Hør episoden her
Noen ganger tenker jeg at psykiske plager handler om mangel på metodelære, noe som igjen gjør at vi lett havner i diverse tankefeller og feiloppfatninger. Mange av oss kan være ydmyke i møte med fasetter ved den ytre verden vi ikke vet så mye om, og vi er tilbøyelige til å endre mening dersom vi møter mennesker med høyere ekspertise enn oss selv. Men når det kommer til vårt indre liv, anser vi oss selv som eksperter. Det vi tenker og føler er vår tanker og følelser, og vi anser at vi har førstehåndserfaring som ikke kan bestrides av noen andre. Det mener jeg er en litt arrogant holdning, og jeg mener at vi med fordel kunne vært litt mer skeptiske til våre egne følelser, holdninger, reaksjoner og meninger. Vi bør tilstreb mer kritisk tenkning i møte med oss selv, men ikke mer selvkritikk, for det er noe helt annet.
Kritisk tenkning baserer seg på empati, nysgjerrighet og en åpen undersøkende holdning. Selvkritikk baserer seg på gamle fordommer, som ofte er en gjentakelse av kritikk vi har fått på et tidligere tidspunkt i livet, hvor vi var mer sårbare og usikre. Å være streng mot seg selv og kritisere seg selv er som regel kilden til et vondt og vanskelig liv, mens kritisk tenkning ovenfor oss selv representerer en sunn, raus, nysgjerrig og åpen holdning til oss selv, hvor vi kan lære mye om egne mønstre og vokse på en positiv måte. Dette kommer jeg tilbake til i denne episoden, men før vi begynner, vil jeg litt overordnet sett forsøke å definere hva kritisk tenkning egentlig innebærer.
«Kritisk tenkning» er som regel et begrep man bruker i en akademisk sammenheng, men det er en egenskap som er stadig viktigere å ha med seg i en verden full av bullshit, løgner og folk som forfekter det som passer dem best, uten omtanke for hva som er sant. I tillegg er det en veldig viktig egenskap vi må ha dersom vi skal lodde dybden i oss selv og vokse på en psykologisk måte. Så kritisk tenkning bør brukes både innover og utover.
Opprinnelsen til ordet kritisk finner vi i det greske krinein, som betyr «å skjelne», og det er dette som er kjernen i kritisk tenkning, det å kunne skjelne mellom premissene i ulike påstander og ut fra det ta selvstendig stilling og vurdere de på eget grunnlag.
Det er noen felles elementer som går igjen i ulike definisjoner av kritisk tenkning: «Å tenke kritisk innebærer at man aktivt søker informasjon, også informasjon som ikke bekrefter ens nåværende oppfatning, og at man vurderer informasjonen etter kvalitetsstandarder.»
Stikkord her er
- å vurdere og integrere informasjon
- å skille mellom fakta og oppfatninger/følelser
- å trekke slutninger med utgangspunkt i ulike informasjonskilder
For å operere som en kritisk tenker bør man også ha en grunnholdning som inneholder en slags åpenhet og ydmykhet ovenfor livets kompleksitet og divergerende synspunkter. Med grunnholdning mener vi hvilke verdier eller holdninger som former tankene og handlingene våre Grunnholdningene kan være rettet mot hvordan du møter ulike utfordringer i livet generelt eller spesifikt.
En god kritisk tenker har ofte en grunnholdning preget av følgende elementer:
- et ønske om å være velinformert
- et åpent sinn overfor divergerende verdenssyn
- forståelse for andre menneskers meninger
- nøyaktighet og grundighet i leting etter relevant informasjon
Det finnes altså noen grunnholdninger som er viktige når vi arbeider med kritisk tenkning, og som vi kan regne som avgjørende for å definere både hva kritisk tenkning er, og hva den gode kritiske tenkeren gjør. Her er listen ganske lang, men også interessant:
En kritisk tenker
- er ydmyk overfor omverdenen
- innrømmer manglende kunnskap og forståelse
- er villig til å undersøke antakelser og meninger
- bruker bevis/evidens/kunnskap i argumentasjon
- argumenterer for personlige valg
- venter til alle fakta er på bordet før en bedømmer
- deler ny kunnskap
- formulerer argumenter for egne og andres meninger
- utfordrer egen moral og følelsesmessige reaksjoner
- reflekterer
- aksepterer andres mening
- sammenlikner egne meninger med andres meninger
- søker bevis for å støtte antakelser
- evaluerer påstander og argument
- skiller mellom presise og upresise beskrivelser
- skiller mellom fakta og mening
- er åpen for å forandre mening
- stiller relevante spørsmål
- identifiserer problemer og mulige løsninger
- ser en sak fra flere sider
- identifiserer informasjon fra bestemte interessegrupper
- identifiserer konsekvenser av bestemte handlinger
- er nysgjerrig og søker etter informasjon
- søker klarhet og nøyaktighet
- søker nye løsninger
- er en forsiktig lytter
Jeg mener at denne listen er en samling prisverdige egenskaper som vi også bør forsøke å implementere når vi bedriver introspeksjon og selvransakelse i et selvutviklingsøyemed. Hvis ikke vi har med oss denne typen holdninger når vi skal utforske vårt eget sinn, er det stor sannsynlighet for at vi kun bedriver en fordomsfull og partisk gjentakelse av av ting vi har fått innprentet fra andre fordomsfulle og kritiske mennesker på et tidligere tidspunkt i livet, som vi ikke husker i dag, men som vi likevel repeterer under en illusjon av at vi reflekterer på en åpen og kritisk måte ovenfor oss selv. Sistnevnte er som regel lite fruktbart. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.
