Skolemedisin angriper healing

”Healing er overtro, ikke medisinsk behandling” sier lommelegen. Her får pasienten gjennomgå for sine alternative livanskulser. Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket?

Den arrogante naturvitenskapen

Er naturvitenskapen eller legevitenskapen arrogant? Mange stemmer innenfor naturvitenskap har lite til overs for alternative livsanskuelser. Debatten mellom skolemedisin og alternative behandlingsformer kommer stadig frem i media. Prinsesse Märtha Louise sine engler har høstet en del kritikk, men det virker som om offentligheten til dels har akseptert hennes englebedrifter. Da hun begynte å snakke med de døde, toppet det seg imidlertid for noen av kritikerne, og muligens økte skepsisen også i den øvrige befolkningen. Snåsamannen har også vært ute i hardt vær. Legeforeningen er skeptisk til hans helbredende evner, og de frykter at det alternative behandlingsmarkede, som er veldig stort, er et utrykk for en slags overtroisk epidemi i befolkningen. Faren er at folk snur ryggen til legevitenskap og legger sitt liv i hendende på alternative behandlere, noe som kan være forbundet med stor risisko.   Noen av de alternative behandlerne er sannsynligvis dyktige og kurerer mennesker på bakgrunn av gode og til dels veldokumenterte prinsipper. Samtidig er det ofte problematisk å vite hvor den ”alternative” avdelingen henter sine argumenter og sin kunnskap fra. Tufter de sin helbredende praksis på en prerasjonell eller magisk beveggrunn arvet fra en tid hvor jorden var flat og Gudene influerte på livets gang med magi og heksekunst? Eller tilbyr de en form for velintegrert, holistisk behandling som tar hensyn til hele mennesket tuftet på dyp og kvalifisert innsikt i menneskets mange fasetter (inkludert biomedisinske anliggende). Kanskje begge deler, men sannsynligvis er mye av det alternative behandlingsmarkedet belemret med kvakksalvere, og det er et problem for sårbare mennesker som sliter med sykdom. Mange mennesker blir sannsynligvis lurt av forførende behandlere med talegaver, utstrålig og karisma, men det betyr likevel ikke at skolemedisin skal få hegemoni på behandling av mennesker, eller…?   I denne artikkelen vil jeg sette fokus på hvordan legevitenskap og naturvitenskap kan opptre ganske nedlatende ovenfor mennesker som finner betryggelse og kur i alternative behandlingsformer. Ofte kristiseres skolemedisin eller naturvitenskap for å være ekskluderende, intollerante, trangsynte og arrogante fra alternativt hold. Mennesket er mer enn biologi selv om den britiske fysikeren og biologen, Francis Crick (1994), har formulert menneskets beskaffenhet på følgende måte: ”You`re nothing but a pack of nevrons”. Her rippes mennesket for all form for subjektivitet og underlegges et vitenskapelig kausalt univers. Fra alternativt hold representerer dette en grov reduksjonisme hvor mennesket strippes for sin unike opplevelsesverden, kreativitet, helt spesielle kvalitet og åndelighet. Gang på gang anklager de naturvitenskapene for arroganse og en slags megaloman forestilling om at verden kan regnes ut i formler og kontrollorte studier. Mennesket er mer enn summen av delene, roper representanter for et mer holistisk menneskesyn, og kanskje har de rett?   Det er ikke til å stikke under en stol at mye av det alternative behandlingsmarkede kan ha en veldig uheldig effekt på godtroende mennesker i krise, men denne avdelingen er ikke bare overtro og humbug. Det finnes også sterke og gode argumenter på denne siden som kan og bør supplere en strengt vitenskapelig livsorientering. Men det blir vanskelig dersom eksempelvis skolemedisin skal stå så hardnakket på sin trofasthet til nettopp naturvitenskap.    

