Jeg får en del henvendelser fra dere som hører på SinnSyn eller leser på WebPsykologen. Det setter jeg stor pris på. Noen ganger klarer jeg å svare, mens andre ganger glipper det. Dere som henvender dere, kan i alle fall være sikker på at jeg leser alt som kommer min vei, men jeg har dessverre ikke kapasitet til å svare på alt. Veldig hyggelig at mange sender gode ord og uttrykker takknemlighet for ting de har lært via SinnSyn, og slike tilbakemeldinger setter jeg enormt stor pris på. Det er nettopp det som gjør at hele prosjektet virker meningsfullt. Noen er også sinte og mener at jeg tråkker over streken både her og der, og den typen tilbakemeldinger setter jeg også pris på. Jeg gjør mine egne vurderinger av disse tilbakemeldingene: Noen ganger har innsender rett, og jeg bør skjerpe meg litt, mens andre ganger er jeg uenig, og da har jeg vel en tendens til å fortsette i samme spor som før. Uansett vil jeg si takk til alle dere som gidder å skrive til meg, og beklager til alle dere som ikke får svar.
Dagens episode er imidlertid basert på en mail fra en av dere som hører på.
Pernille Hesselberg-Meyer skriver følgende i juni 2020:
«Hei, Sondre! Jeg skriver til deg fordi jeg har lyst til å starte opp en form for biblioterapi, og har fått med meg at du driver mye med det. Da har du kanskje noen erfaringer jeg kan nyte godt av. Jeg er både sosionom og bibliotekar, men jobber ikke innen noen av disse områdene nå. Jeg har lest masse, både fag- og skjønnlitteratur, og lyttet på diverse podkaster, ikke minst din, som jeg synes er veldig bra og interessant. Og for en «spinnoff»!! Du henviser til det ene og det andre, og man kan jo rote seg langt inn i skauen på tur i dine fotspor – TAKK!! Jeg har etter hvert også en god del egenerfaring i forhold til å jobbe med selvfølelse, selvverd, opplevelse av mestring og relasjoner osv. Holder også på med litt mindfulness og tilstedeværelse i øyeblikket, og har vært innom kognitive og metakognitive teknikker og mye annet. I og med at jeg ikke er ansatt innen helse- og sosial for øyeblikket, vil jeg nå prøve å lage et opplegg jeg kanskje kan selge inn til kommunen eller andre steder. Tenker meg at det skal være et frivillig tilbud for et lite utvalg, gjerne rekruttert fra Psykiatri-teamet eller lignende. Tenkte å starte i det små, uten å ta betalt. Får jeg det til, kan jeg forhåpentligvis selge det inn etter hvert. Jeg er på litt usikker grunn, og tenkte det var lurt å lytte til en med erfaring, og jeg vet ikke om andre enn deg for øyeblikket. Dessuten har jeg sansen for din tilnærmingsmåte, og jeg vil gjerne lære litt av deg. Håper du har tid til å enten svare meg på mail, eller eventuelt at vi tar en prat på telefon.»
