126# – Selvbevissthet med Vigdis Hjorth

Når noen ser på deg, blir du selvbevisst. Å se seg selv med andres øyne kan gi innsikt og dramatiske perspektivforandringer. Det er tema for en spennende samtale med Vigdis Hjort om boken «Lærerinnens sang».


Jeg har lest Lærerinnens sang av Vigdis Hjorth. Og jeg har møtt henne til en samtale om denne boken på Teateret i Kristiansand. «Lærerinnens sang» handler om Lotte Bøk som er lærer på kunsthøyskolen i Oslo. Hun er 57 år, har et godt forhold til sin voksne datter, bor i et murhus ved Akerselva, er lidenskapelig opptatt av Berthold Brecht og nyttevekster. Hun elsker skogen og alt den har å tilby av næringsrike delikatesser. Hun er forholdsvis tilfreds med livet, men så dukker Tage Bast opp med en frimodig forespørsel. Han er student på fjerde året, og han skal lage et prosjekt hvor han filmer noen av lærerne ved skolen, både når de er på jobb og på privaten. Lotte Bøk blir overrumplet av dette spørsmålet, og klarer ikke å si nei. Hun vet vel heller ikke helt omfanget av det hun tillater. Nå følges hun av et filmkamera i tide og utide, og hun blir bedt om å oppføre seg som normalt, men det går ikke. Så snart vi er oppmerksomme på at vi er under oppsyn, blir de fleste av oss utilpasse under selvbevissthetens byrde. Hvem er jeg egentlig i den andres blikk? Er jeg egentlig et godt menneske? Jeg tror jeg rydder litt ekstra, men lar en del nøye utvalgte bøker ligge fremme, bare for å signalisere til mannen bak filmkameraet at jeg er et interessant menneske, men er jeg egentlig så veldig interessant? Kanskje er jeg først og fremst selvopptatt og forfengelig? At jeg forsøker å imponere noen med et utvalg av høykvalitets litteratur liggende slengt på bordet, sier vel lite om hvor sofistikert jeg egentlig er, og mer om hvor usikker jeg er i mitt desperate behov for å fremstå som interessant? Denne typen grublerier overtar livet til Lotte Bøk, og langsomt går hun omtrent i oppløsning under Tage Bast sin innpåslitne linse. 

Når jeg leste denne boken, var det lett å tenke på gruppeterapi. Terapi handler om å bli observert og se seg selv i et nytt lys via den andre. Den Freudianske varianten av terapi oppstår i en ganske usymmetrisk relasjon hvor terapeuten analyserer pasienten. I mer moderne former for terapi er forholdet mellom terapeuten og pasienten noe mer likestilt. Her kan pasienten også oppleve terapeuten, og den gode terapeuten reflekterer over seg selv i tråd med disse tilbakemeldingene. Det vil si at moderne terapi er møte mellom to mennesker som opplever hverandre, og gir direkte uttrykk for dette uten å være bundet av sosiale koder, høflighetsfraser og konvensjoner. 

I terapi speiler man seg i den andre, og blir dernest bevisst seg selv og sin egen væremåte. Lotte bøk utsettes for noe av det samme, men Tage Bast er stort sett taus om hva han ser. Det gjør at Lotte begynner å fantasere om hvordan hun egentlig fremstår, og hun blir nødt til å se seg selv utenfra, noe som er essensen av et terapeutisk selvutviklingsprosjekt. Hun setter seg selv under lupen, og det hun oppdager er ubehagelig. Hun ser en rekke mindre attraktive personlighetstrekk og tendenser, men hun står i ubehaget fordi hun ønsker å lære noe nytt om seg selv. Det synes jeg er beundringsverdig, og jeg synes hun får særdeles hard medfart. Personlig ser jeg på Lotte Bøk som et særdeles modig menneske, og jeg ser på Tage Bast som en slags psykologisk overgriper. Det kan også virke som om Bast har en del opportune hensikter med hele prosjektet, og sånn sett er han fortellingens skurk i mine øyne, selv om Lotte bøk kan høsten en del psykologiske gevinster gjennom en lengre periode med forhøyet selvbevissthet. 

Når Vigdis Hjort selv snakker om dette på bokprogrammet til Brenner, virker det som om hun opplever at Lærerinnen har fått en særdeles viktig mulighet, og en mulighet de fleste av oss burde hige etter, selv om den er smertefull. Kanskje har hun rett.

Jean Paul Sartre har skrevet om «blikket». Han beskriver relasjonen mellom to mennesker som en slags vekselvis forsyning av rollen som subjekt og objekt. Når man blir sett på, så blir man objekt for den andres blikk, men så kan forholdet endre seg ved at man gjenvinner rollen som subjekt og betrakter den andre. Da blir den andre objekt for vårt blikk, og sånn sett har vi alltid to personer som bytter på å være subjekt og objekt. Rollen som objekt kan være ganske ubehagelig, ettersom man er gjenstand for den andre analyse. Lotte Bøk blir sittende fast i denne rollen fordi relasjonen til Tage Bast er så skjev. Det er han som har kameraet og det er han som bestemmer hvordan han vil fremstille Lotte. Da prosjektet er ferdig, blir filmen vist for hele skolen, både lærere og elever, og Lotte kryper sammen i stolen når hun blir vitne til seg selv som en mislykket, selvgod og små-pompøs lærer. På film kan man stoppe kameraet og synliggjøre mikrouttrykk som går usett forbi i det dagligdagse. Lottes mest private tilbøyeligheter blir synlige i filmen til Tage Bast, som for øvrig heter «Bastet og bundet, Brecht og Bøk», og hun blottstilles for hele skolen. Kanskje lærer hun mye om seg selv, men måten det blir gjort på er grusom. Hun flykter fra stedet, og reiser til et fremmed land som hjelpearbeider. Det er som om hun til slutt blir lei av seg selv, og snarere vil gjøre noe for andre. I så måte kan det virke som om Lotte Bøk har skjønt noe viktig.

Utdrag fra Facebook-arrangementet:

I Fakta om fiksjon får romanforfattere møte fagpersoner til samtale om et tema de skriver om.

Hjorth skriver eksistensielle bøker om menneskers vilkår og livsvalg, og har et skarpt blikk for aktuelle temaer i samtiden. I 2018 kom romanene “Lærerinnens sang” en roman om å bli grundig rokket i sin selvforståelse.

Hva skjer med et menneske som har følt seg ganske trygg i rollen og i livet sitt, men som plutselig sitter i en kinosal og får se seg selv med en annens utforskende blikk? Hva skjer med oss når den vi tror vi er, viser seg å ikke være den andre ser oss som?

Hør forfatteren i samtale med Sondre Risholm Liverød, psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han har skrevet bøker og «Selvfølelsens Psykologi» og «Jeg, meg selv og selvbildet». Det er duket for en spennende samtale.

Irene Gressli Haugen er samtaleleder.

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here