Håpet i kjølevannet av opplysningstiden

Opplysningstiden åpner for stor entusiasme og forventninger til vitenskapens beregninger. Det installeres et håp om at naturens gang kan tilkjempes og gjennombores i vitenskapens navn, hvorpå man vil få svar på livets gåter gjennom nøye utstuderte eksperimenter. I enkelte fora ble forhåpningene så store at tidligere verdenssyn og visdomstradisjoner ble utrangert umiddelbart og erstattet med en verden som angivelig oppfører seg like forutsigbart som et biljardbord. I dagens samfunn roper vi igjen på de gamle visdomstradisjonene fordi mange opplever en viss skuffelse ovenfor naturvitenskapens kapasiteter. Vi lever lengre og har en uhyre sofistikert teknologi som avhjelper vår hverdag på revolusjonerende måter, noe som ene og alene skyldes nyvinninger innenfor et naturvitenskapelig paradigme, men samtidig utarmes jorden og det virker som om hele planeten har fått feber på grunn av de store fremskrittene, og noen vil mene at vi blir ulykkelige og overfladiske av den utviklingen. Dermed snur man ryggen til naturvitenskapen og kommer plutselig til å huske på Roland Barthes som gjentatte ganger har påpekt at man tar livet av mennesket ved å fjerne mytologien.    

Tilbake til mystikk og mytologi?

vitenskapsteoriDet rasjonelle eller naturvitenskapelige bevissthetsnivået eller paradigme er altså et område hvor man angriper religiøse tradisjoner og grovt sett produserer ny kunnskap basert på håndfast bevismateriale. Ofte er det religion som får gjennomgå, men også andre aspekter ved menneskers livsforvaltning risikerer skarp kritikk og skepsis fra en streng ”vitenskapelig” mentalitet. Eksempelvis er debatten jeg allerede har nevnt mellom skolemedisin og alternative behandlingsformer nettopp et tilfelle hvor skolemedisin kommer i konflikt med andre livsanskuelser. Spørsmålet er om noen sitter på den ”eneste rette” nøkkelen til livets mysterier? Det kan man nesten få inntrykk av i noen av disse debattene hvor ydmykhet for andres innfallvinkler er tonet kraftig ned.    

Snåsamannen

Når det gjelder debatten rundt ”healeren” Joralf Gjerstad har Den norske legeforening gått ut med advarsel mot healing. Norges helseminister Bjarne Håkon Hanssen har selv benyttet seg av healerens evner, noe som har satt ham i en litt forlegen posisjon i denne saken. Legeforeningen er imidlertid klare i sin holdning til Joralf Gjerstad Snasamannenalternativ kurerende virksomhet. I en av foreningens egne publikasjoner fra 1997 står det at det ”ikke er nok at healing faktisk hjelper folk”, men behandlingsmetoden må også ”være rasjonelt og logisk begripelig for at den skal aksepteres”. Senere i samme programerklæring poengteres det imidlertid at pasientens autonomi skal respekteres, noe som betyr at pasienter som har bedrevet ”utroskap” i forhold til skolemedisin (altså konsultert en form for alternativ kur) likevel skal få behandling og prioriteres på lik linje med alle andre, og det er vel ikke mer enn rettferdig. Jeg har skrevet mer inngående om dette i artikkelen som heter Snåsamannen vs skolemedisin.   Det er ingen tvil om at Snåsamannens evner er noe som opptar mange mennesker. Boka som heter Snåsamannen: Kraften som helbreder av Ingar Sletten Kolloen solgte opp mot alle rekorder (finnes også på lydbok). Nå har Snåsamennnen også kommet med sin egen historie som heter Den gode kraften. I denne boken møtes overnaturlige evner og Joralfs egen livsvisdom, men den inneholder få vitenskapelige perspektiver.   I følgende vil jeg drøfte den omtalte arrogansen fra legevitenskaplig hold. Igjen dreier det seg om konflikten mellom skolemedisin og ”healing”.    

Lommelegen til frontalangrep på healing

Overstående er legeforeningens offentlige uttalelser, men man skal ikke lete lenge før man finner langt mer aggressive utsagn mot alternative behandlingsmetoder fra enkeltstående medlemmer av standen. Lommelegen.no er eksempelvis Norges største informasjonssted om helse på Internett. Her finner man tusenvis av artikler som i følge selskapet selv er skrevet på alminnelig og lettfattelig norsk. Alle artikler og svar på spørsmål fra brukerne er skrevet av leger eller kvalitetssikret av leger.    

