Jeg mener at en del mennesker, kanskje til og med «folk flest», har ett slags «psykisk» hovedproblem som ligger til grunn for enormt mange psykiske plager og mentale lidelser. Det dreier seg om en tendens til å måle vår egen verdi som mennesker opp mot noen få, tilfeldig utvalgte parametre. Vi lærer å forstå oss selv, som mer eller mindre verdige mennesker, avhengig av vårt talent i fotball, karakterer på skolen, sosial kapital, karriere, utseende, muskelstyrke eller en annen random attributt ved våre kompliserte eksistens. De fleste har funnet seg sin favoritt målestokk, ofte diktert av andres meninger tidligere i livet, og så leser vi av vår egen verdi som menneske på den målestokken vi har valgt oss. Når vi mister plassen på 1. laget, gjør det dårlig på en prøve eller lander færre kontrakter enn i fjord på jobb, degraderer vi oss selv og smører en psykisk masse av lav selvfølelse over hele vårt indre liv. Dette er en tragisk misforståelse av egenverdi.
Jeg heier på teoretikere som Howard Gardner som skrev boken «frames of mind», hvor han påstår at mennesket er utstyrt med et konglomerat av ulike intelligenser, talenter og potensialer. Når du måler ett menneske, må du baserer deg på en skala bestående av hundrevis av utviklingslinjer. Noen er svært talentfulle i fotball og høyt utviklet på den motoriske skalaen, mens de ligger litt lavere på sosial kompetanse, er imidlertid gjennomsnittlig emosjonelt intelligent, har en utrolig hukommelse med hensyn til tall, men er uinteressert i filosofiske spørsmål og mer opptatt av det man kan ta og føle på fremfor abstrakt tankevirksomhet.
Vi er sammensatt av enorme mengder egenskaper og tilbøyeligheter, og på noen områder er vi høyt utviklet, mens på andre områder ligger vi lavere. Vi kan velge å utvikle oss på noen parametre som ligger litt under gjennomsnittet, eller vi kan gå for en spesialisering hvor vi bruker mest mulig tid på å perfeksjonere vår evne til å spille sjakk, som nok et tilfeldig eksempel. Når vi tror at det å mislykkes på ett område, reduserer vår verdi som menneske, er det som å tenke at havet mister vesentlig vannstand dersom vi fyller en bøtte med vann og tar den med oss hjem. Havet er like fullt et hav selv om vi har fjernet 10 liter vann. Det spiller med andre ord ingen rolle, akkurat som tilfeldige fiaskoer ikke bør få noen videre tyngde på den samlede verdien vi anser at vi har som person. Hvilken standard eller standarder vi opererer etter når vi vurderer oss selv, er på en måte helt tilfeldig, men på en annen måte diktert av hvilke standarder som stod høyt i kurs blant de menneskene vi vokste opp sammen med.
Jeg møter daglig mennesker som tviholder på en snever forståelse av egen verdi som menneske, og når denne verdien er lav, lever de et stusselig liv. At mennesker kan være så nedlatende overfor seg selv, så kritiske, ensporede og fordømmende, er katastrofalt. Det finnes også de som har ensporede fortolkninger av seg selv med motsatt fortegn. De anser seg selv som fortreffelige på alle mulige måter, noe som også ligger litt langt unna et mer nyansert perspektiv. Å tenke alt for høye tanke om seg selv, er imidlertid ikke det man pleier å gå til psykolog med, derfor er jeg mer vant til å møte mennesker som har en indre sersjant som forteller dem hvor verdiløse de er på daglig basis.
Mentalt treningsstudio
Ellers vil jeg takke deg for at du hørte På SinnSyn. Vil du ha mer materiale enn det du finner her på den åpne podcasten, eller i sosiale medier, kan du tegne et eksklusivt abonnement på mitt mentale treningsstudio. Det gjør du ved å gå inn på https://www.patreon.com/sinnsyn. Min Patreon konto er en side for deg som finner verdi her på SinnSyn og ønsker å støtte prosjektet med en liten sum i måneden. Det er tid- og kostnadskrevende på drive denne podcasten, men for tiden for jeg ekstra ressurser fra mange av dere som støtter prosjektet på Patreon. Det setter jeg utrolig stor pris på, og dere skal vite at det er dere som holder hjula i gang her på podcasten uke etter uke. Uten noe bidrag fra dere lyttere, hadde jeg ikke hatt kapasitet til å drifte podcasten så aktivt. Men jeg elsker å gjøre dette, og er derfor utrolig takknemlig for alle dere som er mine trofaste Patreon Supportere. Som takk for støtten, får alle supportere et abonnement med ganske mye ekstramateriale fra meg og SinnSyn. Det vil si lydbøker, ekstra episoder av SinnSyn, mentale øvelser, videoforedrag og intervjuer med mere. For deg som ikke har økonomiske muligheter til å støtte prosjektet, er det helt i orden. Målet mitt er å spre interesse og kunnskap om psykisk helse til så mange som mulig, og det skal ikke la seg begrense av økonomiske vanskeligheter. Derfor skal det meste av det som foregår på SinnSyn ligge åpent for alle som følger denne podcasten i sin podcast app, og ikke minst i de ulike sosiale kanalene. Av og til vil du få en episode av denne typen, som du finner i avspilleren øverst, gjerne på en lørdag, hvor jeg ønsker å samle noen shots av SinnSyn, og jeg håper dere opplever det som viktig bruk av tid, og ikke bare som digital tidtrøyte. Takk for følge og velkommen tilbake i en helt nye episode om kun noen få dager. På gjenhør!
