I «Psykologens Journal» forsøker jeg å leve meg inn i perspektiver på døden, livet og ikke minst hva vi skal tenke om vår egen plass i kosmos. I denne boken setter jeg livets store spørsmål under lupen, og jeg gjør det i møte med mennesker som tenker annerledes enn meg selv, nærmere bestemt i møte med mennesker som tror på en eller annen form for Gud. Jeg har lært mye om meg selv og religion i mitt forholdsvis langvarige prosjekt hvor «psykolog-ateisten» forsøker å utfordre egne synspunkter gjennom deltakelse i kristenlivet. I dag har jeg mer respekt for tro, mer forståelse for tro, og jeg er ikke like ampert innstilt til en åndelig overbygning på livet. Jeg er imidlertid fortsatt jævlig forbanna på variasjoner av kristendom som åpenbart skader og utnytter mennesker i vanskelige situasjoner. Det er tema for dagens episode. Jeg skal først lese et utdrag fra «Psykologens Journal» som handler om sjarlataner og lurendreiere. Deretter skal du få høre et utdrag fra én av mange samtaler jeg har hatt med pastor Rune Tobiassen. Det er andre del av samtalen fra forrige episode av SinnSyn: #136 – Psykisk og åndelig helse. Rune og jeg har laget en podcast sammen hvor jeg kaster ut alle mine ateistiske innvendinger, og Rune Tobiassen gir meg svar på tiltale.
Skadelige konsekvenser av religion
Dersom religiøs orientering bare fungerer som en slags mental hobby, er det kanskje liten grunn til bekymring. Men det finnes mer subtile skadelige konsekvenser av religion. Det første er viljen til å overse eller tone ned de ekstreme eksemplene. Muslimer over hele verden kan si at de ikke støtter voldelig Jihad når de blir spurt, men altfor ofte avviser de ekstremistene som avvikere uten å gjøre noe mer. Hvis noen tar på seg ditt navn, din kappe, din tittel og din tro og handler på måter du mener strider imot grunnprinsippene i troen, hvorfor (i Guds navn) hevder man ikke deres utroskap på en myndigere måte? Når man ignorerer grusomme ugjerninger i egne rekker, er det ikke bare ødeleggende for fellesskapets åndelige praksis, men kan også betraktes som en stilltiende aksept. Legeforeningen ville eksempelvis aldri godta at et medlem bedrev uforsvarlig eller skadelig behandling uten å reagere med sanksjoner.
Også blant kristne protestanter finner man eksempler på dobbeltmoral og hykleri. Spesielt i USA har mange «religiøse kjendiser» demonstrert total mangel på moralsk dømmekraft. Prostitusjon, narkotika og gambling har vært blant de mest omtalte skruplene blant disse. Eksempler på de falne er Jim Bakker, Jimmy Swaggart og Pat Robertson.
Bakker er en kjent TV-evangelist som ble suspendert fra sin stilling på grunn av sexskandaler. Han ble siden dømt for økonomisk kriminalitet, fengslet og skilt. Senere giftet han seg på nytt og dukket igjen opp på TV-skjermen som en frelsende pastor.
Jimmy Swaggart er også en pastor som når ut til millioner av mennesker gjennom TV-sendinger. Han ble avslørt i omgang med prostituerte. Først benektet han beskyldningene, men siden tilsto han og angret sine synder foran et stort publikum. På et senere tidspunkt ble han nok en gang opp- daget sammen med en prostituert. Denne gangen benektet han fullt og helt, og da han ble spurt om dette i en samling ved The Family Worship Center, svarte han rett og slett at «The Lord told me it’s flat none of your business.»
Robertsen er en mediemogul, og kontroversene rundt hans virke er mange. Først og fremst er han kritisert i sin rolle som healer. Han har påstått at enkelte protestantiske kirkesamfunn huser Antikrists ånd, han mener han kan stoppe orkaner ved hjelp av bønn, han har fordømt hinduisme som «demonisk» og islam som «satanisk». I tillegg fordømmer han feminisme, homofili og abort. Robertson hadde også økonomiske bånd til de tidligere presidentene Charles Taylor av Liberia og Mobutu Sese Seko av Zaire, begge internasjonalt for- dømt for sine menneskerettighetsbrudd, og veldig mye mer.
