jeg er høyrehendt. Så lenge jeg konsentrerer meg om damen snurrer hun med sola. Stiller jeg bildet av henne slik inn på skjermen at jeg kan lese noe av det som står over elller under bildet, snurrer hun mot sola. 🙂

  17. Hei. Når jeg leste teksten knyttet opp til bildet snurret damen mot solen….når jeg konsentrerte meg om toåringen som krevde oppmerksomet, snudde hun og roterte med solen …morsomt

  18. Jepp. Langt over middels logisk og svært rasjonell. Ingeniør av yrke, og en nokså typisk sådan. Så HER stemmer myten iallefall. Og han trodde bare jeg tullet da jeg sa at figuren endret retning. hehe…

  19. Er høyrehendt. Først snurret hun bare mot sola, så leste jeg mer i artikkelen og da jeg så på henne igjen, snurret hun med sola! Nå kan jeg se hun skifte ved å fokusere på føttene. Da hender det hun tar bare halv sirkel, skifter og tar en ny halvsirkel den andre veien! Utrolig fasinerende

  20. I hvilken retning damen snurrer varierer fra hver gang jeg ser på henne. Men når jeg leser teksten over bildet, slik at damen blir ute av fokus, så skifter hun stadig retning etterhvert som jeg flytter blikket for å lese. Jeg er høyrehendt:)

  21. Jeg er høyrehendt. Opplevde at hun roterte mot solen da jeg startet å se på henne. Jeg bestemte meg for å forsøke å se henne rotere motsatt vei, og fokuserte sterkt på damen, jeg så henne da dobbelt, men fikk ikke til å skifte retning. Forsøkte flere ganger og plutselig skiftet hun retning og roterte med sola. Jeg klarte ikke å få henne til å skifte tilbake til den opprinnelige retningen.

  22. Er både høyre- og venstrehendt alt etter hva jeg skal gjøre. Har vært gjennom en hjernesvulstoperasjon for noen år siden. Dama snurrer mot sola, for så å endre retning med sola, og tilbake igjen. Til slutt klarte jeg å få henne til å snurre fram og tilbake en halv omdreining ved å bevege hodet mitt fram og tilbake. Morsomt!

  23. Kanskje det er vanskelig å finne det ut når dere bruker kjente stimuli da disse gjerne knytter seg til bestemte hjernehalvdeler? For eksempel vil kanskje høyre hjernehalvdel bli mer aktivert av en roterende dame enn av et matematisk regnestykke, slik at man lettere klarer å rotere henne selv om man er høyrehendt? Jeg fikk til å rotere henne begge veier og er høyrehendt. Det var litt gøy.. Det var som å “avsløre” sin egen hjerne litt.. Litt sprøtt egentlig.. 😉

  24. Jeg ser bare at damen svinger seg mot høyre, dvs med solen. Jeg kan ikke greie å få henne til å snurre andre vei.. Jeg er også høyrehendt.-. Irriterer meg at jeg ikke greier å “snu” henne:-(

  25. Høyrehendt, både rasjonell og kreativ/intuitiv, men jeg styrer hvilken vei damen roterer. Jeg kan bestemme meg for å se både høyre og venstrerotering. Har et velutviklet dybdesyn og spesielt når jeg tar i bruke dette er det bare å “knipse” så snur hun seg….

  26. Først opplevde jeg at hun snurret med solen. Da jeg så litt vekk fra bilde å i venstre hjørne, opplevde jeg at hun snurret motsatt vei, Etter hvert kunne jeg se at hun snurret begge veier bare ved å se vekk fra bilde et lite øyeblikk.
    Jeg er høyrehendt.

  27. Jeg er høyrehendt men ganske kunstnerisk og veldig interessert i den mer spirituelle delen av livet/mennesket. Jeg opplever at damen svinger begge veier og at det er påvirket av hva jeg tenker på. Hvis jeg for eksempel forestiller meg at jeg maler et bilde svinger hun mot solen men så snart jeg slipper den tanken og fokuserer på “oppdraget” eller teksten endrer hun retning. Det kan skifte frem og tilbake på sekunder, ved tankens påvirkning?

  28. Jeg jobber som ingeniør, og dama svinger med sola. Hvis jeg konsentrerer meg og visualiserer henne motsatt vei, opplever jeg at hun senker hastigheten litt før hun snur og svinger mot klokka.
    Jeg kan styre dette enkelt hvis jeg lar pekefingeren (på høyre eller venstre hånd) rotere i den retningen jeg ønsker at dama skal svinge.
    Jeg får også til å styre retningen kun ved tanken på hvilken vei hun skal svinge, men dette krever mer konsentrasjon.
    Jeg er naturlig høyrehendt, men kan også bruke venstre.

