Snåsamannen vs skolemedisin

Legevitenskapen er skeptisk til Snåsamannens evner, men mye av befolkningen har tiltro til healing. Dette skaper en stivnakket debatt som bør nyanseres! Kampen står nok en gang mellom "kropp og sjel".

Noen mener at den menneskelige psyken i fri utfoldelse har helbredende krefter, kreative evner, kan se inn i fremtiden, lese tanker, kommunisere telepatisk og rent faktisk utgjør en slags guddommelige detalj ved mennesket (som forlater denne jorden når tiden er inne). De som tufter sin forståelse av mennesker på denne bakgrunn, kalles ofte for ”alternative”. De representerer også en stor gruppe aktører som på ulikt vis kurerer mennesker for alt mellom himmel og jord. Det er simpelthen de alternative behandlerne.   I forhold til fenomenet mennesket, foreligger det på sett og vis en slags forklaringskløft. På den ene siden har vi de alternative og til dels åndelige eller idealistiske innfallsvinklene til homo sapiens, og på den andre siden ar vi den ”naturvitenskapelige” forståelsen av mennesket.   

På den rasjonelle eller naturvitenskapelige siden av kløfta, finner vi en posisjon som mener at mennesket stort sett er en biologisk mekanisme som alt annet levende, men vi er til gjengjeld en ganske kompleks og sofistikert organisme. Denne posisjonen mener at de som på alvor tror at den menneskelige psyke er en slags åndelig størrelse, er hjemsøkt av overtro og barnslige forestillinger. I den antireligiøse og vitenskapelige avdelingen er man mer opptatt av rasjonelle forklaringsmodeller som beskriver psyken som en tilpasningsdyktig organisk klump av hjernesubstans driftet på elektrokjemiske impulser.   Disse to grupperingene har mange ansikter, og de har kjempet mot hverandre opp gjennom idéhistorien siden Platon. Denne kampen er altså gammel, men den foregår fortsatt, blant annet på et område som er svært viktig for de fleste av oss, nemlig vår egen helse.  

Evolusjonsbiologen Richard Dawkins påpeker i dokumentaren, The enemies of Reason, at en tredjedel av menneskeheten bruker over 1,6 milliarder kroner i året på alternative medisiner og behandlingsformer. I følge Dawkins har ikke disse remediene eller uortodokse behandlingsprogrammene noen kurativ kraft over hodet. De alternative behandlerne er en gjeng med lurendreiere som går legevitenskapen i næringen ved å utnytte menneskers overtroiske tilbøyeligheter. Dokumentaren er ikke nådig i sine uttalelser mot det alternative markedet av behandlingstilbud:  

“Is it rational that the dead can communicate with the living and give sound advice on how they should live their lives? What about sticking pins into your body to free the flow of Chi energy and cure your illness? Or the bending of spoons using your mind alone? Is that rational? Richard Dawkins doesn’t think so, and feels it is his duty to expose those areas of belief that exist without scientific proof, yet manages to hold the nation under their spell.” (Dawkins, 2007).    

Snåsamannen 

  I Norge har vi hatt en debatt som dreier seg om healeren Joralf Gjerstad (Snåsamannen) og hans helbredende evner. Gjerstad er en tilsynelatende ydmyk og jovial gammel mann som angivelig har helbredet over 60.000 mennesker med hendene sine. Ingar Sletten Kolloen forteller historien om Snåsamannen (2009), og spørsmålet i etterkant av bokens utgivelse er hvordan en aldrende mann kan vinne frem der legevitenskapen har gitt opp. Nå har Snåsamennnen også kommet med sin egen historie som heter Den gode kraften (2010). I denne boken møtes overnaturlige evner og Joralfs egen livsvisdom, men den inneholder få vitenskapelige perspektiver.  

Legevitenskapen er skeptisk til Gjerstads påståtte evner, men store deler av befolkningen har stor tiltro til hans eksepsjonelle begavelser. Dette har skapt en ganske hissig debatt som etter hvert blir svært polarisert med skolemedisin på den ene siden, og det som blir beskyldt for å være ”overtroisk heksekunst” på den andre siden. Jeg nevner denne debatten fordi den er av nyere dato og den illustrerer at måten vi forstår mennesket på er avgjørende. Den illustrerer også at vi på ingen måte er enige om hvordan mennesket er ”skrudd sammen” eller hva som gjør oss til mennesker.    

Behandling mellom kropp og psyke

  De underliggende spørsmålene som dukker opp i slike debatter dreier seg om hva vi egentlig vet om forholdet mellom kropp og psyke. Kan tanker helbrede? Og i så fall hva er tanker, hvor er de og hvordan kan vi kontrollere dem til vårt eget beste? Kan jeg for eksempel påvirke min egen helse og velvære med positive tanker? Kan tanken påvirke materien, eller mer presist, kan tanken påvirke kroppen og vår somatiske helsetilstand? Denne problemstillingen diskuterer vi også i artikkelen Positiv tenkning for smerte- og smertebehandling, og svaret er vel et ubetinget ”Ja”:  

Glede aktiverer følelser av interesse og iver som igjen øker produksjonen av endorfiner. Endorfiner er biokjemiske signalstoffer som blant annet er smertestillende, og de kan avstedkomme en følelse av velbehag. Med viljen kan jeg fremkalle minner og tanker som gjør meg glad, noe som altså har en direkte innflytelse på det elektrokjemiske klima i hjernen.   Dersom tanken betraktes som noe ikke-fysisk (metafysisk), er det mye som tyder på at den likevel kan påvirke hjernen. Det er et interessant fenomen, som de i liten grad aksepterer eller erkjenner innenfor naturvitenskap. Jeg nevnte den litt amper offentlig debatt mellom alternative behandlingsformer og skolemedisin. Deres uoverensstemmelser handler i bunn og grunn mye om hvorvidt psyken kan påvirke kroppen. Dersom jeg er syk og oppsøker en healer (for eksempel Snåsamannen), og jeg virkelig tror på hans helbredende evner, er spørsmålet om min gode tro kan ha en positiv innvirkning på min syke kropp. Muligens var det på slike prinsipper at Jesus helbredet de syke i Guds navn? Men som sagt, er dette noe man ikke har sans for innenfor naturvitenskap. Problemet for en naturvitenskapelig modell er på sett og vis at den hviler i en bestemt forståelse av årsak og virkning. Når bevisstheten eller tankekraft kan påvirke materien, betyr det at man har en slags immateriell entitet som påvirker materien. Tanken kan ha en direkte påvirkning på kroppen, noe som forstyrrer klassisk naturvitenskap fordi årsaken, som fremskaffer en virkning, er av metafysisk karakter. Årsak- og virkningsforholdet blir rett og slett så komplekst og uhåndterlig når årsaken er et så finurlig fenomen som tanker. Dermed har den klassiske naturvitenskapen ikke tilstrekkelig med verktøy og formler som kan redegjøre for tankes eller psykens innvirkning på kroppen. Noen mener at dette er et midlertidig problem, og at naturvitenskapen snart vil utvikle tilstrekkelige metoder, mens andre mener at klassisk naturvitenskap aldri kan regnet ut dette forholdet.   