I Norge har vi selvfølgelig også en rekke personligheter som målbærer det kristne budskap på omstridt og kanskje direkte skadelig vis. Jan-Åge Torp er pastor i den frikirkelige pinsemenigheten Oslokirken. Han er kjent for omstridte synspunkter og har sine røtter i den såkalte vekkelseskristendommen. NRK tar av og til opp Torps utsagn, og blant annet ble det gjennom- ført en debatt om djevleutdrivelse i beste sendetid. Pastor Torp uttrykker at han har erfaring med demoner, og at han ønsker å tilby sine tjenester til både hardbarka satanister og demonbesatte personer, eller rett og slett til alle som måtte trenge en slik renselse. Han la til at «åndene eller demonene» sannsynligvis er mindre synlige i en vestlig rasjonell tilværelse. «Derfor er det vanske- lig å si hva som kjennetegner manifestasjon av demoner i vår kultur.» Som psykolog blir man bekymret over slike utspill, da det åpenbart representerer et problem med hensyn til differensialdiagnostikken mellom psykoselidelser og demonbesettelser.
Evangelist Ove Jan Ludvigsen fra Lista er en annen karismatisk pastor som uten en skygge av tvil forfekter at homofile er besatt av demoner og risikerer evig fortapelse dersom de ikke omvendes. Saken var gjenstand for mye debatt da den fikk spalteplass i Fædrelandsvennen 07.06.07: «Ja, det mener jeg. Homofili er en ren og klar demonbesettelse. Ingen annen enn Satan kan føre mennesker inn i en slik handling. Tydeligere får jeg ikke blitt», sier Ludvigsen, og han har sannsynligvis rett i at det er vanskelig å bli tydeligere enn han er i denne uttalelsen.
I en liten bygd på Sørlandet står helbredelsesevangelist Svein Magne Pedersen i spissen for Misjonen Jesus Leger. Han har opparbeidet seg millioninntekter gjennom helbredelse over telefon. Han tjener gode penger på sine åndelige bedrifter, og det bibelske sitatet om at det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike, synes ikke å bekymre ham nevneverdig.
Griske predikanter på Visjon Norge
En annen sak som har rystet Norge i den senere tid, er dokumentaren om «pengepredikanten» Jan Kåre Hanvold på NRK Brennpunkt i oktober 2016. Dokumentaren viser hvordan Hanvold, som blant annet driver den kristne TV-kanalen Visjon Norge, siden 2001 har samlet inn 1 milliard kroner. Disse pengene skal angivelig ha gått til gode formål som hjelpearbeid og misjonering, men dokumentaren mener å avsløre at Hanvold selv er styrtrik og har eiendommer for millionbeløp. Bokføringen hans virker kreativ, og det viser seg at denne mannen som regel sitter på begge sider av bordet, noe som gjør ham i stand til å ta ut millioner i ytelse. Han opptrer som både utleier og leietaker, arbeidsgiver og arbeidstaker i en og samme sak, og på den måten kan man sørge for å ha full kontroll på pengene som strømmer inn fra publikum som ser på Visjon Norge.
Det er vanskelig å vurdere de faktiske forholdene i saken, men man trenger ikke være noen spesielt god menneskekjenner for å se at Hanvold fremstår som både manipulerende og grisk. Forestillingene på Visjon Norge er usmakelige, fordi de fremstår som et eneste stort innsamlingsprosjekt fundert på hyklerske premisser. Det er tydelig at de som ser på, blir lovet et bedre liv, Guds nåde og en plass i himmelrike, men at disse godene er betinget av hvor mye penger de gir. Ofte er det de som har minst og lever i vanskelig kår, som gir mest til denne mangemillionæren. I et skamløst klipp fra sendingene på Visjon Norge kan man høre den grådige pastoren synge en kristen sang hvor han lager egne vers underveis:
Over sjøen du ser
hvor Genesaret ler
og der du hilses med Jesus om bord.
Så kjære venn, løs nå lommeboka di,
ja, løs nå bankkontoen din,
la det flyte inn i Guds rike – Hans herlighet!
Så skal du se at det lønner seg å så i tro,
og da skal du få oppleve guddommelig økonomi. Så løs nå båten fra land,
ja, han vil ta deg i havn
og gå på vannet i tro på hans ord.
Så løs nå lommeboka, mann,
så løs nå kontoen di, søster,
så skal du se at Gud vil fylle den opp,
for Gud har lovet at den som gir skal få.
