#130 – Kreft, død og tilhørighet med Rebecca Wexelsen

Sykdom er ubehagelig og døden er truende, men kanskje er det enda vanskeligere å føle seg annerledes, utenfor, ensom og forlatt?

Da skal vi tilbake til Lillesand for andre del av samtalen med Rebecca Wexelsen og boken hun har skrevet som heter «Hotell Montebello». Det er kveld – 28. mars 2019 – og vi har akkurat hatt en liten pause. Tema er død, ensomhet, sykdom, kreft og tilhørighet, og heldigvis brekkes alvoret opp med en god porsjon humor. Rebecca har nemlig skrevet en humoristisk bok om kreft, og det er kanskje ikke så vanlig. Dagbladet gir boken terningkast 5 og skriver følgende:

«Tross det tunge temaet er dette en knapp og vittig bok. Gjennom jeg-personen Nina har Wexelsen laget et skarpt og humoristisk blikk på sykehustilværelsen. Spesielt den terapeutiske virkeligheten med sine mestrings- og motivasjonskurs, velvære- og sanserom. Eller skjemaet hun må fylle ut når hun sitter svimeslått etter behandlingen: «Jeg vet ikke hvor jeg skal plassere denne kroppen på en skala fra ingen slapphet til verst tenkelige slapphet, ingen frykt til verst tenkelige frykt når jeg ikke lenger klarer å huske den friske kroppen jeg skal sammenligne denne syke med».

Avvæpnende om døden

Like tørrvittige er beskrivelsen av medpasientene, selvom de med fordel kunne vært mindre karikert. Blant annet medisinpusheren Tore som valser rundt i gangene med infusjonsstativet skranglende etter seg. Og Berit som jobber frivillig som likeverdsmenneske, og har funnet meningen ved livet gjennom å «svimerke de syke med sin medmenneskelighet».

Selv har Wexelsen uttalt at hun lider av helseangst, og at boka er ment å få både leseren og henne selv til å ta døden mindre alvorlig. Det har hun klart. Med sine mange treffende bilder og vittige kjappe tone, virker «Hotell Montebello» avvæpnende på denne sykdommen vi alle frykter.»

Dagens episode skal altså handle om både død, sykdom og ensomhet, men også hvordan vi skal klare å mestre livet på best mulig måte. Det var Iren Gressli Haugen som var ansvarlig for arrangementet, og hun hadde bestemt at overskriften på samtalen skulle være «Prosjekt: Å mestre livet». I andre del av samtalen forsøker vi derfor å spore inn på ulike perspektiver på mestring av livet, som for de fleste av oss kan være ganske utfordrende til tider, både med og uten kreft.

I oppslaget til samtalen med Rebecca står det følgende om arrangementet:

«I boken “Hotell Montebello” skriver Wexelsen om en hovedpersonen som får kreft og legges inn på Hotell Montebello for behandling. Da legene friskmelder henne, lyver hun på seg spredning. Hun vil bli værende på hotellet i stedet for å flytte ut og vende tilbake til livet. For det å mestre livet, det levende livet, er ikke bare enkelt.  

Når du er frisk, er det ingen som passer på deg; det forventes at du skal passe på deg selv. Du skal prestere og være morsom og sosial. Du skal tjene penger og ta eksamener og forelske deg i den rette og låne mens renten er lav og spise riktig, men ikke for mye, og trene riktig, men ikke for mye. Du skal feste og aldri gå glipp av noe, og drikke, men ikke for mye.»

I denne episoden skal vi altså til Hotel Norge i Lillesand for andre del av samtalen om «Hotel Montebello». I siste del av dagens episode skal jeg igjen fordype meg litt i tematikken forankret i psykologifaget. Nærmere bestemt skal jeg snakke litt om Karen Horney og hvordan hun så på avstand og isolasjon som en slags psykisk forsvarsmekanisme med store omkostninger. I episoden baserer jeg meg på følgende artikkel:

Jeg vil helst være for meg selv

Gjennom oppveksten utvikler vi ulike strategier i møte med livet. Noen velger å trekke seg unna, isolere seg og være uavhengig av andre. Det er trygt å være selvforsynt, men det kan også være ensomt.
Karen Horney

I siste segmentet i denne episoden skal det altså handle om mennesker som trekker seg unna og isolerer seg. Det skal handle om de som føler seg utenfor og annerledes, og hvordan denne følelsen motiverer isolasjon og tilbaketrekning, som igjen er hovedingrediensene i mange psykiske lidelser. Vi skal til den tyske psykoanalytikeren, Karen Horney, og hennes forståelse av menneskers utvikling og psykologiske behov. Karen Horney døde i 1952, men etterlot seg en betydelig teoretisk arv som psykologifaget fremdeles nyter godt av. Blant annet utviklet hun en liste på 10 punkter over menneskets psykologiske behov. 