Det psykosomatiske forskningsfeltet er imidlertid et bredt felt som jobber med stadig flere solide teorier på forholdet mellom kropp og psyke. Dersom man leter etter en sjaman forkledd som vitenskapsmann, er det her man bør lete. Dersom man leter etter banebrytende forskning som våger å utfordre de sentrale dogmene innenfor naturvitenskap, er det også her man bør lete.   Feltet beveger seg rett og slett midt i den debatten som har foregått i norske medier de to siste årene, nemlig den gamle, og fortsatt kontroversielle, debatten mellom skolemedisin og såkalte alternative metoder eller healing.  

Her utkrystallierer det seg to parter som forskanser seg på hver sin side av forklaringskløfta jeg nevnte innledningsvis. Den ene avdelingen, med legeforeningen i spissen, går hardt ut med en naturvitenskapelig fane og forsvarer skolemedisin. I motsatt ende finner vi en slags idealistisk posisjon som mener at alternative behandlingsmetoder fungerer, og at dette fenomenet ikke nødvendigvis lar seg forklare i de etablerte vitenskapene. Dette ståstedet anklages for overtro og heksekunst, noe de som representeres i media har problemer med å forsvare seg imot.     

Vanskelig å nyansere debatten mellom skolemedisin og alternativ behandling

  For meg er det klart at forskning innenfor psykosomatisk medisin kunne kommet med flere svært nyanserende innspill i denne debatten, men dessverre har de ingen stemme i media. Det beror sannsynligvis på den enorme kompleksiteten i dette forskningsfeltet. Man skal ha evnen til å sjonglere mange perspektiver på en gang for å gi et bilde som er mangesidig nok til å bibringe en kvalifisert uttalelse om hvordan mennesket er skrudd sammen og hvordan det kan kureres for sykdom. Det kreves dybdeforklaringer dersom man skal argumentere fornuftig og fungere som diplomat mellom skolemedisin og såkalt overtro eller healing. Det er det ikke plass til i et mediebilde som formidler fengende overskrifter, hvorpå folket på sett og vis tvinges inn i dogmatiske posisjoner, enten på den ene eller andre siden av forklaringskløfta.     

Alternativ behandling og kvakksalvere

  Samtidig er det problematisk å vite hvor den ”alternative” avdelingen henter sine argumenter fra. Tufter de sin helbredende praksis på en prerasjonell eller magisk beveggrunn arvet fra en tid hvor jorden var flat og Gudene influerte på livets gang med magi og heksekunst? Eller tilbyr de en form for velintegrert, holistisk behandling som tar hensyn til hele mennesket tuftet på dyp og kvalifisert innsikt i menneskets mange fasetter (inkludert biomedisinske anliggende).  

Sannsynligvis er mye av det alternative behandlingsmarkedet belemret med kvakksalvere, men det betyr ikke at skolemedisin skal få hegemoni på behandling av mennesker. Innenfor blant annet psykosomatisk forskning og vitenskap, som for eksempel kan være forankret i kvantefysikk, finnes det innfallsvinkler som både inkluderer og transcenderer det skolemedisinske paradigmet, men muligens kommer de ikke alltid til på grunn av et forhåndsstempel som alternative heksekunstnere. Dermed har kvakksalverne en dobbel negativ effekt. For det første fordi de snyter syke mennesker med behandlingsmetoder som er til dels spekulative og helt umulig å etterprøve. For det andre sverter de behandlingsmarkedet på en måte som forhåndsdømmer seriøse aktører som gjør helsemessig nybrottsarbeid.    

Lege tror på helbredelse ved bønn og historien gjentar seg

  ”Leger tror på helbredelse ved bønn” er overskriften i Aftenbladet.no 30.01.09. ”For meg er det verdens naturligste ting at det kan skje en helbredelse ved bønn, en helbredelse som ikke kan forklares ut fra biomedisin, sier Ole Mathis Hetta, tidligere fylkeslege i Rogaland.” Videre i denne artikkelen refereres det til politiker i Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, som forteller om en healer fra Finnmark som kunne stanse blødninger og gi uforklarlig hjelp når folk ble alvorlig skadet.  

Legeforeningen opprøres av slike påstander og slår tilbake mot noe de frykter kan ende som en overtroisk epidemi i befolkningen. De ser det som sin oppgave å bedrive en form for eksorsisme, og på denne måten blir debatten uhyre stivnakket, noe som gir den en smak av fundamentalisme.   Når det gjelder debatten rundt ”healeren” Joralf Gjerstad, har Den norske legeforening gått ut med advarsel mot healing. Helseministeren, Bjarne Håkon Hanssen, har selv benyttet seg av healerens evner, noe som har satt ham i en litt forlegen posisjon i denne saken. Legeforeningen er imidlertid klare i sin holdning til alternativ kurerende virksomhet. I en av foreningens egne publikasjoner fra 1997 står det at det ”ikke er nok at healing faktisk hjelper folk”, men behandlingsmetoden må også ”være rasjonelt og logisk begripelig for at den skal aksepteres”. Senere i samme programerklæring poengteres det imidlertid at pasientens autonomi skal respekteres, noe som betyr at pasienter som har bedrevet utroskap i forhold til skolemedisin likevel skal få behandling og prioriteres på lik linje med alle andre, og det er vel ikke mer enn rettferdig.  

Mye av inspirasjonen bak denne artikkelen er nettopp hentet fra munnhuggeriet mellom disse posisjonene, og en følelse av at historien gjentar seg gang på gang til det kjedsommelige. Stadig vekk dukker det opp en dogmatisk retning som igangsetter noe som minner om en inkvisisjon. Mennesket som psykologisk vesen blir stadig presset ut i ensporede forståelsesramme, enten det er premoderne og magiske, eller hypermoderne og rasjonelt fastfrosset. Det finnes mange solife teorier og forskningsområder som kunne nyansert dette bildet, men som sagt glimter de med sitt fravær når debatten herjer i aviser og medier. Muligens innser de at deres perspektiver er for vanskelig å kommunisere gjennom denne typen media?  

I artikkelen En samtale om psyken fra universet parodieres denne debatten i en samtale om menneskets som ”tenkende kjøtt”. Samtalen foregår mellom to toppledere i den intergalaktiske sfære, gg på sett og vis stusser de på akkurat det samme som vi gjør: Hvordan kan en bilogisk organisme av kjøtt og blod skrive poesi, reflektere og tenke. Dette spørsmålet har vi forøvrig også drøftet inngående i artiklene Hvorfor er mennesket så spesielt?, Menneskets psykologiske programvare, Mennesket som psykologisk vesen og Hva gjør oss til mennesker?.    