Healing er overtro, ikke medisinsk behandling

  Med tanke på internetts sentrale posisjon i de fleste menneskers dagligliv, er det sannsynlig at veldig mange mennesker finner svar på sine medisinske spørsmål på lommelegens hjemmeside. Blant annet finnes det en artikkel som heter ”healing er overtro, ikke medisinsk behandling” skrevet av allmennlege Dr. Brynjulf Barexstein som svar på et spørsmål fra en pasient med smerter i hodet. Pasienten hadde vært til medisinsk undersøkelse uten funn, men var likevel plaget av smerter. I sitt brev forteller han om et besøk hos en healer som hadde presentert ham for en ny hypotese i forhold til hodesmertene. Pasienten skriver derfor til lommelegen for å drøfte dette, og her får han svar. Svaret er ikke bare på lettfattelig norsk, men rett og slett på nedlatende norsk. Pasienten har fått en hypotese av sin healer, noe han altså ønsker å lufte med en lege, og Dr. Barexstein svarer ham som følger:  

Du spør meg som lege om å vurdere healerens funn og ideer, du skriver jo “Er noe slikt som det han (healeren) sier mulig?” Det er det samme som om du spurte en ingeniør om det er mulig at Gud finnes og hvor mye han veier og hvor gammel han er. Det kan ikke en ingeniør svare på. Healing er overtro. Du kan også om du vil bruke andre ord på det; religion, eventyr, magi, evt. svindel og løgn, hvis man ønsker å være skeptisk, og det bør man etter min mening. Healing handler ENE OG ALENE om ting vi ikke kan se eller påvise, dvs det handler om ting som ikke finnes, det er altså et tankemessig påfunn, på linje med religioner og liknende. Altså noe som er “sant” for de som holder på med det, og meningsløst for de som ikke tror på det. Så kan noen innvende at Gud “A” eller Gud “B” “finnes”, og hvis de ønsker å tro på det, så er det aldeles greit for meg, men det er selvfølgelig ikke noe bevis på at de finnes. Det er en tanke i hodet på den det gjelder, og ikke noe annet, selvfølgelig. Det samme med healing. Det er helt OK for enhver lege om en pasient ønsker å tro på noe slikt, men da har pasienten tatt et SVÆRT sprang over fra vitenskap og medisinsk fag, til overtro, magi og religion, og da snakker man ikke engang samme språk lenger. Det går altså ikke an å spørre en lege om sannhetsgehalten i en healers vurderinger!” (Barexstein, 2008).

  Det går selvfølgelig an å spørre en lege om verdien av en healers vurderinger, men da må man etter alt å dømme påregne et svar som virkelig får ”hatten til å passe”. Dr. Barexstein fortsetter i samme tone i flere avsnitt. Etter sin første utblåsning bestemmer Dr. Barexstein seg for å gjøre bildet ennå klarere. Neste del av hans svar til pasienten med hodesmerter lyder som følger:  

Jeg har allikevel lyst til å svare, for jeg synes det er så synd at syke folk skal bli loppet for penger, og kaste vekk tid og fokus på sjarlataner og kvakksalvere, og dette er en fin anledning her pr internett til å advare flest mulig mot slikt antikvarisk tankegods, sludder og pølsevev fra en annen tidsalder. “Healing” er et tankemessig og logisk surr, uten noen som helst rot i den virkelige verden og faktiske forhold. Du kunne like gjerne ha gått til en medisinmann i en eller annen jungel, som kastet noen beinrester opp i luften og stilte diagnose ut fra hvordan disse landet, eller du kunne ha stilt diagnoser ut fra fuglesang eller måten snøfnuggene lander på. Vitenskapelig sett er healing akkurat like sannferdig som det å spå i kaffegrut. Derom hersker ingen tvil, det er ikke min “mening”… Du må gjerne fortelle din fastlege at du har vært hos en healer, selvfølgelig og hvorfor ikke. Men enhver lege vet at healing er svindel. Det at noe er svindel, betyr ikke at mange sikkert føler at de får god hjelp hos en kvakksalver som f.eks. en healer. Det har bl.a. å gjøre med at for mange tilstander så hjelper det godt å føle seg tatt på alvor, få “forklaringer”, få trøst og råd, lange samtaler m.v , og det handler om at svært mange medisinske tilstander blir bedre av seg selv, og hvis dette inntreffer tilfeldigvis like etter at man har vært hos en healer, så er det jo lett å tenke at det er “healingen” som har hjulpet. Jeg blir som du skjønner meget indignert over at der sitter personer der ute som tjener penger på syke folks fortvilelse, og leverer fra seg sludder som det du ble fortalt; at du hadde “fått noe i deg for noen år siden, som hadde satt seg i nyrene og nå angrepet kraniet i hodet.” (Barexstein, 2008).