Dette var en hyggelig mail, og det er fra en person som ønsker å etablere en form for biblioterapi, noe jeg har sansen for. Biblioterapi er en metode eller praksis som jeg selv setter stor pris på, og når jeg selv føler at det gir meg mye i eget liv, har jeg et håp om at det kanskje kan ha en positiv innvirkning på andre. Derfor ønsket jeg å snakke med Pernille om biblioterapi. Vi avtalte et nettmøte, og i siste del av dagens episode kan du hører deler av det vi snakket om. Jeg spiller det av her på podcasten, fordi jeg regner biblioterapi som et metaspill. Forholdet mellom livsprosjekter som bare driver livet vårt fremover uten å tilføre noe annet enn materielle goder, og livsprosjekter som skaper dybde og mening, er noe jeg har snakket om i mange episoder her på SinnSyn. Jeg mener at alle må ha en type praksis som tilfører livet mening, samtidig som jeg opplever at vi lever i et samfunn som først og fremst tilbyr det jeg kaller objektspill, altså livsprosjekter som for eksempel handler om å tjeneste mest mulig penger for å kjøre seg flest mulig ting, eller andre livssoill basert på likes på facebook, sosial kapitial, status og andre ting som setter oss i et konkurrerende forhold til omgivelsen våre, i motsetning til et samarbeid hvor vi søker mot mening og ikke egen vinning. Jeg har argumenter i timesvis for verdien av såkalte metaspill, men hva er det jeg mener? Det har jeg også prøvd å forklare, spesielt i min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre Selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Her skriver jeg et langt kapital om meningsfulle livsspill kontra livsspill som kun tilfører en livsmotivasjon basert på å skaffe seg noe mer for å føle seg bedre. Jeg kunne sagt mye mer om det her og nå, men vil heller henvise til tidligere episoder. Mitt mest iherdige forsøk på å forklare den subtile, men viktige, forskjell på objektspill og metaspill, finner du imidlertid i Selvfølelsens Psykologi. Den kan du få kjøpt på WebPsykologens bokhandel, eller du kan høre den som lydbok, lest av meg, på min Patreon konto. Ved å skaffe deg et abonnement på www.patron.com/sinnsyn kan du støtte podcasten med et lite beløp i måneden, og som takk for din støtte får du tilgang på masse ekstramateriale fra SinnSyn, og da blant annet lydbokversjonen av bøkene mine. Takk til alle dere som allerede støtter meg på Patreon, og tusen takk til dere som har tenkt til å gjøre det. Da var reklamen unnagjort.
Som opptrapping til dagens samtale med Pernille, skal jeg utfordre deg i en øvelse som avslutter kapittelet om objektspill og metaspill i Selvfølelsens psykologi. Denne boka er full av øvelser hvor jeg forsøker å gi tips til hvordan psykologisk og filosofisk teori kan implementerer i hverdagslivet. Denne øvelsen handler om å etablere en arena for metaspill i ditt liv, og spørsmålet hvordan du kan gjøre det. Det kan hende du kan ha nytte av å tenke litt på dette, og samtalen som følger i kjølvannet av «selvhjepsøvelsen» fra Selvfølelsens Psykologi, kan kanskje være et godt eksempel på hvordan man kan etablere en meningsfull arena for mentalt vedlikehold og psykologisk nysgjerrighet i eget liv.
Øvelse: Finn ditt metaspill
Robert Bly, Thomas Moore, Per Fugelli, Ken Wilber, Jon Kabat-Zinn og Joseph Campbell føyer seg inn i rekken av «kloke hoder» som mener at vi må møte vårt indre liv med bevissthet og mot for å leve fullt og helt. Dersom vi ikke går inn i oss selv, kommer vi til å leve i frykt for å bli dratt inn i «mørket» uten å være forberedt. I oversatt betydning handler dette om lav selvfølelse. Man kan ikke være trygg på seg selv dersom man går rundt med en diffus frykt for det som skjuler seg under overflaten. I denne øvelsen vil jeg at du skal tenke gjennom ditt eget liv. Hvordan kan du møte ubehag med mindre unnvikelse og mer bevissthet? Hva kan du gjøre for å komme i kontakt med dybden i din egen «sjel»? Er det en sang, en type musikk, en bok, en litterær sjanger, et tema, et sted, en reise eller et annet menneske som kan fungere som din «åpning» til dypere nivåer i deg selv? Tenk gjennom dette, og skriv ned minst tre forslag på skrivebrettet. Neste utfordring er å teste det ut over litt tid.