Jesus, helbredelse og placeboeffekten

  Det interessante spørsmålet er i hvilken grad psyken eller bevisstheten, som sete for tro og innsikt, har kurativ kraft. Psykosomatisk medisin har plassert seg i dette spenningsfeltet, og dermed blir de en bransje som spenner utrolig vidt. Studier innenfor placebo forteller oss at vår innstilling til behandlingen spiller en avgjørende rolle for utfallet. Hvordan henger psyke og soma sammen? Kan jeg tro meg frisk? I så fall bør man virkelig sette krefter inn på å studere dette feltet, men så kommer man plutselig på at det var nettopp en slik modell Jesus arbeidet ut i fra. De som er bevandret i bibelhistorie vet at Jesus fortrinnsvis helbredet de som trodde på Gud, og at han hadde litt større problemer med de ikke troende. ”For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror, både for jøde først og så for greker. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro, skal leve.” (Rom. 1.16-17).   Placeboeffekten diskuteres mer utførlig i artikkelen Placebo effekten som kontekstuell helbredelse.    

Troshelbredelse

  Snåsamannen er kristen, og han har etter alt å dømme en idé om at hans evner er mediert av Gud. Jeg tror ikke han er sikker på at det forholder seg slik, noe som forkalrer at han ønsker å teste sine evner opp mot vitenskapelig forskning. Imidlertid er det tydelig at han tror på en sterk forbindelse mellom det guddommelige og hans evner.   I bibelen finner man flere sitater som omtaler troshelbredelse. Spørsmålet er hvordan man egentlig skal forstå troshelbredelse? La oss raskt konsultere bibelen for å skaffe oss nødvendig innsikt.Her er noen av skriftstedene som angivelig skal begrunne troshelbredelse:   

Matteus kap. 10 vers 7-8: ”På jeres vandring skal I prædike og sige-. Himmelriget er kommet nær! Helbred syge, opvæk de døde, rens spedalske, uddriv onde ånder! I har fået det for intet, giv det for intet!”.

   Når det gjelder healeren Gjerstad, lever han for så vidt etter anbefalingen i vers åtte ettersom han bedriver sin helbredende praksis helt gratis. Etter mitt syn gjør dette Snåsamannen til en hederlig og raus person, uansett på hvilket grunnlag han behandler sine pasienter.   Vider har bibelen flere passasjer hvor troshelbredelse er nevnt. I Jakobs brev, kap. 5, vers 13-16 står det:  

Lider nogen iblant jer ondt, skal han bede; er nogen vel til mode, skal han synge lovsange! Er nogen iblant jer syg, skal han kalde menighedens ældste til sig, og de skal bede over ham, efter at de i Herrens navn har salvet ham med olje. Så vil troens bøn frelse den syge, og Herren skal rejse ham fra sygelejet, og har han begået synder, skal det tilgives ham. Bekend derfor jeres synder, og bed for hverandre, for at I må blive helbredt; en retfærdig bøn har en mægtig virkende kraft.” Markus-evangeliet, kap. 16, vers 17-18: ”Og disse tegn skal følge dem, der tror; i mit navn skal de uddrive onde tunger; de skal tale med nye tunger; de skal tage på slanger, og hvis de drikker dødbringende gift, skal det ikke skade dem; på syge skal de lægge hænder, og de skal blive raske.

  Teorien i troshelbredelse er altså at Gud kan virke gjennom enkelte utvalgte personer. Han bruker dem som redskap i sitt helbredende virke. Slik blir de utvalgte en formidler mellom Gud og den syke ”kristenhet”. Dersom det forholder seg slik, er det kanskje vel og bra, men denne teorien er gjennom historien beheftet med et vesentlig problem. Haken ved denne form for behandling gjennom tro er at ”mirakelet” som regel er betinget av at den syke tror på Gud. I samband med ovennevnte sitater står det nemlig også at  

Et kristens menneskes helbredelsestilstand er en målestok for dets sanne tro og helliggørelse.”.

  Dette har gjort at alt for mange mennesker har lidd forferdelige skjebner i forbindelse med en slags betinget troshelbredelse. Maktsyke predikanter og religiøse kvakksalvere har muligens helbredet noen, men også skodd seg på religiøs metafysikk og etterlatt seg mange offer på veien. Altså mennesker som blir etterlatt i Guds unåde eller lignende. Dette problemet hav vi drøftet mer inngående i artikkelen som heter Troshelbredelse i et psykologisk perspektiv.     

Det siste fra Snåsa

  I skrivende stund er det healeren Joralf Gjerstad fra Snåsa i Nord-Trøndelag som gjennom sitt virke har høstet mye oppmerksomhet og videre anstiftet den aktuelle debatten i norske medier. Er hans helbredende evner et guddommelig anliggende, eller handler det om fenomener av den typen som psykosomatisk medisin setter på sin forskningsagenda? Eller handler det om at Snåsamannen har fått så mye positiv omtale at folk gradvis tror mer og mer på hans evner, og at det i seg selv avstedkommer helbredelse hos mange. Det betyr at det igjen er placeboeffekten som eventuelt utgjør mye av den kurative kraften mellom Joralf Gjerstad og de menneskene han tar i kur.  

Det siste fra Snåsa er at Gjerstad har lagt opp som healer. Han begynner tross alt å bli veldig gammel, og han har etter alt å dømme gjort mer godt en de fleste for andre mennesker. Hans siste ønske er imidlertid at hans evner testes i mer kontrollerte studier. Han vil altså utfordre vitenskapen og stiller til disposisjon. Sannsynligvis er han selv nysgjerrig på grunnlaget for sine helbredende evner. Det kan bli spennende å følge dette prosjektet, men dersom det fortrinnsvis er placeboeffekten som står på spill, vil nok Gjerstads evner avta dersom han skal sparre mot et kritisk og naturvitenskapelig basert forskningsteam. En forsker er i utgangspunkt kritisk eller nøytral til det motsatte er bevist. Dermed kan det hende at den skeptiske holdningen som ligger til grunn for seriøs forskning vil ha en negativ innflytelse på Gjerstads evner, forutsatt at hans evner dypest sett spiller på en variant av ”placeboeffekten”, og ikke representerer en særegen kontakt til deg guddommelig. Med dette mener jeg ikke å insinuere at Snåsamannen på noen måte seiler under falsk flagg, men poenget er å sette et spørsmålstegn ved beveggrunnen i hans helbredende evner, noe han selv også er interessert i, skal vi tro avisenes siste oppslag.    

Kilder

 Dawkins, Richard, (2007). The Enemies of Reason. TV dokumentar på Channel 4, UK.

Gjerstad, Joralf (2010). Den gode kraften. Gyldendal. Kolloen, Ingar Sletten (2009). Snåsamannen: Kraften som helbreder. Gyldendal.

 

Av Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød

WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

32 KOMMENTARER

  1. Rigide vitenskapsmenn og alternative personer, som svever litt høyt over bakken, er vel på like gyngende grunn til å bli tatt på alvor! Jeg tror på større rom for undring og litt mere ydmykhet istedet for bastante holdninger og mobbing av m…enneskets opplevelser og tro! Det vi ikke kan gripe med hånden og se med det blotte øyet tror jeg vi skal ha all respekt for! Jeg tror også det er mye mellom himmel og jord som gjør at det alternative fortjener respekt, men det gjelder å skille mellom de- ydmyke og grådige personer! En ting er hva vi tror på noe annet hva vi ønsker å tro på og det som kanskje er viktigst her er å lytte til mennesker som er åpne, i stedet for å se på det som deles som galskap! Snåsamannen står det stor respekt av!