  På sett og vis når sarkasmen sitt klimaks når han forteller pasienten at healerens utspill ”er like innholdsløst og absurd som om du skulle ha blitt fortalt at romvesener hadde lagt egg i bihulene dine.” Dette er altså svaret til en pasient som i sin fortvilelse har oppsøkt en healer i forsøk på å avhjelpe sine problemer, noe lommelegen tilsynelatende oppfattet som en nesten personlig krenkelse mot legestanden og suvereniteten i det (lege)vitenskapelige verdenssynet. Faktum var at medisinske undersøkelser av den aktuelle pasienten ikke hadde funnet noen forklaring på symptomene, hvorpå Dr. Barexstein kanskje vil konkludere med at smertene ikke eksisterer? Spørsmålet er hvordan pasienten vil forholde seg til en slik beskjed. Det forundrer meg ikke dersom denne pasienten sitter tilbake med en flau følelse av å ha ”bannet i kirken” (dvs. konsultert en healer). Barexstein forfekter et slags materialistisk menneskesyn hvor alle opplevelsesmessige aspekter ved lidelse, som ikke kan påvises på hans røntgenbilder eller blodprøver, avfeies som ubetydelige fantasifostre. I så henseende er det sannsynlig at han også vil avfeie alt som handler om psykologi eller i alle fall de subjektive sidene ved psykiske plager.   På mange måter illustrerer denne saken den naturvitenskapelige bevissthetsbølgens takt og tone (eller mangel på sådanne). Det er ikke vanskelig å karakterisere legens svar som både hovmodig og arrogant, og det virker som om et slikt offensivt klima ligger som en inkorporert holdning på dette eksistensnivået. Det er selvfølgelig mange unntak, men generelt sett er det moderne og naturvitenskapelige eksistensnivået pågående og tidvis oppagiterende, slik jeg har forsøkt å illustrere her med et aktuelt eksempel tatt ut fra vår hverdag og vår mest nærliggende kilde for helseopplysning(!)    

Risikoen for å glemme de ”menneskelige” aspektene ved å være syk

En prestasjonsorientert, vitenskapelig livsorientering med fokus på ulike grader av materiell måloppnåelse basert på fornuftens og vitenskapens regler som legger føringer for politikk, helse, økonomi og andre menneskelige aktiviteter, er det jeg her beskylder for en grad av hensynsløshet og arroganse. Nettopp denne mentaliteten kan kanskje også forklare den kritikken som av og til rettes mot behandlingen man mottar på somatisk sykehus. Det er ikke sjelden at oppslag refser behandlingspersonell for manglende hensyn til ”hele mennesket”. Med dette mener man at behandlingen på sykehuset ofte er utelukkende symptomfokusert, hvorpå man glemmer de eksistensielle og følelsesmessige aspektene ved pasientens situasjon. Noen pasienter får dermed en opplevelse av å være en gjenstand som skal repareres, og ikke et menneske som har det vanskelig. Dersom man ser dette i forhold til legevitenskapens behandlingsmodell, oppdager man at et ensporet fokus på biologi og medisiner risikerer å utelate de ”menneskelige” aspektene ved å være syk.   Min (passiv aggressive) kritikk av Dr. Brynjulf Barexstein funderes i noe av det samme. Jeg oppfatter hans svar til pasienten som en forsvarstale for skolemedisin på bekostning av hensyn til pasientens opplevelser og emosjonelle besvær. I saken jeg har referert i denne artikkelen hadde de ikke funnet noen synlige årsaker til pasientens presserende hodesmerter, noe som anstifter usikkerhet og fortvilelse hos pasienten. Doktorens svar er forholdsvis rasjonelle, men den nedsettende tiraden han leverer mot pasientens ”idiotiske” healingaffære synes svært dårlig timet. En større grad av ydmykhet, forståelse og sensitivitet ovenfor andres livsanskuelser hadde antakelig ført til en litt annen tone som i større grad ivaretok denne pasientens følelsesmessige klima, noe som ofte har en terapeutisk og helbredende effekt i seg selv. Det er sannsynligvis nettopp det aspektet man aldri må glemme i behandling, uansett hvordan man driver.      Relaterte artikler:  

 

Kilde

  Barexstein, Brynjulf (2008): Healing er overtro, ikke medisinsk behandling. På Lommelegen.no (10.04.08): http://www.lommelegen.no/519826/healing-er-overtro-ikke-medisinsk-behandling Crick, F. (1994), The Astonishing Hypothesis, Scribners, New York. Gjerstad, Joralf (2010). Den gode kraften. Gyldendal. Kolloen, Ingar Sletten (2009). Snåsamannen: Kraften som helbreder. Gyldendal.     

