Den biopsykososiale forståelsesmodellen ble mye diskutert den første tiden etter at den ble lansert som et alternativ til den biomedisinske modellen for rundt 45 år siden. Den la vekt på å forstå sykdom helhetlig i lys av både biologiske, mentale og sosiale faktorer, men modellen er ikke blitt konkretisert og videreutviklet på noen systematisk måte. Jeg mener at det er uheldig. Alt for ofte tenker vi på psykiske utfordringer som avgrensede sykdommer. For meg er det noe som ikke stemmer med den forestillingen.
Psykiske plager er ikke sykdommer, med reaksjoner på et konglomerat av ulike faktorer som spiller inn på et mennesket i en bestemt situasjon. Hvis vi tenker at psykiske utfordringer er sykdommer, tenker vi ofte videre snevert om behandling og helbredelse. Man ser for seg at en «sykdom» kan helbredes med en bestemt metode. Slik er det som regel ikke når det kommer til vårt komplekse indre liv. Psykiske plager har i langt de fleste tilfeller et mangefasettert opphav hvor summen av erfaringer, tilfeldigheter, genetiske disposisjoner, økonomi, relasjoner, selvforståelse, holdninger, kosthold, mengden av fysisk aktivitet og så videre spiller inn i det totale bildet. Hvis vi skal gjenvinne god livskvalitet ved tilfeller av langvarig psykisk uhelse, må nok intervensjonene speile kompleksiteten i det aktuelle menneskelige problemkomplekset. Det vil si at et hvert menneske må forstås ut i fra så mange perspektiver som mulig, og to stykker med samme diagnose kan profittere på helt ulike behandlingsopplegg. Dette blir en del av tematikken i dagens episode, men jeg skal først og fremst snakke om våre grunnleggende følelser.
I hjertet av vårt psykiske maskineri har vi noen emosjonelle grunnleggende styringssystemer som suger til seg informasjon fra erfaringene vi gjør oss med livet og andre mennesker. På bakgrunn av dette vil vi utvikle et komplisert følelsesliv hvor vi ofte reagerer på automatikk uten at vi egentlig vurderer nye situasjoner. Det er derfor man sier at følelsene kan reagere på tvers av fornuften. Noen ganger er automatiske emosjonelle reaksjoner en fordel som hjelper oss å navigere i livet, mens andre ganger kan reaksjonene være i utakt med den aktuelle situasjonen. Eksempelvis kan man reagere med frykt i en ufarlig situasjon, og da kaller vi det angst. De disposisjonene som etableres i våre grunnleggende emosjonelle styringssystemer blir på sett og vis en slags bio-psyko-sosial grunnmur i måten vi tenker, føler og handler på i livet. Jeg kaller det grunnmuren i personligheten vår, og det er denne grunnmuren vi skal snakke mest om i dagens episode av SinnSyn.