  2. Jeg liker holdningen din, Lillilan :) Selv om det er noe man ikke vet noe om så betyr det ikke at det ikke eksisterer ;)

  3. Svar forts Lillian: på den annen side skal vi være meget fornøyde med at vitenskapen eksisterer. De forskjellige vitenskapelige paradigmene er basert på eldgamle prinsipper: Newton, Kopernikus og Bacons observasjoner av naturlige fenomener …som kan generaliseres til å bli universelle prinsipper. Hadde ikke vitenskapen vært til så hadde ikke enkelte livsnødvendige medisiner eksistert. Vi trenger mennesker som tenker i god gammel newtonsk ånd. Dermed kan vi ikke ta alt for gitt. Men så har vi den andre retningen der man går forbi vitenskapens dogmer og utfordrer den. Disse motpolene er nødvendige for et interessant liv.

  4. Få Snåsamannens kunnskaper inn i studiene i anatomi og fysologi for vernepleiestudenter sier jeg bare!!!!!

  5. Veldig interessant artikkel og tema:)
    Det jeg synes er rart er at skeptikerne sier at virkningen fra healing kommer av en placebo-effekt, men om det virker – spiller det da noen rolle om det er troen på det, eller selve healingen som har eff…ekt?

  6. En ting er sikkert: Vitenskapen er rellativ, dvs. det vi vet i dag kan være helt annerledes om noen år. Bare vi ikke blir blinde. en annen ting: merkelig at alt blir kalt placebo, når det ikke er gitt en pille..

  7. Det er rart å tenke på det vitenskapsmenn (noen kvinner) påstod var opplest og vedtatt for 100 år siden har endret seg mye nå i vår tid – altså en utvikling som foregår hele tiden. Da tenker jeg at det er viktig å være ydmyk i forhold til h…ealing og alternative metoder – tenk bare på akupunktur som er på full fart inn i sykehusene i det ganske utland – og som er bare et skritt unna her i landet. Om folk virkelig blir friske av Snåsamannen som ikke kaller sin behandling healing, men er med på å gi håp og tro til en styrke hos disse menneskene – kall det hva du vil, men tankens kraft er stor.
    Si til en kreftpasient at hans tid her på jorden er målt og vedkommende mister sitt håp….

  8. Til Inga: Placebo trenger ikke være piller, man kan fint manipulere en situasjon og kalle det for en placeboeffekt.

  9. Spørsmålet er på hvilken måte vi skal dra nytte av placeboeffekt, som av og til kalles kontekstuell helbredelse. I visse henseende baserer den seg tross alt på å lure folk. Dersom en lege vet at pasienten som sitter foran ham på kontoret ha…r en prognose som forteller at vedkommende dør innen kort tid, skal han da lyve og si at testresultatene er fine? Han lyver, men installerer kanskje godt mot og en positiv innstilling i pasienten. Dersom det er kurativt å ha godt mot og en positiv innstillinger, er dette å betrakte som en helbredende løgn…. Men dersom dette var praksis, kunne vi jo aldri stole på legen vår. Hvordan skal vi dra nytte av placeboeffekten på en real måte, uten å føre folk bak lyse, selv om det er til deres egen fordel?

    I Healing Tasks snakker James I. Kepner også om kontekstuelle helbredelse.
    “Healing er ikke helbredelse av patologi. Det er etableringen av en helbredende sammenheng hvor det oppstår endringer som ikke kunne skje før. Denne sammenhengen eller konteksten er ikke begrenset til den terapeutiske relasjonen. Det må involvere støtte til etterlatte, mellommenneskelige relasjoner og miljømessige faktorer.” (Kepner, 2003).
    Muligens er han på vei mot noe som drar veksel på god tro og positiv innstilling i behandlingsøyemed uten at man trenger lyve. Jeg vet ikke…?

  10. Jeg mener vitenskapen er livsnødvendig, selvfølgelig er den det, men blir den for rigid er det like ille som når alternativ tankegang får personer til å miste kontakten med sunn fornuft, som det jo forøvrig er mye god helbred i, og tro at d…e kan heale sommerdekk om til vinterdekk! I ei av mine lærebøker, fra videreutd. i psykiatri som jeg tok for fire år siden, sto det at når det gjalt psykiatri kunne to forskere stå på hver sin pol hva meninger angikk og problemet var at de ikke var villig til å lytte til hverandre en gang, og dette var en stor årsak til at utviklingen i psykiatri har gått så tregt. Dette er med på å skape fovirring blant behandlerne og kommer iallefall ikke noen tilgode! I tillegg er det jo sånn at det som er en sannhet i dag kan være noe annet i morgen.

  11. Syns det blir feil å skrive om “alternative behandlingsmetoder” og så kun skrive om healing som ikke har noe som helst å gjøre med f.eks soneterapi, akupunktur, osteopati, kinesiologi, biopati, homeopati osv å gjøre, men likevel antyde at d…et gjelder “alt” som kalles for en såkalt alternativ behandlingsform. Skjønner at vitenskapen drar alt som ikke kan måles i milligram eller umiddelbart sees på blodprøver over en og samme kam – til tross for uendelig med gode resultater.
    Arrogant? :)

  12. Med all respekt for alternativ behandling! For mitt vedkommende er grunnen til at jeg nevner kun healing/leser i denne sammenheng, at det er Snåsamannen det her handler om! Alternativ behandling er et meget omfattende felt, jeg har stor tro på , men det blir for omfattende å ta opp i denne sammenheng!

  13. Ja det er et stort og omfattende felt, men i selve artikkelen syns jeg det refereres til som om det var det samme – og det kan fort misforstås. Det er mange som er generelt skeptiske til alternativ behandling – herunder de andre behandlings…formene som jeg snakker om, og vanligvis er det første de tenker på healing. Artikkelen bygger godt under oppfattelsen til disse skeptikerne, og jeg syns en må få et klart skille på healing og andre alternative behandlingsformer.
    All respekt for healing – men når jeg sier at jeg driver med alternativ behandling så er det altså IKKE healing e.l jeg driver med – noe mange ofte tror.

  14. Hvorfor ikke også satse på placebo, da dette er helt uten bivirkninger, og hvis dette hjelper mennesker burde dette vurderes. Tror dette kommer til å bli mere akseptert og brukt i fremtiden. Noen mennesker kan se ut til å bli friske, kun ve…d å “tro” på ting, hvilken rett har vi til å dømme dems egen oppfattning når dem selv påstår å ha blitt bedre. Når mange 1000 mennesker (milljoner på verdensbasis) sier seg å ha blitt bedre eller helt friske etter en eller annen form for behandling (være seg om det er fra det tradisjonelle helsevesen eller innen alternativ behandlingsform) Lyver alle disse menneskene? er dette idioter som trur på all slags “humbug”? Hvorfor har vi ett så stort behov for å sette ulike ting opp mot hverandre? Kan vi ikke bare akseptere hvert mennske, for dems egen oppfatning? Personlig er jeg for begge deler, og håper at en vakker dag kaster vi av oss arrogansen, og arbeider sammen mot menneskets beste.