10 menneskelige behov

Disse ti behovene er basert på ting som hun trodde alle mennesker trengte for å lykkes i livet. Horney endret eller omformulerte noen av disse behovene for å tilpasse de forståelsen av den enkelte pasient. Hun snakker om nevrotiske personer, og tenkte seg at nevrotiske karaktertrekk handlet om en eller annen mangel eller konflikt i forhold til ett eller flere av våre psykologiske behov. En nevrotisk person kan teoretisk sett lide av en form for underskudd ved alle disse behovene, men i praksis trenger man ikke “underskudd” på alle punkter for at en person skal betraktes som nevrotisk. Behovene er på sett og vis noe vi tilstreber for å mestre livet og vinne en form for psykologisk balanse, men på grunn av konflikter eller traumer i oppveksten, utvikler vi destruktive metoder som potensielt sett fungerte som en slags beskyttelse i barndommen, men senere i livet blir den samme metoden noe som ødelegger for oss. 

Jeg vil kort nevne listen over de ti behovene som er beskrevet av Karen Horney.

1. Behovet for kjærlighet og anerkjennelse. Mennesker har behov for å tilfredsstille andre for å bli likt av dem.

2. Behovet for en partner; Vi har behov for en som vi kan elske og en som støtter oss i vanskeligheter. Det er innbakt et behov for en relasjon som veier tyngre enn vanlige vennskap og en person som vi på sett og vis innbiller oss at kan løse alle våre problemer.

3. Mennesket har også et behov for makt. Det innebærer evnen til å få det som man vil, evnen til å bøye eller påvirke andres vilje og oppnå kontroll over andre. Her er det snakk om selvhevdelse og selvparkering og følelsen av en viss kontroll.

4. Karen Horney nevner også et behov for å utnytte andre; Det handler om å få mest mulig ut av dem. Her risikerer man å bli manipulerende under en forestilling om at folk er der bare for å bli brukt. De som har barn kjenner kanskje igjen denne tendensen i en kravstor tre-åring. Dette behovet kommer i konflikt med andre behov av mer prososial karakter.

5. Behovet for sosial anerkjennelse; prestisje og rampelys. Det handler om å bli sett og applaudert.

6. Behovet for å bli beundret; for både indre og ytre kvaliteter – å bli verdsatt.

7. Vi har også et behov for å prestere godt. Selv om nesten alle personer ønsker å gjøre det så bra som mulig, kan en nevrotisk karakter være desperat etter gode prestasjoner.

8. Vi har også et behov for å være selvforsynte og fremstå med stor grad av autonomi. De fleste mennesker ønsker imidlertid kun ev viss grad av autonomi, og de innser at de tidvis er sårbare og har behov for andre. En person som på en eller annen måte har store konflikter på dette området, kan risikere å utvikle et mønster for de blir totalt uavhengige av andre, noe som ofte innebærer å skyve folk unna fullt og helt.

9. Det nest siste behovet handler om fullkommenhet; Mens mange finner mye motivasjon i å «perfeksjonere» sine liv i form av velvære, velstand og ande parametere for et godt liv, kan nevrotikeren være opphengt i dette og livredd for å gjøre den minste feil.

10. Det siste behovet handler om å lage gode rammer eller begrensninger for sitt eget liv. Det handler mye om kontroll og forutsigbarhet og suksess innenfor de armene man har satt for seg selv.

Det var den korte versjonen av Karen Horneys 10 psykologiske behov, men i dagens episode skal jeg dykke ned i dybden på de punktene som dreier seg om tilknytning til andre mennesker, altså konflikten mellom nærhet og avstand, eller relasjon versus isolasjon. I denne sammenheng spisser Karen Horney inn teorien sin og snakker om tre ulike livsstrategier. Jeg håper det kan kaste enda litt mer lys over den samtalen vi hadde i Lillesand i mars 2019.

Det siste segmentet om “tilbaketrekningens psykologi” er delvis hentet fra boken som heter «Selvfølelsens psykologi». Det er den første boken jeg skrev, og det er ment som en slags tilgjengelig innfallsvinkel til ulike psykologiske teorier og hvordan de kan anvendes til å skape endringer i eget liv. Er du mer interessert i filosofi, psykologi og menneskets muligheter for vekst og utvikling, håper jeg at du klikker deg inn på linken til venstre og kjøper én eller flere av bøkene mine. Du får de til best pris med rask levering og gratis frakt dersom du kjøper de herfra.

Takk for at du leser artikler på WebPsykologen og hører på SinnSyn.

Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no & SinnSyn 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here