Av Psykologspesialist Sondre Risholm Liverød WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

13 KOMMENTARER

  1. Healing er overtro og den virket da som den gjør nå.
    i overtroen finnes det rom for hjelpende krefter
    utenom det vanlige og der er det healingen skjer.
    Utenfor skolemedisinens stivnakkede oppfattelse av verden rundt oss.

  2. La bare oss som ikke tror på dette slippe misjonering, for det opplever vi hele tiden. Så fort man har litt vondt i hodet eller ryggen blir man overfalt med råd om diverse alternative greier.

  3. Kjerringråd har mennesket alltid hatt behov for, fått hjelp av og det er absolutt ikke til å forakte! Ellers kan vi jo alle og enhver lure på hva som har gjort den alternative verden så attraktiv! Hva er det skolemedisinen mangler når så… mange folk velger å søke hjelp her? Hva er det for lite av i dagens samfunn? Jo, tid og empati! Alle trenger vi noen å snakke med, få ut frustrasjonen hos, dele
    bekymringer med, i det hele tatt noen som har tid til å lytte og se hele deg. I gitte situasjoner, som ved sykdom, sorg, vondter og ellers bekymringsfulle stunder føles det godt å kunne komme til noen som ikke alltid er midt i denne etterhvert så berømte tidsklemma, men som er der for deg slik behovet ditt krever. Skolemedisinen har helhetlig menneskesyn som modul i utdannelsen, men senere er det en sagablott! I tillegg bor og lever mange alene og har ikke denne berømte storfam. rundt seg lenger og paradoksalt nok er det da skolemedisinen stortsett bare har piller og sprøyter å tilby oss! Vi er blitt en vare som skal lønne seg og prisen mennesket betaler ser ut til å være overflod av pyskiske lidelser og unødvendig pillebruk for mange! Den alternative verden er gull verd i så måte, noe annet er lurendreierne innenfor denne kategorien, de ødelegger for de med et seriøst og god sinn for her kan det nemelig være mye penger å tjene!

  4. Ellers tror jeg på, at der er mer mellom himmel og jord enn mennesket kan forklare og jeg tror vi alle kan koste på oss å være litt ydmyke i så måte………………..

  5. Enig i at skolemedisinerne har for lite tid og empati, men jeg kaster ikke mine hjertemedisiner. Ja takk, begge deler! :)

  6. Svein L. : Selvfølgeig skal du ikke det! En hver alternativer med respekt for seg selv, andre og sitt virke anbefaler da heller ikke det! I tillegg er enhver, især, utstyrt med egen vilje, forstand og vurderingsevne!

  7. For å henge meg litt på det antipsykiatriske ståstedet (som LMSH peker på) vil jeg nevne at Christopher Lane (2007) debatterer nettopp dette på en klok og overbevisende måte i boken ”Shyness: How Normal Behavior Became a Sickness ”. Lane fo…rteller en viktig historie om hvordan en revisjon av diagnosemanualen i 1980 førte til en kraftig økning i antall diagnoser. Han legger frem hittil ukjent dokumentasjon fra den amerikanske psykologforeningens arkiver og viser hvordan revisjonsprosessen var sterkt influert av psykofarmakologiske produsenter, som naturlig nok ønsket seg flere diagnoser å medisinere. Blant annet ble sosial fobi opprettet som en diagnostisk merkelapp på personer som tidligere ble betraktet som sjenerte. Gevinsten ved en slik redefinering, eller kvasivitenskapelig ordmagi, er en økonomisk lønnsom anledningen til å foreskrive medikamenter til en stadig større del av befolkningen. En medisin som tidligere var myntet på depresjon, påberoper seg plutselig en tilleggseffekt i forhold til sosial angst, og på den måten er markedet utvidet. Det er utvilsomt mye penger å hente i denne bransjen, men det skal også nevnes at mye av denne typen virksomhet er avskaffet i dag. Reglene er strengere og holdningene såpass tydelige at få ”korrupte” leverandører slipper til på markedet. Tror vi skal føle oss relativt trygge på de medikamentene som foreskrives av edrulige doktorer i dagens psykiatri.