  15. Jeg tror arroganse, sammen med makt, er veldig viktig i denne sammenhengen! Hva er vel ellers grunnen til at vi ikke er villig til å lytte til hverandre, men ofte velger å se på den andre som en nevrotisk og godtroende fjott!? For hvis vi i…kke lytter til historien kan vi heller ikke uttale oss! Personlig er jeg veldig åpen/nysgjerrig for/på den alternative verden og gode gamle kjerringråd som jo heldigvis er godt bevart og har kommet til heder og ære igjen, Jeg har møtt mange spennende mennesker i livet, unge som eldre, og vokste selv opp med ei bestemor som ble hentet til både mennesker og dyr når det var fødsler og eller sykdom i bygda! Henne er det skrevet bok om. Vi må tørre å bruke sansene våre og lytte til magefølelsen da får vi kanskje også bedre kontakt med egne følelser og blir et gladere folkeslag. ; D

  16. Jeg tror psykoterapien er en disiplinen som i høy grad drar veksel på en form for placebo, men den er til gjengjeld åpen om akkurat det. I psykologi er det sjelden remedier eller trykk i hånden, under beina og lignende som besørger kuren. D…et er relasjonen mellom terapeut og klient som skal utgjøre en forskjell. Man er avhengig av en god allianse for å få til en endring. Man trenger trygghet for å våge og se på egne reaksjonsmønstre, negative følelser, tidligere erfaring, frykt og så videre. Det er simpelthen en øvelse i å se seg selv utenfra og andre innenfra. Poenget er å forstå seg selv på nye måter og dermed klare å dempe impulsive responser som fører oss ut i vanskelige situasjoner. Psykologisk ubehag har en direkte forbindelse til kroppen, hvorpå mange vellykkede terapier også gjør en fysisk forskjell. Klienten må føle seg forstått og respektert og derfra våge å utfordre sine uheldige tankerekker og impulsive forstyrrelser som skaper kroppslig spenning på grunn av kroppens alarmberedskap. Psykoterapi har mange forskjellige teknikker, men alt handler likevel mye om gode relasjoner som hjelper mennesker til å se seg selv og livet på nye og mer konstruktive måter. De ulike metodene er hele tiden gjenstand for forskning og etterprøving, noe som gjør at man jobber seg mot den beste praksis basert på massive studier. Det er også derfor psykologien har blitt en akseptert disiplin. Mye av psykologien operer også innenfor naturvitenskap, mens andre deler av psykologien baserer seg mer på human- og samfunnsvitenskap.

    Min ide er at veldig mange av de alternative metodene baserer seg på akkurat det samme. Det handler om å møte mennesker, utvise omsorg og ha tro på dem, noe som gradvis kan smitte og følgelig gi grobunn for en mer lystbetont livsanskuelse hos klienten. Dermed ligger min skepsis i de remediene og behandlingsteoriene som brukes i enkelte alternative kretser. Sett utenfra er mange av de alternative behandlingsmetodene uhyre materialistiske i sin natur. Det stikkes en nål inn her, og du får en bedring der. Dette er et årsaks/virkningsforhold som klassisk naturvitenskap er aller best på. Dersom trykket bak øret, steinen under foten og nåla i panna har en så direkte helbredende konsekvens, vil det være den minste sak av verden å etterprøve dette i kontrollerte studier. En slik studie ville i mer vitenskapelige kretser bli akseptert, og dermed tatt på alvor. Min skepsis ligger i nettopp dette paradokset: Hvorfor foreligger det så himmelropende lite empiri, når mange av de alternative tradisjonene nettopp foretar en fysisk intervensjon og oppnår en fysisk forbedring. Dette er lett å teste vitenskapelig. Hvorfor streber ikke ALLE alternative behandlingsformer mot akkumulasjon av empiri og evidens? Det ville mangedoble både lønnen og omdømme til den aktuelle disiplinen. En enda viktigere konsekvens ville vært at behandlingen hadde gjort seg ”stueren” og dermed blitt implementert i helsevesenet. På den måten hadde alle hjelpetrengende fått tilgang til behandlingsmetodene og kanskje hele helse Norge hadde fått flere friske pasienter. Dersom man avviser dette, avfeier bruk av kontrollerte studier og påstår at intervensjonene ikke kan måles innenfor et naturvitenskapelig paradigme, er det rett og slett helt påfallende ettersom intervensjonene i mange av disse disiplinene er så renskårede i forhold til årsak/virkning. Healing stiller kanskje i en annen kategori da det ofte er enda mer mystisk og ofte refererer til noe åndelig og eventuell religiøs metafysikk.

    Da det foreligger forsvinnende lite etterprøvbar empiri på det alternative markedet, mistenker jeg at de alternative metodene baserer seg på allianse, god kontakt med klienten, evnen til å skape håp og tiltro til behandlingen og rett og slett overføre en understrøm av positivitet, noe overarbeidede fastleger sjelden har tid til, og der tror jeg virkelig de taper ekstremt mye behandlingseffekt. Psykologer som arbeider klinisk med psykoterapi er åpne på at det er allianse og evnen til å endre sin livsorientering vi holder på med, men det alternative markedet føyer ofte til en eller annen fysisk intervensjonsteknikk. Dersom ovenstående stemmer, er det sannsynlig at også de alternative metodene baserer seg på en versjon av placebo (tro eller håpe seg frisk) og når man i tillegg har en eller annen litt underfundig teknikk, gjerne med noen legeaktige instrumenter, tror jeg at dette booster effekten ytterligere. Dermed tror jeg på effekten av både healing og de fleste alternative behandlingsformer, men jeg opplever ikke at det alternative markedet selv mener at store deler av behandlingseffekten vinnes gjennom placeboeffekten. Kanskje gjør de klokt i å tviholde på det som kan bli kalt for pseudovitenskap, nettopp fordi det skaper en litt mystisk aura som legger ytterligere poeng til behandlingseffekten ettersom mange av klientene sannsynligvis oppsøker dette da de selv tror på mystikken som omsvøper det alternative markedet.

  17. Til forsvar for vitenskap vil jeg påstå at det er arrogant å ikke teste sine metoder dersom de har en så god effekt. Psykologien forsker på terapi og terapiteknikker mm, og dermed gjør fagfeltet seg gjennomsiktige og stiller seg åpent for m…otforestillinger og forsøk på å falsifisere metodene som brukes. Dersom de alternative behandlingene er suverene på mange områder, er det rett og slett dårlig gjort mot befolkningen å ikke la seg etterprøve i kontrollerte former. For det er først på den måten man får innpass i eksempelvis helsevesenet. Man kan ikke implementer behandlingsteorier uten en grundig undersøkelse av deres effekt. Jeg vil mene at den seriøse delen av det alternative behandlingsmarkedet eventuelt ”snyter” mange mennesker for god behandling, ettersom få mennesker får en rekvisisjon til alternativ behandling hos sin fastlege. Man kan oppsøke alternativ behandling selv, men dette er en jungel de fleste mangler et skikkelig kart over. Jeg vil mene at ulike disipliner innenfor det alternative markedet MÅ inkludere seg og stille seg i den akademiske skuddlinjen hvor de teorier som ikke holder mål, vil falle fra, mens de som ikke kan falsifiseres berømmes med ære og gjøres tilgjengelig for folk flest.

