I denne episoden skal jeg innlede med noen studier på depresjon, og deretter skal jeg reflektere litt ovr en spesiell depresjonsbehandling, nemlig behandling med psykoaktive stoffer som LSD, Ketamin, Psilocybin, Meskalin og så videre. Dette er stoffer som lenge har vært forbudt og assosiert med narkotika, men faktum er at disse stoffene har helt andre egenskaper enn mer giftige og avhengighetsskapende stoffer som heroin eller amfetamin.
Først noen stikkord om hva som kan hjelpe oss dersom vi har havnet i en mørk dal i et depressivt mentalt landskap.
Søvn og depresjon
Hvis du er for lenge opp på kvelden, kan det være avgjørende for depresjonsutvikling.
Forskning viser at hver gang søvnmidtpunktet inntraff en time tidligere, dempet det faren for depresjon med 23 prosent.
Det vil si at dersom man vanligvis legger seg klokka ett, for så å justere leggetiden til klokka tolv, har man redusert depresjonsfaren med 23 prosent. Om man derimot legger seg klokka elleve, har man dempet risikoen med cirka 40 prosent.
Mat og depresjon
Her var det en studie som samlet 67 deltakere med depresjon. Halvparten fikk profesjonell kostholdsveiledning, mens den andre halvparten fikk tilsvarende mengde oppfølging i form av sosial støtte. Sistnevnte fungerte som kontrollgruppe.
– Gruppa som endret kosten, gjorde helkorn, frukt, grønt, meieriprodukter, olivenolje og nøtter til fundamentet i kostholdet sitt. Slike matvarer skulles spises daglig. Ukentlig skulle de spise flere porsjoner kjøtt, fisk, egg, fjærkre og belgvekster. Inntaket av godteri, søte drikker, kjeks, fritert mat og prosessert kjøtt var begrenset til maks tre enheter i uka, forteller Zinöcker.
Så hvordan gikk det? Etter tolv uker, var 32 prosent i kostholdsgruppa friske fra depresjonen. Åtte prosent i kontrollgruppa oppnådde det samme.
En annen studie viste at deltakerne opplevde 45 prosent bedring i depresjon, etter å ha fulgt en middelhavsdiett i tre måneder.
– De spiste altså hel mat, matvarer som er så nær sin naturlige form som mulig. Ultraprosessert mat mangler mye av det kroppen trenger for å fungere som den skal, og tilfører i stedet stoffer med negativ effekt.
Ultraprosessert mat betyr ikke bare det vi typisk tenker på som «fast food». Det kan også være kan være posesupper, mellombarer, polarbrød, lettbrus, mange typer yoghurt og søtede frokostblandinger.
med andre ord er kosthold en avgjørende komponent i symptombilde som involverer depresjon, men sannsynligvis er dette en sentral komponent i de fleste psykiske plager. Likevel er det få som konsentrerer mye fokus på kosthold hos mennesker som søker hjelp i psykisk helsevern. Her har nok helsevesenet veldig mye å gå på. Non poliklinikker har ansatt en ernæringsfysiolog, men det er ikke standard for de fleste psykiatriske poliklinikker her til lands.
Depresjon gjennom livet
Det viser seg også at depresjon påvirker hjernen vår, og denne påvirkningen kan ha langsiktige konsekvenser. Blant annet er depresjon forbundet med en forhøyet risiko for demens.
Til sammen 15 000 personer deltok i studien, med et aldersspenn på 20 til 89 år.
Deltagerne ble sortert i tre kategorier – unge, middelaldrende, og eldre – og de ble testet for depressive symptomer via screening-verktøyet CESD-10. Det er en undersøkelse med ti spørsmål som tar for seg en persons symptombilde den siste uken.
13 prosent av de unge deltagerne viste tegn til moderat eller alvorlig depresjon, mens det samme gjaldt for 26 prosent av middelaldrende og 34 prosent av eldre deltagere. I tillegg var det tegn til kognitiv svikt hos 1277 deltagere.