Ett av mine forslag til metaspill, er altså det jeg kaller for biblioterapi, og jeg mistenker at det er et konsept som flere kan dra nytte av, og eventuelt starte selv. Jeg har kalt dagens episode for «Biblioterapi tutorial» fordi jeg har snakket med Pernille som ønsket tips til å starte en biblioterapigruppe selv. Jeg er overbevist om at det finnes mye psykisk helse i å lese bøker, se en sak fra flere sider og sette seg inn i nye perspektiver og ideer. Denne antakelsen ligger sentralt i den gruppen jeg altså kaller for biblioterapi. Ukentlig møtes jeg med 10-15 mennesker og drøfter en bestemt artikkel vi har lest i løpet av uken. Denne gruppen jobber altså rundt et avtalt tema som ligger innenfor psykisk helse og selvutvikling, og vi jobber sammen om å skape en dypere forståelse av oss selv og ulike problemer og utfordringer man støter på i hverdagen. Her jobbe man indirekte med seg selv, men det er kanskje først og fremst våre kognitive evner som utvikles og stimuleres. Det handler mye om «a-ha-opplevelser» og innsikt som betinger at vi evner å tenke litt bredere, mer fleksibelt og dernest evner å sjonglere flere perspektiver i møte med oss selv om våre omgivelser. Denne evnen er sentral for et stabilt og godt liv, og for mange er utviklingen av slike evner en spennende reise i tanker og ideer. Man kan drive biblioterapi på mange måter, og tradisjonelt sett har det fungert mer eller mindre som en organisert lesesirkel ved et bibliotek. Det er mye psykisk helse i skjønnlitteratur, kanskje mer der enn noe annet sted, men i praksis holder jeg meg til kortere tekster og eventuelt podcastepisoder. Det viktigste er at deltakerne har en viss idé om den tematikken vi har til hensikt å utforske, og kanskje har gjort seg noen tanker på forhånd.
Med tre barn har jeg også noen personlige utfordringer når det gjelder å lese bøker. Jeg tilstreber å lese så langt jeg kan, men andre forpliktelser er i ferd med å få overtaket. Derfor har mye av min lesning blitt erstattet med lydbok og podcast, noe som har en del fordeler og noen desiderte ulemper.
For den psykologisk interesserte
Er du mer interessert i mennesket indre liv, relasjoner og selvutvikling, håper jeg du klikker deg inn på WebPsykologens bokhandel og sørger for at du får én eller flere av mine bøker i posten i løpet av få dager. Eventuelt kan du klikke deg inn på min Patreon konto og bli supporter av SinnSyn. På den måten støtter du dette prosjektet, og som takk for støtten får du en del ekstramateriale. Du får flere eksklusive episoder av SinnSyn, videomateraiell som ikke publiseres andre steder, og du kan høre meg lese og gjennomgå min første bok, Selvfølelsens Psykologi – Bedre selvfølelse ved å bruke hodet litt annerledes. Ved hjelp av en rekke psykologiske teorier forsøker jeg å lage et slags treningsprogram hvor man gjør øvelser som styrker selvbilde, selvfølelsen og mentale muskler. Etter at jeg har jobbet meg gjennom alle kapitlene i Selvfølelsens Psykologi, går jeg videre med min neste bok, Jeg, meg selv og selvbildet. Den er også full av øvelser og tips knyttet til selvbildet. Er du blant de som finner verdi her på SinnSyn, og litt over middels interessert i psykologi og filosofi, så er medlemskap i SinnSynes mentale helsestudio kanskje noe for deg. Håper å se deg som Patreon-supporter. Du finner medlemskapet på www.patreon.com/sinnsyn.
En annen måte å støtte podcasten på, er å kjøpe merchandise fra SinnSyn. Er du en person som liker å tenke litt dypere, og ser på denne typen refleksjon og ettertanke som mental trening, mener jeg at man bør ha treningstøyet i orden. På et nettsted som heter Teespring har jeg min egen butikk hvor du kan få kjøpt SinnSyns kolleksjon av «mentalt treningstøy». Kolleksjonen heter «Alt du tenker og føler er feil», og hvis du skjønner hva det slagordet forsøker å formidle, må du nesten ha en skjorte som reflekterer denne innsikten. Sjekk ut mine T-skjorter og hoodies på Tespring. Linken finner du i shownotes eller på webpsykologen.no. Takk for følge og takk for støtten!