  18. Placeboeffekt? Kanskje er det en ide at vi tar våre sosiale behov på alvor da det kan se ut som behovet for noen å samtale med, uansett tittel eller mangel av det, kan være noe av det viktigste for å bevare ei god psykisk helse! Jeg har tro på storfamilien.

  19. Jeg deler noe av det du sier. Alt etter hva problemet er så er det ikke alle som kan være gode samtalepartnere. For en person som har for eks. depresjon eller angst kan ikke regne med at storfamilien (og her tar vi bort faktoren utdannelse)… kan yte like stor hjelp. Hvis en person går til mormor, bestefar, onkel eller sin far så er dette altfor tette bånd til at man de kan se objektivt på problemene. Går man til en psykolog og får kognitiv behandling så er det flere ting som skjer. Først og fremst en psykoedukasjon der symptomene blir forklart for pasienten. Dernest brukes den kognitive modellen og forklares for klienten. Deretter har man hjemmelekser som klienten skal jobbe med, bearbeide og ikke minst bearbeide. Det er enkelt å innse at en mor vil bli for tett relatert til barnet at hun kan gjøre alt dette.

    Så er det tiden vi lever i. Alle har sitt å stri med og det er veldig få som har tid til å kunne være tilgjengelig for personen som har det vanskelig. Venner er oftes de man henvender seg til, men etter en tid kan det bli for mye for de også. De kan trekke seg unna eller finne på unnskyldninger. Den som allerede sliter kan risikere å miste “flokken”.

    Det eksisterer mange former for hjelp man kan få. Kirkens SOS og Mental helsetelefonen er noen slike tilbud som er tilgjengelige. Det er voksne mennesker som betjener telefonene og de er gode samtalepartnere. Men etter å ha snakket med de kan man oppleve en “boost” før hverdagen innhenter en. Man har ingen bein å stå på og heller ingen teknikker til å kunne stå imot det kommende. I slike stunder trenger man teknikker og i kognitiv terapi lærer klienten nettopp disse. Storfamilien kunne gjerne ha sagt noe av det samme og kanskje hadde det hjulpet personen. Enda bedre er det jo at problemene forsvinner. Men i altfor mange tilfeller skjer ikke dette. Det er ikke sikkert at alle i familien berhersker for eksempel sokratisk spørremåte. Som far eller mor er man gjerne tilbøyelig til å presentere en pakke som består av deres egne tanker, handlemåter og holdninger. Om disse er mindre gode så har jo hjelpen ingen god hensikt siden individet ikke får ta et dykk i sin egen psyke og finne frem til tanke-og handlemønstre som er fastgrodde.

    Familien er sin funksjon som støttespillere. Psykologene har gjerne teknikker og kan psykoedukere klienten. Men brorparten av jobben må klienten gjøre selv. Om det er psykologen eller familien som får individet til å vende fokuset innover er mindre viktig. Mer viktig at erkjennelsen om fokuset blir klart for personen slik at de kan påstarte sin “oppvask”.

  20. Jeg tenkte forebyggende og ikke behandling! Noe er det som skurrer kraftig når psykiske problemer ser ut til å blomstre i “velstandslandet” vårt ! Hva er det vi har mistet på veien? Og da mener jeg ikke at psykiske probl. var fraværende tid…l. Personlig tror jeg det er sammensatt, men det å ha trygge gode personer rundt seg, noen å komme hjem til, noen som trenger deg, det å føle seg betydningsfull, m.a.o. flersomhet fremfor to – eller for så vidt tomsomhet gir oss bl.a. rom for trygghet, tilhørighet og mindre dødtid til grubling og alenefølelse! Selvfølgelig er det viktig å trives i eget selskap og et behov for alenetid, men det er bokstavene mellom A og Å jeg her vil frem til! Ei av endringene i tiden er alenetilværelsen, både som forsørger og når barna er ute av redet! Eldre lever alene og det de fleste ønsker mest av alt er er at hjemmehjelpa, for de som er så heldig å ha en, skal ha tid til en sosial stund fremfor å haste rundt med huslige gjøremål for så å haste videre! Hvordan er denne stressede tilværelsen så for barn, tja si det!? Jeg har lyst å ta med en opplevelse jeg hadde, i sommer, med mitt barnebarn, Alexandra, på 5 år. Det var ommerferie i barnehagen og bestemor var så heldig å hadde mulighet til å steppe inn for sine to små. Vi hadde vært og samlet noen overvintrede golfkuler i skogen like i nærheta. Da vi kom hjem la jeg kulene i vann og da vi hadde spist gikk vi utenfor leiligheta og jeg satte meg på huk og begynte å skrubbe kulene rene. Da satte Alexandra seg på huk foran meg og tittet litt før hun i neste øyeblikk så på meg med forventning i blikket og sa: ” Bestemor kan æ få lov å tørke? ” Hvorpå jeg svarte: ” Jada, bare hent et håndklede på badet! ” Kjapt kom hun tilbake og skred ivrig til verket og utbrøt noe som virkelig er til ettertanke og som jeg enda, to mnd. senere, daglig tenker på: ” Bestemor det er det her æ like best når æ e hos dæ, det at vi kan gjøre ting sammen! ” Ei setning men du verden for noen dype og verdifulle ord! Hun fortalte meg egentlig at den største gaven jeg kunne gi henne, som faktisk gav henne verdi – trivsel, var ikke det å få dyre gaver og se barnetv., men bestemortid som besto av å gjøre noe sammen. Dette må være selve bildet på osmose-hva verdifølelse gjelder, og hva kan vel måle seg med det?

  21. Du vet nok, Lillian MSH, at familie ofte har forestillinger om deg som du kanskje ikke aner og at det kan farge deres oppfatning av deg – og så blir det hele SÅ feil :( Skal ikke si mer her nå.. men takker for hjelp fra både vitenskapen og alternative ♥

  22. Takk,vigdis:-)jeg er på det siste året av mine psykologistudier så kan kalle meg psykolog neste sommer.noen familiemedlemmer har et bilde av oss som gjør at de tror at de forstår.i enkelte tilfeller kan det stemme,men ofte kan de bli farget… av sine predominante tanker og slikt bare se det lille barnet foran de.

  23. Mange psykologer er også ‘no good’, så jeg håper du, Yousif, aldri havner i den fellen.. Måtte lete ganske lenge før jeg fant en som faktisk utfordret meg og ikke syntes ‘synd’ i meg. Ikke synd i meg, måtte bare finne veien tilbake til den jeg er og skal fortsette å være ;)

  24. Akkurat Vigdis! Det handler i utgangspunktet om kjemi og det gjelder i alle relasjoner! Jeg er sps.hjelpepleier med videreutdanning i barsel & barnesykepleie og i Psykiatri. I tillegg har jeg lest psykologi og psykiatri i over ti år på ege…n hånd. Dette sammen, med min UNIKE livserfaring, møter jeg andre og utaler meg utifra. Det hjelper så lite med papirer hvis kjemien ikke er der og da kan det nesten sammenlignes med å få blodtrykksmedisin for høyt BT når man egentlig har lavt. Og pengene like bortkastet som hos en kvakksalver. M.a.o. det er ikke alle som er egnet uansett om tittelen skulle tilsi det. Det medmenneskelige, samt empati satt ut i sympati er nok kraftig undervurdert i så måte, for ikke å snakke om lytteevnen på en naturlig henvendt måte! Kjempeinteressant tema! Jeg vet ikke noe om deg Vigdis, men skjønner at jeg møtte deg litt i sitatet: Jeg tenkte forebyggende og ikke behandling! Ønsker deg alt godt og enda en gang ♥-takk for det du gav meg!

