Jeg vil helst være for meg selv

Gjennom oppveksten utvikler vi ulike strategier i møte med livet. Noen velger å trekke seg unna, isolere seg og være uavhengig av andre. Det er trygt å være selvforsynt, men det kan også være ensomt.

Karen Horney identifiserer tre ulike «livsstrategier» i møte med livet. Hennes teori viser oss hvordan erfaringer fra barndommen kan påvirke oss langt inn i voksenlivet. I denne artikkelen skal vi undersøke et mønster som Horney kaller for ”moving away from people”. Istedenfor å jobbe hardt for å høre til eller krige for å vinne kontroll og føle seg trygg, har denne typen mennesker opplevd at forholdet mellom dem og andre har vært for tett. Her er det ikke nødvendigvis snakk om et bråkete og utrygt oppvekstmiljø, men en oppvekst preget av overinvolvering og barn som ikke får den distansen til sine foreldre som trengs for å utvikle autonomi og individualitet. I mangel på grenser flykter de inn i en hemmelig verden av leker, bøker og håp for fremtiden. Når familie og omsorgspersoner er for tett på, er fantasien det eneste stedet de kan være i fred. Som voksne har disse menneskene en sterk trang til isolasjon og avstand. De ønsker å koble seg ut av den sosiale tilværelsen på en måte som er kvalitativt annerledes enn de som bare ønsker litt fred og ro eller kobler av i eget selskap for å hente seg inn. Denne typen tilbaketrekning er også annerledes enn den som relaterer seg til følelsesmessige forbindelser. Mange er redde for å involvere seg emosjonelt i en konflikt eller et kjærlighetsforhold, og velger derfor å holde en viss avstand, mens her snakker Horney om en mye mer grunnleggende form for tilbaketrekning.

Denne personlighetstypen kan likevel komme godt overens med andre på en overfladisk måte så lenge den ”magiske sirkelen” rundt deres private sfære ikke blir brutt. Ofte tilstreber de å leve så simpelt som mulig for å unngå å gjøre seg avhengig av andre. Å være avhengig av andre vil de oppleve som et katastrofalt ”kontrolltap”. De ønsker å være både fysisk og psykisk selvforsynt så langt det lar seg gjøre. Enkelte føler at de er overlegne andre. På grunn av følelsen av å være et hakk over ”folk flest”, er denne typen livredde for å tvinges inn i en eller annen form for gruppe. De hater situasjoner som krever at de er ”selskapelige” og de frykter å havne i sosiale settinger som krever småprating om ”vær og vind”.

I tillegg til ovennevnte karaktertrekk har de et påtrengende behov for privatliv, autonomi og selvstendighet. De hater alt som involverer tvang og forpliktelser, som for eksempel ekteskap og lån i banken. Disse menneskene har det likevel best når de er elsket av noen, men samtidig unngår de forpliktelser ovenfor denne personen. Siden de er såpass avskåret fra andre og ”isolerte” i sin natur, opplever de ofte en slags følelsesmessig nummenhet. Følelser er ofte noe som oppstår mellom mennesker, og det er nettopp dette de ønsker å ta avstand fra. Resultatet er at de ofte har problemer med å avgjøre hva de egentlig føler, noe som videre skaper en slags ambivalens og usikkerhet i forhold til å ta valg.

Når Karen Horney snakker om nevrotiske trekk og den mer ”patologiske” personligheten, refererer hun til situasjoner hvor mennesket ikke lenger har muligheten til å velge sin strategi, men reagerer impulsivt. Så lenge man kan utøve en viss grad av bevisst kontroll over sine reaksjoner i møte med livet, er man fri, men så snart man reagerer på autopilot med underkastelse, kamp eller tilbaketrekning, i situasjoner hvor den automatiske responsen ikke passer inn, har man blitt en ”slave” for fortidens mestringsstrategier.

Det er svært energikrevende å være en ”slave av fortidens mønster”. Det psykologiske forsvaret må jobbe iherdig med å holde undertykte følelser i sjakk eller kvitte seg med følelser som ligger over terskelverdien for det personen makter å ta innover seg. Poenget er at psykisk automatikk tar overhånd og sørger for at vi ”mister oversikt over oss selv”. Vi ser ikke mekanismene i vårt psykiske liv, noe som gjør at vi mister muligheten til å påvirke og justere oss i takt med omgivelsene.

Når man gradvis mister seg selv, blir man tiltagende avhengig av andre. Det vil si at andres vurderinger og meninger får alt for stor innflytelse. Istedenfor å legge merke til hva som foregår i oss selv og sinnets bevegelser, slik at vi kan gjenvinne kontroll og selvfølelse, har vi plantet vårt fokus og mentale energi utenfor oss selv. Vi vurderer oss selv gjennom andre, istedenfor å kjenne etter i oss selv. Dette er veien inn i lav selvfølelse, angst og depresjon.

Selv om det mønsteret vi har snakket om i denne artikkelen handler om å trekke seg unna mennesker, er det fortsatt en stor grad av ufrihet over de menneskene som henfaller til unnvikelse og isolasjon. Så lenge man ikke kan møte nye mennesker og nye situasjoner med «blanke ark», men snarere reagerer på den sedvanlige måten som beskyttet oss tidligere i livet, går vi glipp av mennesker og relasjoner som kunne gitt oss mye.

 

Relatert artikkel

mobbing ekskludertJeg føler meg annerledes og utenfor: Noen føler seg alltid annerledes. En usynlig vegg som stenger en ute fra fellesskapet. Slik «ensomhet» forbindes med mageproblemer, søvnproblemer, hodepine, sosial angst, depresjon og mobbing. Les mer

 

 

Dersom du mistenker at du sliter med et negativt livsmønster, er det en del ting du kan gjøre på egenhånd. Du har allerede startet en prosess ved å lese denne artikkelen. På linken under finner du en «trinn-for-trinn» veileder i forhold til å bryte ut av negative mønster og bli fri. Det er ikke alltid like lett å skape forandring i eget liv, ettersom det krever mye innsats og iherdig arbeid, men denne prosessen kan også være veldig spennende og lærerik. Som regel er det en investering du vil få tilbake i rikt monn. Lykke til!

 

Ut av negative leveregler

 

Psykologspesialist
Sondre Risholm Liverød
WebPsykologen.no

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.

2 KOMMENTARER

  1. Menneske må forbedre seg,, bli ærligere med hverandre, Tørre å feile, tørre å le av seg selv, Se på seg selv i perspektiv, Forstå hva perfekthet er, Si de rette tingene på rett plass til rett tid, Noen har denne evnene, De fleste har den ikke, De ser ikke mål og meningen med ting, Å lever i kjedelige grå bobler, som aldri sprekker, De er avguder av seg selv, Å ser seg perfekte i sitt grå element, De vet ikke hva det snakkes om , å følger ikke med i tiden, Det er mennesker som er sjalu på mennesker som kan noe å vil noe, det eneste de kan er å ødelegge ditt selv billede av hvem du er og hva du kan, De hører aldri etter, å ser ingen ting, De er blinde å døve for mennesker og verden, Verden er full av slike mennesker

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here