Denne teksten er noe Hanvold synger, mens medhjelperne i studio ler hjertelig og klapper takten. Hele seansen ligner på en innsamlingsaksjon hvor Jan Hanvold ber til Gud og takker for at Han lar sine finansengler virke i Visjon Norge. I neste setning setter han de såkalte finansenglene opp mot Mammons engler, som visstnok forsøker å holde pengene tilbake. Mammon er et ord som brukes i Bibelen for å beskrive jordisk gods eller en tankegang som setter materiell rikdom høyt, og Hanvold poengterer at en gnien seer sannsynligvis er infisert av Mammon, og dermed kommer uheldig ut i det guddommelige regnskapet. I et annet klipp sier han rett ut at gniere havner i Helvete. Hanvold selger billetter til et godt liv på vegne av Gud, og denne businessen gjør ham styrtrik.
Hele seansen fortsetter pinlig lenge, og den gjentakende oppfordringen om at publikum skal overføre alle sine økonomiske midler «inn i Guds rike», er så vemmelig at jeg ikke klarte å se hele klippet. Hanvold blir et smertefullt eksempel på menneskelig lavmål, og hans utnyttelse av de svakeste forkledd i jesusretorikk er så forskrudd at man ikke vet hvordan man skal reagere. Det er omtrent den samme følelsen man får når man ser Donald Trump lire av seg uttalelser som kan klassifiseres som rasisme og kvinnediskriminering, mens han blottlegger sin narsissisme og lyver for en hel verden uten å blunke. Under valgkampen sa Trump at han kan gå ut på gata og skyte en tilfeldig person uten å miste en eneste velger. På samme måte vet nok Hanvold at han kan være så skamløs han bare vil, og likevel kommer trofaste og velmenende kristne til å gi bort alt de har til Hanvolds imperium. Dette rangerer høyt på listen over ting som gjør meg inderlig frustrert og forbanna. Heldigvis ser jeg at mange av mine kristne venner reagerer på samme måte. For dem er det kanskje enda mer tragisk, fordi Hanvold sverter deres livssyn, oppfyller folks fordommer og sannsynligvis skremmer folk vekk fra kristen tro.
Alle disse menneskene taler Guds ord i en eller annen fasong, og noen av dem begår både moralske og etiske overtramp, men igjen er det misvisende å anta at de religiøse overbevisningene henger sammen med ugjerningene, samtidig som man gang på gang legger merke til at religion heller ikke stanser disse menneskene i sine illgjerninger.
Jeg blir altså fremdeles litt forbanna i møte med enkelte elementer innenfor kristen tro, selv om mye av mitt prosjekt handlet om å overse de billige ateist-poengene og bli litt mer ydmyk ovenfor troen på noe som er større enn oss selv. Jeg tror jeg har klart det, men pengepredikantene står fortsatt høyt på min liste over ting jeg misliker VELDIG.
I andre del av denne episoden av SinnSyn får du et klipp fra podcasten som heter «Pastoren og Psykologen». Her diskuterer jeg med min gode venn og meningsmotstander, pastor Rune Tobiassen, og mitt poeng er blant annet at troen på en personifisert Gud og en bokstavlig fortolkning av bibelen er skadelig, og nettopp det som gir rom for mennesker som Jan Hanvold. En del av denne diskusjonen kan virke litt malplassert dersom du ikke har hørt forrige episode av SinnSyn som het «Psykisk og åndelig helse». Her fikk du første del av den diskusjonen som fortsetter her. Hvis du ikke har hørt den, går det helt fint, men det er mulig at sammenhengene blir litt tydeligere dersom du hører forrige episode først.
Deler av denne teksten er tatt ut fra “Psykologens journal“. Det er en bok hvor jeg får utløp for alle mine religionskritiske tilbøyeligheter i møte med kristenfolket. Det er også en bok hvor psykologi, filosofi og teologi møtes til debatt og en gjennomgang av livets mest sentrale spørsmål: Hva er meningen? Hva skjer når vi dør? Hva kjennetegner et godt menneske? Hvordan lever vi på best mulig måte? Er du mer interessert i menneskets psykologiske og eksistensielle grunnvilkår, så håper jeg at du klikker deg inn på linken her og anskaffer deg boken til garantert best pris med gratis frakt og rask levering.
Av Sondre Risholm Liverød
Psykologspesialist
WebPsykologen.no & SinnSyn