  25. Vigdis Lethun: Ønsker bare å tilføye! Du var heldig og fant en psykolog som utfordret deg og dine iboende ressurser – og ikke bare syntes synd på deg, og det var nok veiåpneren for deg i samarbeidet med ham etter som jeg forstår. Kom til å tenke på nærhetsetikken og den danske teolog og filosof Løgstrups kloke ord: ” Løgstrup hevder igjen og igjen at det å lefle og å være ettergiven i forholdet til den andre er å unndra seg den fordring som relasjonen innebærer! ” Hilde Eide og Tom Eide: Kommunikasjon i relasjoner side 91.

  26. Vigdis: jeg er full klar over dette med oversympati for klienten. Psykologi er et modningfag og jo flere år og jo flere erfaringer man har å fare, dess større er sjansene for man blir en god terapeut. Det er som med alle andre yrker, man fø…lger først lærebokens prinsipper siden det oftest det tryggeste. Med tiden øker selvtilliten og terapeutisk subjektiv mestringsevne. Dermed er man klar til å se flere forskjellige tilnærminger.

    Det å finne veien er noe de fleste går gjennom, men ikke snakker om. Jeg vil således takke alle kriser og negativitet velkommen. Hvorfor? Jeg er ev den formening at man hele tiden ha noe å sammeligne, såkalte polariteter. Trist-Glad, sorg-lindring osv. Den veien mange har gått og som har vært tornefull er full av lærdom. Man ser det lenge i ettertid. For tenk deg selv: hadde du vært her med den kunnskapen, forståelsen og innsikten om livet bare hadde vært en dans på roser? Kan du erkjenne at alt av kriser og negativitet faktisk har ført deg til din rette vei?

    Når en slik innsikt er av prekær karakter så er livet en dans på roser. Bare at det er en selv som fører an dansen i takt med musikalske beroligende toner fra sinnet som igjen er i en tilstand av ren fryd og ekstase :)

  27. Yousif og Vigdis: Jeg hadde en liten fadese her som forteller meg enda en gang hvor viktig det er å lese overskrifta nøye, men håper jeg er tilgitt! Humor er viktig og ikke minst sjølironien og den har jeg mengder av, heldigvis! ; D

  28. Skjer mirakuløs helbredelse i vår tid ved hjelp av Guds ånd?

    Kan evnen til å utføre mirakler komme fra en annen kilde enn den sanne Gud?
    Moses og Aron trådte fram for farao i Egypt for å be om at Israel måtte få lov til å dra ut i ørkenen for å ofre til Jehova. For å vise at Gud var med dem, bad Moses Aron om å kaste ned staven sin, og den ble til en slange. Dette miraklet skjedde ved Guds kraft. Men så kom Egypts magi-praktiserende prester og kastet ned sine staver, og disse ble også til slanger. (2. Mos. 7: 8⁠—12) Hvem var kilden til den kraft som stod bak deres mirakel? — Jevnfør 5. Mosebok 18: 10⁠—12.

    Nå i det 20. århundre hender det at det skjer helbredelse ved bønn under møter som ledes av prester i kristenheten. I ikke-kristne religioner finnes det voodoo-prester, heksedoktorer, medisinmenn og andre som også foretar helbredelser. De benytter seg ofte av magi og spådomskunster. Noen som foretar «psykiske helbredelser», sier at det de gjør, ikke har noe med religion å gjøre. Kommer den helbredende kraften fra den sanne Gud i alle disse tilfellene?
    Matt. 24: 24: «Falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte.»
    Matt. 7: 15⁠—23: «Vokt dere for de falske profeter! . . . Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger [mirakler, JB, NE, TEV] ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!»

    Blir vår tids oppsiktsvekkende helbredelser utført på samme måte som de mirakuløse helbredelser som Jesus og hans første disipler utførte?
    Prisen: «Helbred syke, vekk opp døde, gjør spedalske rene, driv ut onde ånder. For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matt. 10: 8) (Følger vår tids helbredelsespredikanter Jesu bud om å gi det for intet?)
    Helbredelsesprosent: «Alle i mengden prøvde å få røre ved ham; for det gikk ut fra ham en kraft som helbredet alle.» (Luk. 6: 19) «De bar til og med de syke ut på gatene og la dem på senger og bårer, for at iallfall skyggen av Peter kunne falle på dem når han gikk forbi. Også fra byene rundt Jerusalem kom det mengder av folk som bar med seg syke og slike som var besatt av urene ånder, og alle ble helbredet.» (Apg. 5: 15, 16) (Er det slik i vår tid at alle syke som går til religiøse som driver med helbredelse, eller til religiøse helligdommer, blir helbredet?)
    Har medlemmene av de organisasjonene som de som helbreder ved bønn, tilhører, en livsførsel som viser at de har Guds ånd?

    Er slike åndens frukter som kjærlighet, langmodighet, mildhet og selvkontroll noe de, som gruppe betraktet, legger for dagen i spesiell grad? — Gal. 5: 22, 23, NV.
    Kan det sies om dem at de ’ikke er av verden’, at de helt og holdent unnlater å engasjere seg i verdens politiske anliggender? Har de holdt seg fri for blodskyld i krigstid? Har de et godt omdømme fordi de unngår verdens umoralske oppførsel? — Joh. 17: 16; Jes. 2: 4; 1. Tess. 4: 3⁠—8.
    Kjennetegnes de sanne kristne i dag ved evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?
    Joh. 13: 35: «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» (Det var dette Jesus sa. Hvis vi virkelig tror på ham, ser vi etter kjærlighet, ikke etter mirakuløs helbredelse, som et kjennetegn på sann kristendom.)

    Apg. 1: 8: «Dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner . . . like til jordens ender.» (Like før Jesus forlot sine apostler for å vende tilbake til himmelen, sa han at dette, ikke å helbrede, var det viktige arbeid de skulle utføre. Se også Matteus 24: 14; 28: 19, 20.)
    1. Kor. 12: 28⁠—30: «Gud satte i kirken [menigheten, EN] først noen til apostler, for det andre profeter, for det tredje lærere, deretter mektige gjerninger, nådegaver til å helbrede, hjelpetjenester, styringsoppgaver, ulike slag av tungetale. Er vel alle apostler? Er vel alle profeter eller lærere? Gjør vel alle mektige gjerninger, har alle nådegaven å helbrede?» (Bibelen viser altså tydelig at ikke alle sanne kristne skulle ha nådegaven å helbrede.)
    Viser ikke Markus 16: 17, 18 at de som tror, skulle kjennetegnes ved evnen til å helbrede syke?
    Mark. 16: 17, 18: «Disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.»