    Lurer på om det har noe å si hvilket øye som er det dominante? Mitt venstre øye er nemlig dominant.
    (Kan testes ved å lage en sirkel med tommel/pekefinger, holde hånda ca 10-20 cm fra hodet, se på en ting gjennom sirkelen. Lukk det ene øyet – flytter tingen seg ut av sirkelen? Gjenta med det andre øyet. Det øyet som ikke flytter tingen, er det dominante.)

  29. Først dreide dama bare i en retning, med sola, lenge, og jeg kunne ikke forstå hvordan det kunne være mulig å få henne til å snu. Da jeg fant på å sette meg i meditasjonsmodus, eller bare konsentrere meg om høyre hjernehalvdel, snudde hun etter kort tid, og nå kan jeg ganske raskt få henne til å skifte retning. Interessant!

  30. Den vil helst gå med klokka. Men serjeg bare halvparten av henne, kan jegfå ho til gå mot klokka. Men så fort jeg ser hele dama, vil hun gå med klokka. Er høyrehendt.

  31. Når jeg ser på en ting og “dag drømmer” om gjenstanden (dette er kalt Phasing) ser jeg at personen snurrer halvt om halvt begge veier :D. høyrehendt. I sidesynet vel og merke : )

  32. Jeg er høyrehendt. Hun snurrer kun med solen. Får ikke snudd henne i det hele tatt! Irriterende 🙂

  33. For meg snurrer hun kun MOT sola, og bare det. Har tenkt på mange ulike ting, men ingen forandring 😉 Jeg er høyrehendt…

  34. Jeg fokuserer først på hodet og videre nedover til føttene og da skifter hun roteringen like raskt som jeg flytter blikket, idet det når føttene!

  35. Bildet er ikke “fikla” med på noen måte. Jeg og mannen min så på det samtidig. Han så at hun roterte med sola, mens hun for meg da roterte mot sola. Plutselig snur hun og roterer motsatt vei for mitt vedkommende, men ikke for min mann. Han ser bare at hun roterer med sola. Jeg er høyrehendt, og han “beggehendt”.

  36. Min nevø og jeg så samtidig på dama og noen ganger så vi at hun roterte motsatt vei, mens andre ganger igjen samme vei, det samme skjedde ogsåda ei vennine av meg og jeg prøvde det!

  37. Hei!
    Så fasinerende dette var! Damen kom litt brått på når jeg krollet nedover og da snurret hun mot klokka. Jeg tenkte på et litt krevende regnestykke og da snudde hun. Når jeg leste teksten rett under bildet av dama, vippet hun frem og tilbake! Jeg slapper veldig av når jeg driver med enkelt håndarbeid og tok med meg strikketøyet foran datamaskinen og da snurret hun mot klokka. Hun vippet frem og tilbake når jeg ikke kikket direkte på henne, men når jeg kikket direkte på henne snurret hun mot klokka igjen. Dette var artig!

  38. Jeg er høyrehendt. Ved første blikk roterte dama mot klokka. Veldig mot klokka og jeg klarte ikke å se at hun roterte motsatt vei. Så satt jeg uten å fokusere (slik at jeg så dobbelt) og da begynte hun plutselig å rotere med klokka. Etterpå fant jeg ut at dersom jeg bare ser på beina kan jeg ganske fort klare å endre oppfatningen av rotasjonen. Jeg må unngå å se på den armen som hun har ut til siden, og fokusere på når beina krysser hverandre. Det er da hun forandrer rotasjonsretning.

  39. Jeg opplevde at hun først snurret med solen, så tok hun en liten vending mot, så skiftet hun med jevne mellomrom. Jeg er høyrehendt.

  40. Min mann så at hun snurret med solen. Han klarte ikke å få henne til å skifte retning. Han er høyrehendt, og de egenskapene listet opp under venstre hjernehalvdel, passer bedre på han enn de for høyre hjernehalvdel.
    Jeg kan få henne til å skifte retning, uten å måtte tenke på noe annet, lukke øynene eller skifte fokus. Jeg ser bare for meg at hun leder med f.eks høyre ben og dermed snurrer hun mot høyre. Så kan jeg bestemme meg for at hun leder med venstre ben og dermed snurrer hun mot venstre. Jeg er så absolutt høyrehendt, jeg kan ikke børste håret med venstre hånden uten å slå meg selv ihjel med hårbørsten. Men jeg har en far som er venstrehendt 😉

  41. OG jeg er et herlig sammensurium av egenskapene listet opp under både høyre og venstre hjernehalvdel!

  42. ier seg med klokken , helt klart, trodde jeg en liten stund inntil hun plutseligsom som jeg forændret rettning, trodde jeg. etter hvert fikk jeg henne til å snu akkurat som som jeg syntes hun skulle dreie seg. veldig bevegende og spennende opplevelser.
    man kan si når jeg klikke på det bilde så dreie hun med solen. når jeg la meg rive med , la meg berøre av ja hva da , når jeg la følelse slippe fram snu hun og dreie seg mot klokken. veldig imponerende .
    jeg er høyrehendt.