Ved hjelp av statistiske analyser klarte forskerne å fremstille en modell som kunne forutsi den gjennomsnittlige deltagers kognitive utvikling gjennom livet. Ifølge denne modellen hadde eldre 73 prosent større sannsynlighet for å utvikle demens dersom de led av depresjon i ung voksen alder.
For de som hadde depresjon midt i livet, var sjansen for demens i alderdommen 43 prosent større.
Sammenhengen forble signifikant selv når forskerne kontrollerte for faktorer som kjønn, utdanningsnivå, kroppsvekt og røykevaner.
Depresjon og tid brukt utendørs
Vi vet også at sollys og opphold utendørs på dagtid er forbundet med bedre psykisk helse. Desto mer vi er inne, desto større risiko for depresjon.
Her kan man blant annet vise til en studie gjort med 400.000 briter. Forskerne hentet data og ulike helseopplysninger fra den britiske Biobanken. Deltakerne svarte videre spørsmål knyttet til humør, medisinbruk og hvor mye tid de brukte utendørs.
Britene i studien brukte i snitt 2,5 time ute i dagslys om dagen. Morgenfuglene oppga noe mer tid, mens natteravnene tilbrakte mer tid inne.
Studien tyder på at det å oppholde seg ute, når som helst mellom daggry og skumring, knyttes til mer tilfredshet ved livet og høyere livskvalitet. Hver ekstra time utendørs var forbundet med bedre humør, minsket risiko for å utvikle alvorlig depresjon og mindre bruk av antidepressiver.
Studien viste videre at deltakerne som tilbrakte mye tid utendørs, sov bedre, var mindre trøtte og syntes det var lettere å stå opp om morgenen.
Depresjon og grupper
Vi vet at isolasjon og ensomhet er blant de viktigste driverne i mange psykiske symptombilder. I tillegg er ensomhet forbundet med en rekke fysiske helseskader. Dermed gir det mening å tanke at behandling for depresjon bør involvere tiltak myntet på gruppetilhørighet.
Istedenfor å vektlegge folks enkeltstående psykiske helseplager tar behandlingen sikte på å styrke deres gruppetilhørighet – et grep som har vist seg å være virkningsfullt for å motvirke ensomhet og depresjon, særlig blant unge.
Når folk blir en del av en gruppe de i stor grad identifiserer seg med, kjenner de en opplevelse av tilhørighet og fellesskap. Vi ser at dette igjen har helt utrolige virkninger for deres mentale helse.
Sesjonene i seg selv fokuserer ikke på symptomene ved psykisk lidelse, men vi ser allikevel klare forbedringer i deltagernes mentale helse i opptil et år etter behandling, sier Cruwys som altså står bak et tiltak myntet på å integrere ungdommer i fellesskap som et svar på isolasjon og økt ensomhet under pandemien.
Forbedringene som deltagerne meldte om, var sammenlignbare med forbedringene fra kognitiv adferdsterapi – en behandlingsform som ansees som «gullstandarden» for behandling av depresjon blant unge mennesker, ifølge forskerne. Deprimerte mennesker blir ofte passive og trekker seg unna samvær med andre mennesker. Jo mindre du gjør, jo trettere og mindre motivert kan du bli.
Det er med andre ord en rekke tiltak man kan iverksette for å forebygge eller avhjelpe egne depressive tendenser. Mot slutten av denne episoden skal jeg også se på behandling med psykoaktive stoffer. Ikke nødvendigvis fordi det er noe man bør prøve, men fordi virkningen av disse stoffene kan kaste nytt lys over menneskets mentale liv og muligheter for vekst og utvikling, eksempelvis gjennom meditasjon og pusteøvelser.
Velkommen til en ny episode her på SinnSyn!
Vi du høre mer om psykedelika, kan du høre en hel episode om denne tematikken på min Patreon-konto. Her kan du gå til episode #78 – Nøkkelen til bevissthetens mysterier.