    Disse versene forekommer i noen bibelhåndskrifter og oversettelser fra det femte og sjette århundre evt. Men de forekommer ikke i eldre greske håndskrifter, Codex Sinaiticus og Codex Vaticanus (ms. 1209) fra det fjerde århundre. Dr. B. F. Westcott, en autoritet når det gjelder bibelhåndskrifter, sa at «versene . . . ikke er en del av den opprinnelige beretningen, men en tilføyelse». (An Introduction to the Study of the Gospels, London 1881, s. 338) I det femte århundre sa bibeloversetteren Hieronymus at «nesten alle greske kodekser mangler disse versene». (The Last Twelve Verses of the Gospel According to S. Mark, London 1871, J. W. Burgon, s. 53) New Catholic Encyclopedia (1967) sier: «Ordvalget og stilen er så totalt annerledes enn ordvalget og stilen i resten av evangeliet at det neppe kan ha vært Markus som skrev det [det vil si versene 9⁠—20].» (Bd. IX, s. 240) (Se også fotnoten i 1978-overs.) Det finnes ingen beretninger om at de første kristne drakk gift eller tok slanger i hendene for å bevise at de hadde tro.

    Hvorfor fikk de kristne i det første århundre slike nådegaver som evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?
    Hebr. 2: 3, 4: «Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for oss av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt den sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje.» (Dette var overbevisende vitnesbyrd om at den kristne menighet, som da var ny, virkelig var av Gud. Men ville det være nødvendig å bevise det om og om igjen når det først var godtgjort?)

    1. Kor. 12: 29, 30; 13: 8, 13: «Er vel alle profeter . . . har alle nådegaven å helbrede? Taler vel alle i tunger?» «Kjærligheten faller aldri bort. De profetiske gaver skal opphøre, tungene skal tie . . . Så blir de stående, disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» (Når de mirakuløse gavene hadde tjent sin hensikt, skulle de opphøre. Men de uvurderlige egenskaper som er en frukt av Guds ånd, skulle fortsatt komme til uttrykk i sanne kristnes liv.)

    Er det egentlig så farlig hvordan en person blir helbredet, så lenge han blir frisk?
    2. Tess. 2: 9, 10: «Når Den Lovløse kommer, har han sin kraft fra Satan, og han opptrer med stor makt [alle slags mirakler, JB] og med under og falske tegn. Med all slags urett forfører han dem som går fortapt, fordi de ikke tok imot og elsket sannheten, så de kunne bli frelst.»
    Luk. 9: 24, 25: «Den som vil berge sitt liv, skal miste det. Men den som mister sitt liv for min skyld, han skal berge det. Hva gagner det et menneske om det vinner hele verden, men mister seg selv og går til grunne?»
    Har vi noe håp om helbredelse for all sykdom?

    Åp. 21: 1⁠—4: «Jeg så en ny himmel og en ny jord, for den første himmel og den første jord var borte . . . Han [Gud] skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var, er borte.»
    Jes. 25: 8: «Han skal oppsluke døden for evig. Gud skal tørke tårene bort fra hvert ansikt.» (Se også Åpenbaringen 22: 1, 2.)
    Jes. 33: 24: «Ingen borger skal si: ’Jeg er syk.’»

  29. Kan evnen til å utføre mirakler komme fra en annen kilde enn den sanne Gud?
    Moses og Aron trådte fram for farao i Egypt for å be om at Israel måtte få lov til å dra ut i ørkenen for å ofre til Jehova. For å vise at Gud var med dem, bad Moses Aron om å kaste ned staven sin, og den ble til en slange. Dette miraklet skjedde ved Guds kraft. Men så kom Egypts magi-praktiserende prester og kastet ned sine staver, og disse ble også til slanger. (2. Mos. 7: 8—12) Hvem var kilden til den kraft som stod bak deres mirakel? — Jevnfør 5. Mosebok 18: 10⁠—12.
    Nå i det 20. århundre hender det at det skjer helbredelse ved bønn under møter som ledes av prester i kristenheten. I ikke-kristne religioner finnes det voodoo-prester, heksedoktorer, medisinmenn og andre som også foretar helbredelser. De benytter seg ofte av magi og spådomskunster. Noen som foretar «psykiske helbredelser», sier at det de gjør, ikke har noe med religion å gjøre. Kommer den helbredende kraften fra den sanne Gud i alle disse tilfellene?

    Bibelen sier : Matt. 24: 24: «Falske messiaser og falske profeter skal stå fram og gjøre store tegn og under, for om mulig å føre vill selv de utvalgte.»
    Matt. 7: 15—23: «Vokt dere for de falske profeter! . . . Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre! Har vi ikke profetert ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn, og gjort mange mektige gjerninger [mirakler, JB, NE, TEV] ved ditt navn? Men da skal jeg si dem rett ut: Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!»
    Dette verset viser her at det ikke er Gud som står bak helbredelsen.
    Noe annet som en kan spørre om , blir vår tids oppsiktsvekkende helbredelser utført på samme måte som de mirakuløse helbredelser som Jesus og hans første disipler utførte?
    Følger vår tids helbredelsespredikanter Jesu bud om å gi det for intet?

    Har medlemmene av de organisasjonene som de som helbreder ved bønn, tilhører, en livsførsel som viser at de har Guds ånd?
    Er slike åndens frukter som kjærlighet, langmodighet, mildhet og selvkontroll noe de, som gruppe betraktet, legger for dagen i spesiell grad? — Gal. 5: 22, 23, NV.

    Kan det sies om dem at de ’ikke er av verden’, at de helt og holdent unnlater å engasjere seg i verdens politiske anliggender? Har de holdt seg fri for blodskyld i krigstid? Har de et godt omdømme fordi de unngår verdens umoralske oppførsel? — Joh. 17: 16; Jes. 2: 4; 1. Tess. 4: 3⁠—8.

    Kjennetegnes de sanne kristne i dag ved evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?
    Joh. 13: 35 sier : «Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler.» Det var dette Jesus sa som skulle være et kjennetegn på sann kristendom, ikke etter mirakuløs helbredelse.
    Viser ikke Markus 16: 17, 18 at de som tror, skulle kjennetegnes ved evnen til å helbrede syke?

    Hvorfor fikk de kristne i det første århundre slike nådegaver som evnen til å utføre mirakuløs helbredelse?
    Dette var overbevisende vitnesbyrd om at den kristne menighet, som da var ny, virkelig var av Gud. Det fantes ikke noen falske messiaser da, det fantes bare en sann menighet. Det ville ikke være nødvendig å bevise det om og om igjen når det først var kunngjort at det var Guds menighet. Når de mirakuløse gavene hadde tjent sin hensikt, skulle de opphøre. Men de uvurderlige egenskaper som er en frukt av Guds ånd, skulle fortsatt komme til uttrykk i sanne kristnes liv. Gal. 5: 22 ,23. Og forkynnelsen av riket skulle fortsette i vår tid , ja helt inn til enden.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here