  8. Takk Lillian May! Jeg mener heller ikke at seriøse alternativere gjør det.
    Men når det står i artikkelen over:
    “Kanskje ignorerer stivnakket naturvitenskap en viktig del av mennesket?”, så føler ikke jeg at de som behandlet min kreft i 2002 o…g hjerteinfarkt i 2009 var stivnakkede, de var tverimot blant de flinkeste i verden, og det er jeg veldig takknemlig for.
    Imidlertid har jeg øresus, og er 50% sykmeldt nå for å lære meg å håndtere det. Der har jeg mer bruk for en del av det de mer alternative sier om bl.a stressmestring og det hele mennesket, for der har ikke skolemedisinen stort å tilby.

  9. Svein L. : Hva hadde vi vel gjort uten helsevesenet, jo det er bare å se på levealderen til det norske folk så skjønner vi det! Men helsevesenet har gjennomgått ei drastisk endring det siste tiåret og lurer på om ikke mye positivt er blitt …borte underveis p.g.a. hastverket med lite vekt på konsekvenser, iallefall er det inntrykket jeg sitter igjen med! Øresus er jo også blitt en av de nye folkesykdommene! Mye skyldes støy, men der er også andre årsaker Jeg hadde grusom øresus i 10 år, etter å ha vært med på en stor helseundersøkelse ble det konstatert alt for høyt BT, fikk da medisin og vips var også øresusen borte! Kan nok oppleve øresus etter å ha vært utsatt for høye lyder, f.eks. konserter, men det går over etter ett til to døgn, så der er ingen tvil om at flere ungdommer vil ende opp med øresus om de ikke bremser ned på høy musikkstøy på ørene!!!Prøv
    akupunktur, om du ikke allerede har gjort det, har hørt flere som har hatt positiv respons på det!

  10. Jeg har prøvd akupunktur uten resultat, og jeg tar både blodtrykksdempende og betablokker etter hjerteinfarktet i fjor. Så øresusen min sitter nok bedre fast. Men jeg tror den har veldig mye med stressnakke/skuldre å gjøre.

  11. Livet er et mysterium tror jeg!
    Et mysterium som bør leves, undersøkes, nytes og respekteres.
    Vi kan ikke forstå alt, men har alle ulike teorier og meninger om hvordan ting henger sammen.
    Vi har alle forskjellige syn på livet, dets innhold og mening/verdi og vi har lett for å tro at “jeg” har det rette svaret og løsningen på hvordan ting VIRKELIG hører sammen.
    Selv har jeg vært skeptiker, men har utviklet meg i mitt tempo, uten å la meg presse av andre til å tro på det ene eller det andre og oppdaget det som føles rett for meg.
    Jeg har gjennom aktiv selvutviklingsprosess utviklet mine klarsynte og healende evner og har funnet min vei og hjelper de menneskene som ønsker min hjelp og veiledning.
    Jeg har ikke oppdaget SANNHETEN om hvordan alt henger sammen, men jeg har funnet MIN sannhet og virker ut i fra den, i trygg visshet om at jeg kan forandre meg, finne nye veier og være i flyt med det livet presenterer meg for.
    Ingenting er skrevet i stein tror jeg, men jeg tror på en mening med livet og at vi alle har en oppgave her vi er.
    Vi må alle leve i denne verden, forholde oss til andre mennesker, betale regninger osv osv fordi vi lever i en fysisk verden, men vi kan ha ulikt syn på verden, verdensbilde og ha ulik virkelighetsoppfattning og da beskriver vi alle vår egen sannhet ( eller en tillært ) men hvem har rett? og er det så viktig å ha rett?
    Jeg tror på mye jeg og syns det er spennende og utviklende å være filosofisk, undrende, utforskende og ydmyk for det mysteriet som livet er og sier “ja takk, jeg tar livet med healing på jeg”!

  12. Webpsykologen burde ta et aktivt standpunkt mot kvakksalveri hvis han vil framstå som en med vitenskapelig kredibilitet.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here