  43. Eg er høgrehendt og har ved tidligare testar fått fram at eg bruka venstre hjernehalvdel mest. Men dette bildet roterer mot solen, men med ein gong eg skal konsentrere meg om noko, så snur veien. Veldig merkelig å sjå på samme bildet og så snur ho vei, og sjølvsagt tenker eg at den er dataanimert. Men venninna mi og meg hadde samme opplevelse, eg såg ho gå eine vegen, og ho såg den andre vegen! Spennande!

  44. Jeg observerer KUN at hun snurrer med klokken..uansett hvor lenge, eller hva jeg tenker på – så snurrer hun denne veien! hva kan grunnen være?

  45. Dette styrer jeg selv med største enkelthet 😉 Kvinnen snur seg med sola når jeg fokuserer, og mot solen sår jeg er ufokusert.

  46. Kvinnen snurrer konsekvent mot solen i mitt syn. Noen ser at hun skifter vei, det er det mange som har sagt, men jeg har glodd på bildet lenge nå, og når hun har ryggen til deg, altså samme vei som deg, har hun venstrebeinet løftet. Når hun har ansiktet mot deg, er venstrebeinet ennå løftet, og hun snurrer mot det løftede beinet, som om hun forsøker å ta det igjen. Hun bytter aldri vei, selv om det kan virke sånn. Når hun har ryggen til deg, snur hun seg mot venstre. Når hun har ansiktet mot deg, snur hun seg mot høyre. Det virker som det kommer an på hva du tar som utgangspunktet – ryggen mot deg eller ansiktet mot deg – hvilken vei hun snurrer. Men hvis du forestiller deg at du ser henne ovenfra, og snurrer pekefingeren samme veien mens den peker oppover, snurrer hun konsekvent mot solen, og dermed mot klokka. Å gi en mot høyre eller mot venstre forklaring er vanskelig, siden hun snurrer begge veier ettersom hva som er front, og ikke har noe utgangspunkt.
    Men bra artikkel ellers, selv om jeg skulle ønske det var en skikkelig test for virkelig å finne ut hvilken hjernehalvdel som er dominant hos deg.

  47. Jeg ser begge veier. Men tegningen i seg selv er perspektivisk og er mest riktig når dama snurrer med klokken. Jeg tror det er derfor de fleste ser denne veien best. Perspektivet syns best i den sirkelen som foten tegner. Perspektivisk er sirkelen lavest i forkant og høyest i bakkant. Dette er bare tilfelle når hun snurrer med solen. Da ser bevegelsen mest riktig ut.
    Når hun snurrer mot solen ser det ut som hun løfter foten når foten er i forkant og at den senkes når foten er i bakkant, derfor virker dette uriktig. Jeg tror det er derfor denne veien er vanskeligere å få øye på.

  48. Først vil jeg bare si at det mest interessante for meg var hvor fascinerte vi alle ble av denne utfordringen. Så mange kommentarer har vel ingen av de andre artiklene fått. Selv er jeg opptatt av læringspsykologi og synes dette var et godt eksempel på hvordan man kan introdusere et tema på en måte som får folk til å bli personlig engasjert i å utforske et fenomen. Det var også et godt eksempel på hvordan vi engasjerer oss for å prøve å finne forklaringer på noe vi ikke forstår, og hvordan ulike teorier bygges utifra hvilke detaljer hver enkelt legger merke til.
    Jeg vet ikke om damas snurring har noe med hjernehalvdelene å gjøre. Hun snurret først mot solen for meg, men etter en stund greide jeg å snu henne. Og etter litt øvelse hadde jeg full kontroll over retningen på snurringa ved å se bort og så rotere hode litt i den retningen jeg ville se henne snurre når jeg så tilbake. Jeg tenkte litt på å se etter forklaringen på “synsbedraget” og skrive den her. Men så skjønte jeg plutselig at det ville være som å forklare en tryllekunst som alle var opprømt over. Magien ville blitt borte.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here