#418 – Nerver i høyspenn

Angst er en samlebetegnelse på et symptom hvor vi reagerer med alarmberedskap av årsaker vi enten ikke kjenner, eller årsaker som egentlig er ufarlige.

I dag skal jeg snakke om angst i ulike fasonger. Noen lever med internaliserte standarder som er ubalanserte og urealistiske. Vi lever med noen krav, påbud og formaninger som gjør livet anstrengende og slitsomt. Hvis vi ikke lever opp til standard, trues vår selvfølelse, og psyken reagerer med en form for angst i møte med trusler om tap av selvverd og selvfølelse. Det er mange måter å forstå angst på, og i denne episoden skal jeg innom flere.

Angst, nervøsitet, uro, anomie, bekymring, frykt, qualm og spenning er bare noen få synonymer og variasjoner på uttrykk man finner for menneskets alarmberedskap. Når vi reagerer med fare uten at det er hensiktsmessig, kaller vi det ofte for angst, og noen ganger betrakter vi det som en psykisk lidelse. Imidlertid kan det hende at frykt-responsen er ganske treffende, men at vi ikke helt forstår hva vi reagerer på. I slike tilfeller må vi ned i det ubevisste fordi det muligens er derfra vi opplever et trusselbilde som kommer til overflaten som et symptom.

Mennesket er selvbevisst, og av den grunn har vi til en viss grad mulighet til å lodde dybden i oss selv, med det vi finner, må fortolkes. Det vil si at vi kan innta ulike perspektiver på oss selv. Vi kan også forestille oss hvordan andre mennesker bedømmer oss. En underfasett i menneskers tilbøyeligheter til nevrotisisme, altså tendensen til å bekymre seg og genererer negative følelser, handler om å være overdrevent selvbevisst i møte med andre. Istedenfor å delta på en uanstrengt måte i samhandling, blir man oppslukt av bekymringer og uro for hvordan man oppfattes av andre. Her ligger også kimen til enkelte former for sosial angst. Hjernen er full av automatiske responser, og hvordan vi tolker disse responsene er avgjørende for vår selvforståelse og reaksjonsmønster. Hvis vi tolker nervøsitet som en normal respons på en krevende situasjon, er det kanskje mer treffende enn å tolke nervøsitet som et symptom på en psykisk plage i angst-spekteret. Kognitiv terapi handler om å kaste mer lys over hvordan vi fortolker hjernens operasjoner. Hva slags tanker dukker opp på automatikk? Hva forteller de oss? Er de hensiktsmessige? Reflekterer de situasjonen på en god måte? Og hvilke følelser ledsager nettopp denne typen fortolkninger.

Når hjernen reagerer med frykt, selv om det ikke er fare på ferde, vil kroppen likevel legge om til alarmberedskapsmodus. Da er det vanskelig å tenke klart, vanskelig å innse at man er redd uten grunn, og dermed vanskelig å regulere seg selv ned. Dersom vi klarer å være mer bevisst til stede i hjernens automatiske prosesser, kan vi oppdage når hjernen blander fortid med nåtid eller genererer angstprovoserende tanker og konklusjoner uten grunn. Dersom vi klarer å hvile som en observatør til dette, og ikke bli fanget av frykten, har vi kurert oss selv for det som kalles angst. Det er mange ulike behandlingsformer for angst. Man kan eksponeres for det man er redd for, og på den måten avlære hjernen malplasserte frykt-responser. Man kan også være mer bevisst til stede i hjernens prosesser, og det er nok den beste og mest gjennomgripende strategien. Men hvordan gjør man det? Hjernen henfaller til såkalt default mode network når vi ikke aktivt konsentrerer oss. Hvis våre automatiske responser i dette nettverket er preget av engstelse og signalangst, kan vi komme inn i et spor hvor angsten dukker opp som en bivirkning av hjernens automatiske prosesser. Her er det bevisstgjørende strategier som kognitiv terapi og meditasjon som viser sg å ha best effekt, noe jeg skal innom senere i dagens episode.

Kanskje kan vi også forstå angst som en type avhengighet, altså en strategi vi henfaller til for å unngå ubehag. Hvis det dukker opp en ubehagelig følelse, kan det virke forløsende å håndtere følelsen ved å bekymre seg. Vi begynner å gruble og tror at dette avhjelper angsten, men egentlig er det en praksis som forsterker angst. Akkurat som mye alkohol kan dempe sosial angst, men gir oss tilsvarende mer angst på lengre sikt, fungerer grubling som en nærmest automatisk atferd som dukker opp for å lindre en følelse umiddelbart, mens strategien egentlig ødelegger for oss på lengre sikt.

Da er jeg klar for en time med et dypdykk i angstens vesen, og jeg håper at du vil være med. Velkommen til en ny episode av SinnSyn.

Jeg har også laget en egen episode om angst på min patreon-konto. Som abonnent av SinnSyn får du tilgang til masse ekstra episoder av SinnSyn, videoforedrag, bøkene mine som lydbøker, meditasjonsveiledning og mye mer. Hvis du melder deg inn nå for å dykke videre ned i angstens mørke dyp, kan du bla deg frem i premium-katalogen på Patreon og finne episode #70 – Ulike forståelser av ANGST. Takk for at du hører på SinnSyn, og velkommen til mer SinnSyn på Patreon.

 

Sondre Risholm Liverød er psykolog og spesialist i klinisk voksenpsykologi. Han jobber som terapeut og teamleder ved en poliklinikk for gruppepsykoterapi ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Han driver nettmagasinene WebPsykologen.no og Psykolog.com, som sikter på å formidle psykologi på en anvendelig måte gjennom artikler og videoforedrag. Han underviser i utviklingspsykologi ved Universitetet i Agder. I 2016 ga han ut boken «Selvfølelsens psykologi», og i 2017 kom boken «Jeg, meg selv og selvbildet». I 2018 ble «Psykologens journal» publisert på Cappelen Damm. Denne boken beskriver psykologens møte med livets store spørsmål. I regi av WebPsykologen.no har Sondre også en podcast som heter SinnSyn. Her publiserer han ukentlige foredrag og samtaler om psykologi, filosofi og livssyn. I forbindelse med «Psykologens journal» har Sondre hatt mange samtaler med Pastor Rune Tobiassen. En del av disse samtalene er spilt inn på en podcast som heter «Pastoren & Psykologen». Alle podcastene er tilgjengelige på WebPsykologen.no, iTunes og en del andre plattformer. På YouTube har WebPsykologen en egen kanal hvor Sondre har publisert over 100 videoer. Ønsker du å følge aktiviteten, er det fortrinnsvis WebPsykologens Facebook-side som holder deg oppdatert.